- Verdens største iranske eksilmiljø er splittet i synet på krigen i Iran.
- Mange iranere i Los Angeles håper fortsatt på regimefall. Andre frykter at USAs angrep bare styrker regimet.
- Trump har forlenget våpenhvilen med Iran.
Andre mener Trump allerede har tapt, og at det bare finnes en vinner.
Ikke noe annet sted i verden utenfor Iran bor det flere iranere enn i Los Angeles. Opptil én million iranere har gitt byen kallenavnet «Lille-Iran» eller «Teherangeles».
Da USA, sammen med Israel, bombet Iran og drepte landets øverste leder, ayatolla Khamenei, i februar, tok tusenvis av dem til gatene i full jubel.
Nylig truet president Donald Trump med nye angrep hvis det ikke ble en fredsavtale før fristen gikk ut. Tirsdag ombestemte han seg og forlenget våpenhvilen med Iran i stedet.
Nå kommer flere eksiliranere VG møter med en bønn.
– Vi vil ha flere bomber og håper på en bakkeinvasjon. Hvis USA avslutter krigen nå, vil tusenvis av iranere bli hengt av regimet og mange vil begå selvmord, sier Masha Noor (36).
Influenceren flyttet fra Iran til USA i 2019 og har de siste månedene blitt politisk aktiv.
Folk spør henne hvorfor hun vil sitt hjemland så vondt, sier hun. De forstår ikke hvorfor hun vil at USA skal bombe Iran.
– Men dette er en redningsaksjon, ikke en krig, mener Noor.
– Hvis det ender med en fredsavtale med regimet i stedet, var krigen verdt det? spør VG.
– Ja, det var fortsatt verdt det. For regimet er blitt svekket av USAs angrep, svarer hun.
USAs president Donald Trump lovet regimeskifte i Iran, stans av atomvåpenprogrammet og en rask slutt på krigen. Nå, nesten åtte uker etterpå, er ingen av målene oppnådd.
Tirsdag forlenget USA våpenhvilen med Iran på ubegrenset tid, i et forsøk på å få regimet, som ifølge Trump er blitt splittet, til forhandlingsbordet. «Trumps forlengelse betyr ingenting», svarte Iran, og hevdet Trump planla et overraskelsesangrep.
Konflikten handler nå mest om kontroll over Hormuzstredet, verdens viktigste oljetransportåre.
I det iranske nabolaget Westwood, vest i LA, går praten på persisk over den velfylte kafédisken med baklava.
Iskremsjappen har smaker som rosevann, safran og kardemomme, og i bokhandleren er alle bøker skrevet på persisk.
USA fikk en boom av iranere etter den iranske revolusjonen i 1979, da sjahen falt og ble erstattet av et presteregime ledet av ayatollaen.
De fleste iranere i LA er imot regimet. Men synet på krigen splitter dem dypt.
I Westwood henger det gamle iranske flagget med løven på butikkvinduene ved siden av bilder av sjahens sønn Reza Pahlavi (65), som bor i eksil i USA og som mange her håper at en dag skal bli Irans nye leder.
Forsvarsadvokaten Alaleh Kamran (60) tar oss imot på kontoret sitt. Neglene er lakket i grønt, hvitt og rødt, og på bokhyllen henger flagget med løven – en hyllest til landet hun bodde i til hun var tolv år.
Hun eier ingen MAGA-caps og har aldri stemt på Trump. Kamran sier hun misliker det meste presidenten gjør innenriks. Men utenriks synes hun at han «har baller».
– Trump er den eneste som kan angripe Iran, fordi han er en hjerteløs narsissist som ikke bryr seg om at liv går tapt, sier hun til VG.
Hun vokste opp i overklasse-Teheran, som datteren av en suksessfull jødisk importør. Kamran gikk på fransk skole med eget ballettstudio og kinosal. På fritiden spilte hun tennis i korte skjørt og sto på skateboard. Hver sommer dro hun på leirskole i Sveits og Frankrike.
– Livet i Teheran var fenomenalt. Vi levde et vestlig liv, akkurat som her.
– Så kom revolusjonen. Nå er alt borte.
Kamran husker hvordan Teherans gater sto i brann, og at sjahen til slutt snakket på radioen og annonserte sitt eget fall.
Kamrans familie flyktet, og siden har hun aldri vendt tilbake.
