Liams kamp

4 hours ago 7

Vinden er bitende kald, og kvikksølvet kryper ned mot minus ti, da lille Liam og faren hans Adrian Conejo svinger inn i oppkjørselen utenfor huset i utkanten av Minneapolis.

Så kommer sjokket. Brått og brutalt.

– Åtte bevæpnede og maskerte menn omringer plutselig bilen, drar meg ut og setter på meg håndjern. Alle mine tanker gikk til guttungen min i baksetet, forteller Liams far til VG.

Agentene fra migrantpolitiet ICE overtaler vettskremte Liam (5) til å komme ut av bilen.

Så fører de ham frem til huset og ber ham banke på.

Men ingen svarer.

Moren Pamela Ramos ser hva som foregår gjennom vinduet.

Hun åpner ikke døren.

I stedet blir hun fortvilt vitne til at sønnen, med blå kaninlue på hodet og førskolesekk på ryggen, blir ført vekk i ICE-agentenes bil sammen med faren.

Hendelsen blir dokumentert av aktivister – og skal snart få oppmerksomhet over hele verden.

– Liam er fortsatt veldig preget av det som skjedde. Gutten min har forandret seg helt, forteller moren.

Men hvorfor åpnet hun ikke døren? Og hva har familien gått gjennom siden?

Familien og dens støttespillere hevder ICE-agentene brukte Liam som agn for å lokke moren ut av huset, slik at de kunne pågripe henne også.

Visepresident JD Vance har sagt at Liam ikke var den ICE var ute etter, men ble tatt med fordi moren nektet å åpne.

Myndighetene har også hevdet at faren forsøkte å etterlate ham.

Begge deler avvises av foreldrene.

– Jeg visste at vår andre sønn var på vei hjem fra skolen. Om jeg også hadde blitt tatt av ICE, så ville han ha kommet hjem til tomt hus. Jeg måtte la Liam dra med faren sin, forteller Pamela.

– Jeg ble påført håndjern i det øyeblikket jeg kom ut av bilen. Jeg forsøkte ikke å forlate Liam, og det ville jeg aldri ha gjort, sier Adrian.

Myndighetene i USA sa at Adrian var en «ulovlig innvandrer», og at pågripelsen dermed var berettiget.

Hans advokat, Danielle Molliver, er uenig.

– Denne familien fulgte regelverket. De gjennomførte en svært farlig reise fra Equador til Mexico, der de søkte asyl til USA og ventet til de fikk krysse grensen på lovlig vis. Deres asylsøknad var fortsatt under behandling da faren og Liam ble tatt, sier hun.

Adrian og Liam ble raskt sendt ut av delstaten Minnesota, som ligger helt nord i USA, til Texas på motsatt side av landet.

Der ble de holdt i en familieleir for pågrepne migranter. Demonstranter strømmet til for å støtte Liam.

Pågripelsen av Liam skjedde på et tidspunkt da Trump-administrasjonens aksjon for å pågripe og deportere migranter i delstaten Minnesota, «Operation Metro Surge», var inne i sin syvende uke.

ICE-aksjonen splittet USA og dominerte nyhetsbildet.

Og snart skulle den lille guttens skjebne veves sammen med mer kaos og tragedie i Minneapolis.

Kun halvannen uke før Liam ble tatt av ICE, ble den amerikanske statsborgeren Renee Good skutt og drept da hun protesterte mot ICE-aksjonen.

Fire dager etter at Liam ble pågrepet, ble Alex Pretti, også han en amerikansk statsborger, skutt og drept da han aksjonerte mot migrantpolitiet.

Da eksploderte det i voldsomme protester.

Midt i det politisk betente kaoset som preget Minneapolis, ble lille Liams sak et symbol på motstanden mot Trumps innvandringspolitikk.

I slutten av januar ble ICE-operasjonen tonet ned, etter trefninger mellom politi og demonstranter.

En av hovedgrunnene til at president Donald Trump vant valget i 2024 var løfter om å stenge grensen og utføre en massedeportasjon av migranter.

Etter drapene på de to amerikanske statsborgerne, og pågripelsen av Liam, endret synet på Trumps politikk seg, og et klart flertall mener det gikk for langt.

Det uttalte målet for ICE var å pågripe migranter med kriminelle rulleblad.

I Los Angeles, New York og Chicago har VG dokumentert at det raskt endret seg til at alle migranter med uavklart oppholdstillatelse risikerte pågripelse.

ICE-operasjonen er ikke over – fortsatt pågripes migranter daglig, selv om nye tall viser en nedgang på 12 prosent.

Mens Adrian og Liam ble holdt i interneringsleiren, forsøkte Pamela å berolige storebror Tadeo (13) i Minneapolis.

– Det var veldig vondt å komme hjem den dagen, med pappa og lillebror borte, sier Tadeo stille og titter ned.

Pamela forteller at hun ble så stresset at hun fikk en blødning fra underlivet, og nesten mistet fosteret hun bærer på.

Hun er åtte måneder gravid da VG treffer henne.

Pappa Adrian forteller at han først trodde de ble fraktet rett hjem til Equador da de ble satt på flyet til Texas.

– Det var veldig vanskelig, fordi vi fikk ingen informasjon og ante ikke hva som ville skje med familien vår, forteller han.

– I interneringsleiren ble Liam syk av maten. Alle rundt oss var fortvilet. Det var tøft for alle barn som var der.

Etter tretten dager som pågrepne, ble far og sønn løslatt, etter at en føderal dommer grep inn.

De ble hentet av de demokratiske politikerne Ilhan Omar og Joaquin Castro.

Liam vil helst ikke snakke om det som skjedde, men nikker da VG spør om han visste hva «la migra» (det migranter kaller ICE) var.

