Lekebutikk kjemper mot Trump i Høyesterett

Onsdag starter Høyesteretts behandling av Donald Trumps tollsatser.

Rundt ti småbedrifter og et par delstater i USA har anklaget presidenten for å gå ut over sine fullmakter da han i april innførte toll mot en rekke av verdens land.

Trump mente det store underskuddet på handelsbalansen kunne ses på som en unntakstilstand.

Han mente derfor at han kunne innføre tollsatser verden over uten å få godkjenning av Kongressen.

Bedrifter har gått til sak

Amerikanske bedrifter som importerer varer fra utlandet, frykter tollen skal ødelegge for dem. Derfor har flere av dem gått rettens vei, og nå skal Høyesterett vurdere om det Trump gjorde var lov.

Learning Resources selger leketøy barn skal lære av. Familiebedriften i Chicago ble startet av moren til Rick Woldenberg.

Han sier de nå har brukt flere millioner dollar på advokatutgifter, men at det er en nødvendig kostnad. Han sier det ikke er for alle, det han nå gjør.

– Hundretusenvis av bedrifter i USA er i lignende situasjon som oss, men så vidt jeg vet, er jeg den eneste personen i USA – et land med 300 millioner innbyggere – som har valgt å gå til sak med egne midler, sier han til Reuters.

Et advokatbyrå jobber også gratis for flere andre saksøkere.

Tollen vil koste bedriften 14 millioner dollar i år. Det er sju ganger så mye som de betalte i toll i fjor, ifølge Woldenberg.

Selskapet har 500 ansatte. Planen var å utvide lageret, og ansette 30 personer til, men nå er dette lagt på is.

Onsdag møter han i Høyesterett sammen med flere andre bedriftseiere. Trump har sagt han ikke vil møte personlig fordi han ikke vil ha fokus på seg selv men nasjonen.

Trumps toll har rammet små- og mellomstore bedrifter spesielt hardt fordi de ikke har samme fleksibilitet som store selskaper, sier John Horn, professor ved Washington University i St. Louis, ifølge Reuters.

Det blir beskrevet som det hittil viktigste slaget i Trumps tollkrig.

Trump sier et tap vil binde hendene hans i forhandlinger med andre land og svekke nasjonal sikkerhet.

Forfatter og USA-kjenner Jan Arild Snoen sier det er veldig usikkert hva Høyesterett lander på.

– Det har vært en tendens til at de lener seg i hans retning. Altså å gi presidentembetet større spillerom. Men de som virkelig er eksperter på dette, er delt omtrent på midten, sier Snoen til NRK.

Det kan ta flere måneder før Høyesterett kommer med sin avgjørelse.

Upopulær toll

Trumps tollpolitikk er nå svært upopulær i USA, viser flere undersøkelser som Snoen har referert til på Substack.

I en undersøkelse i Washington Post svarer 64 prosent at de er imot Trumps tollpolitikk, mens 34 svarer at de støtter den.

– Et klart flertall av amerikanerne er imot denne handelskrigen. Det er av områdene der Trump scorer dårligst.

– Men han varslet dette under valgkampen, og vant?

– Ja. Dette er en av de få tingene han har ment konsistent over 40 år. Men grunnen til at opinionen er der den er, er at de merker det i form av høyere priser. De aksepterer den forklaringen som demokratene gir, at tollen er med på å øke prisene i USA, svarer Snoen.

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO er ikke overrasket over at tollpolitikken er upopulær blant folk.

– Det er litt sånn «it's the economy stupid». Hvis folk føler at de har dårlig råd, så er det ganske grunnleggende. Og det er tilstrekkelig mange som sier at dette kan knyttes til tollpolitikken, sier Dørum.

I en spørreundersøkelse for CNN svarer 72 prosent at de mener økonomien i USA er i en dårlig tilstand.

Hvem betaler?

Toll på importerte varer kan betales av eksportøren, ved at de må senke sine priser, av amerikanske importører, ved at de reduserer sin fortjeneste, eller av forbrukerne gjennom høyere priser.

Trump har sagt at utenlandske bedrifter skal betale tollen, men flere analyser viser at det meste betales av amerikanerne.

Ifølge investeringsbanken Goldman Sachs er det amerikanske importører og forbrukere som betaler det aller meste av tollen.

The Budget Lab ved Yale-universitetet og investeringsbanken Piper Sandler har lignende tall.

Øystein Dørum sier analysene må ta mange forbehold, men at det sentrale hos alle er at dette er en regning som deles.

Anslagene varierer, men hovedbildet er at dette betales av amerikanere.

– Det vil si at det i all hovedsak er en skatt som legges på amerikanske forbrukere, mener Snoen.

Han sier det fører til mer penger til den amerikanske statskassen. Men det reduserer ikke USAs handelsunderskudd, ifølge Snoen.