Noen av vennene som ble igjen, skal siden ha blitt torturert av myndighetene, sier hun.
60-åringen, som forsvarer korrupsjonssiktede i retten, sier hun ikke er naiv:
Hun tror ikke Trump er opptatt av å frigjøre det iranske folket fra undertrykkelse. Trumps mål med krigen er kontroll over Hormuzstredet og å strupe Kinas tilgang til billig olje, mener hun.
– Frigjøring av Iran er bare en bivirkning, sier Kamran.
– De som er imot krigen sier at angrepene bare fører til mer lidelse for folket og at regimet styrkes. Hva tenker du om det? spør VG.
– Det er menneskelig lidelse, ja – buhuhu. Jeg har levd lenge nok til å ha stirret ondskapen i øynene. Og jeg vet at man må møte ondskap med ondskap. Krig er den eneste løsningen. Trump gjør det Trump må, svarer Kamran.
I en annen del av LA, i Westlake, møter vi den iranske menneskerettighetsadvokaten Aida Ashouri (43), som kom til USA som fireåring. Noen av hennes første minner er lyden av bomber.
Nå stiller hun til valg for å bli LAs kommuneadvokat, og går hardt mot krigen. Det har kostet henne støtte blant sine egne.
– De fleste iranere i USA støtter ikke krigen, men mange her i «Teherangeles» er monarkister og støtter krigen, sier hun.
Ashouri mener USA og Israels angrep på Iran er en krigsforbrytelse.
– Iranerne som støtter krigen forstår ikke at de blir brukt av Trump. Han bryr seg ikke om dem. Han vil bare ha Iran fordi det er geopolitisk viktig. Hvis han brydde seg om iranere, ville han ikke innført sanksjoner mot Iran i årevis, som har ført til en økonomisk krise i landet.
Ashouri kaller det iranske regimet for «myndighetene», vil ikke si om hun støtter dem eller ikke, og synes det er mye demonisering av styret i Iran.
Da VG spør hva hun mener om at regimet skal ha stått bak en massakre av sitt eget folk, spør hun tilbake hvorfor vi «pusher den agendaen». Protestene i januar var ikke den reelle grunnen til at USA gikk til krig, mener hun.
– USA har sagt «bomb, bomb, bomb» i årevis. De har planlagt det lenge.
43-åringen forteller at hun ble ekstremt engstelig da Trump truet med å tilintetgjøre en hel sivilisasjon.
– Hvordan reagerte du da USA drepte ayatollaen?
– Jeg synes det er grusomt at USA dreper verdensledere. Det er bekymringsfullt. Bombing fører ingenting godt med seg, svarer Ashouri.
Ettersom ukene har gått, har flere iranere i USA endret mening om krigen.
Ved krigens start var de delt på midten. 49 prosent støttet krigen, mens 49 prosent var imot, viste en meningsmåling gjengitt av National Iranian American Council (NIAC).
Så stupte støtten.
Nå oppgir 66 prosent at de er imot krigen, mens kun 33 prosent fortsatt støtter den.
En av dem som har ombestemt seg, er Farshad Askari (42). Han var euforisk da ayatollaen ble drept.
– USAs intervensjon var det siste håpet. Jeg tenkte: «Herregud, nå skjer det. Dette er en katalysator for endring. Kanskje Trump har det som trengs», forteller Askari til VG da vi møter ham på en kafé i LA.
Han ble født i Iran, men har bodd mesteparten av livet i USA.
De siste ukene beskriver han som en berg-og-dal-bane av følelser. Fra glede og håp til sorg.
– Krigen var dårlig planlagt. Revolusjonsgarden var sterkere enn forventet, og Trump var feil mann for dette. Det som skulle bli en frigjøring, er blitt det motsatte. Nå vil USA forhandle med regimet. Trump legitimerer dem og styrker dem, mener Askari.
Han gruer seg til den dagen dette er over.
– Da blir det katastrofe for det iranske folket, for regimet vil være sterkere enn noen gang, sier 42-åringen.
– Var krigen verdt det? spør VG.
– Nei, det var ikke verdt det. Alle livene som gikk tapt på jenteskolen som USA bombet. Ikke noe regimebytte.
– Det har kostet mye, og Trumps såkalte frigjøring ender med å gjøre Iran til et verre sted.

1 day ago
9

.jpg)






English (US)