– Jeg var redd og skjønte ikke hva som skjedde. Jeg vet at «la migra» vil ta oss, men vet ikke hvorfor, stotrer han sakt frem.

– Nå vil jeg ikke si mer, sier han plutselig, og heller en boks med tegnestifter utover bordet for å vise at han mener alvor.

Liam er mye mørk i blikket i løpet av de tre timene vi tilbringer med familien.

– Gutten min forandret seg helt. Han var så blid og utadvendt. Nå blir han ofte sint og frustrert, eller redd og engstelig. Han spør meg: «mamma, hvorfor er jeg slik», forteller Pamela.

Gjennom skolen får han hjelp hos en psykolog.

– Hun sier at han vil lære seg å leve med minnene, men aldri glemme det, sier moren.

Først da vi foreslår å ta resten av intervjuet ute, så Liam kan leke litt, kommer smilet hans tilbake.

Totalt skal over 6,200 mindreårige ha blitt pågrepet av ICE siden Trump kom til makten. En tidobling fra da Joe Biden var persident, ifølge The Marshall Project.

Det som skiller Liams sak ut er hvor ung han var, måten han ble tatt på – og at det ble dokumentert med bilder.

Zena Stenvik, inspektør ved Columbia Heights Public Schools, opplevde at fire mindreårige elever ble pågrepet av ICE i løpet av noen få dager.

– ICE-agentene kjørte opp og ned i gatene rundt skolene våre på jakt etter latinos. De var bevæpnet, maskert, kledd i kamuflasje og kjørte sorte biler med sotede ruter. Vi følte at vi var beleiret, sier Stenvik.

Hun og de andre ansatte i skolekretsen svarte med å gå inn i det hun kaller «mama bear mode», for å beskytte elevene slik en bjørnebinne beskytter sine unger.

– Vi kjørte utsatte elever til og fra skolen. Vi varslet hverandre, og rykket ut der noe skjedde. Samfunnet vårt ble traumatisert, men stod samtidig sterkere sammen enn noensinne, forteller Stenvik.

– Trump sa at de skulle ta de verste kriminelle og sende dem ut. Det hadde jeg ikke protestert mot. Men at ICE kunne pågripe et barn fra en familie som hadde fulgt spillereglene, som hadde søkt asyl og dermed var her lovlig, er uforståelig, fortsetter hun.

Men hadde familien egentlig lov til å være i USA?

Liam og familien bodde på gaten i Mexico og ventet på å krysse grensen til USA på lovlig vis.

De brukte en spesiell ordning kalt CPB-One, som åpnet for at migranter kunne registrere seg og gjennomføre en bakgrunnssjekk mens de var i Mexico, og så få søke asyl og krysse grensen.

Ordningen ble innført av tidligere president Joe Biden i januar 2023 og skrotet av president Donald Trump i fjor.

I USA har hver nye president større fullmakter til å endre asyllovgivningen og gi nye regler tilbakevirkende kraft enn det som er vanlig i Europa, forklarer Julia Decker i Immigrant Law Center of Minnesota.

– Trump snur opp ned på de gjeldene reglene i mye større omfang enn tidligere presidenter, sier hun.

Å håndheve asyl- og innvandringspolitikken er særlig krevende i en føderasjon som USA. Hver av de 50 delstatene har ulike regelverk knyttet til migrasjon.

– Under ICE-aksjonen her i Minneapolis ble pågrepne sendt med rekordfart til Texas, der reglene for internering av migranter er annerledes, forklarer advokaten.

Det best kjente eksempelet i USA er at Trump har fjernet «midlertidig beskyttelsesstatus» for flyktninger fra Venezuela og Haiti, noe Biden hadde gitt flere hundretusener.

– Det Trump ikke kan fjerne er retten til å komme til USA og søke asyl her, påpeker Decker.

Men også det er en sannhet med modifikasjoner.

USA har tatt hovedpunktene i FNs Flyktningkonvensjon inn i landets egen lovgivning, men ikke alt. Og de amerikanske tolkningene er mer politisk styrt enn det som er vanlig i Europa.

Det som er sikkert, er at Liam og familiens asylsak var uavklart da de ble pågrepet, og at Liams far ikke har begått kriminelle forhold i USA.

ICE hadde ikke rettslig tillatelse til å ta seg inn i huset, det var derfor de slo til i oppkjørselen og sendte Liam for å banke på døren.

Immigrasjonsmyndighetene har anket domsslutningen som førte til at Liam og faren ble løslatt fra interneringsleiren. Det betyr at familien risikerer å bli pågrepet på nytt.

Og noen uker etter at Liam kom hjem, har familien fått et nedslående budskap fra sine advokater.

Asylsøknaden deres har fått avslag i første instans. Også den beslutningen er anket, og vil bli vurdert på nytt.

Familien har søkt asyl med grunnlag i at Adrian tilhører en minoritetsgruppe med urfolksbakgrunn, og var blitt truet og forsøkt utpresset.

Men om de får asyl med dagens politikk i USA, er usikkert, vedgår familiens advokat Danielle Molliver.

– Vi frykter at familien sendes ut før Pamela rekker å føde, sier advokaten.

Retten til amerikansk statsborgerskap dersom man er født i USA, er også noe Trump ønsker å fjerne.

– Mitt eneste ønske for dette barnet, og for Liam og Tadeo, er at de får vokse opp et sted der de er trygge, velkomne og får muligheter, sier Pamela og stryker på magen.

Liam og Tadeo skal få en lillebror.

Hva som så vil skje, vet ingen.

Hva liker Liam og storebror Tadeo best i USA? Det er lett å svare på:

– Pizza og nye venner.