Listhaug advarer mot skjult milliardregning: – Blir et sjokk for folket

5 hours ago 1

Sylvi Listhaug tar et klimaoppgjør med Ap og Høyre. Hun krever svar om hvordan de skal finansiere 170 milliarder årlig til klimatiltak.
Frp mener frykter at klimamålene går ut over folk og næringsliv i Norge.
Arbeiderpartiet og Høyre avviser kritikkenog mener en ambisiøs klimapolitikk er nødvendig.
Klimaministeren sier det tvert imot er Frps poltikk som vil sette norske arbeidsplasser og industri i fare.

– Vi mener velgerne fortjener et svar både fra Høyre og Arbeiderpartiet: Hvor mye kommer dette til å koste, hvem skal betale, hvor skal man gjennomføre dette i praksis? Det blir et sjokk for folket, sier Frp-leder Sylvi Listhaug til VG, på ferga på vei mot Molde.

Stortingskandidat Tor Mikkel Wara stemmer i, på høyttaler på hennes telefon:

– Vi har spurt og spurt om kostnaden, men vi får ikke svar. Så enten vet de ikke hvor mye dette koster, eller så vil de ikke si det. Hva som er verst får man vurdere selv. Derfor har vi prøvd å regne det ut.

Tor Mikkel Wara

En av Frps tidligere justisministre, og nå stortingskandidat.

Det de refererer til, er kostnaden ved å nå klimamålet Norge har forpliktet seg i: Nemlig å redusere klimagassutslippene med minst 70–75 prosent i 2035 sammenlignet med 1990.

Målet har blitt vedtatt på Stortinget, og er innlemmet i Norges lover. Både Høyre og Arbeiderpartiet er enige om at det skal nås.

Frps konklusjon er: Ifølge et konservativt anslag, kommer det til å koste minst 170 milliarder kroner i året. Men de mener også det er sannsynlig at det vil koste langt mer.

Dette er Frps regnestykke

Norge skal redusere klimagassutslippene med minst 70–75 prosent i 2035 sammenlignet med 1990.

I 1990 var norske utslipp 50 millioner tonn. Et kutt på 70 prosent tilsvarer 35 millioner tonn årlig. Norge har så langt gjort tiltak som kuter 12 prosent av de årlige utslippene, det vil si. 6 millioner tonn i året. Det gjenstår altså 29 millioner tonn i året.

Frp har regnet på to alternativer til hva det kan koste, basert på ulike estimater av hvor dyrt det er å kutte et tonn CO₂:

Alternativ 1) I lovproposisjonen om klimamålet står det at marginalkostnaden anslås til 6 300–8 350 kroner per tonn (i 2022-kroner), inkludert godskriving av Norges deltagelse i EUs kvotesystem. Dersom marginalkostnaden hadde vært lagt til grunn for hele reduksjonen betyr det mellom 180 mrd. og 240 mrd. årlig.
Alternativ 2) SSB bruker i sine analyser at prisen for kutt er 2900-12.300 kroner per tonn, og et gjennomsnitt på 5080 kroner. Frp viser til at samfunnsøkonom Øystein Sjølie gjør det han kaller et forsiktig estimat på at gjennomsnittskostnad på tiltak i Norge blir 5000 kroner per tonn. Det vil gi en kostnad på 175 milliarder kroner i året, hvis man ganger det med 35 millioner tonn.

– Dette er ikke en festtale på et MDG-landsmøte. Dette er en lov som er vedtatt, da må man ta det på alvor og legge til grunn at de har tenkt til å nå det, sier Wara.

Arbeiderpartiet mener Frp driver med skremsel, vil avvikle norsk klimapolitikk og setter norske arbeidsplasser i spill.

Les mer om det, og hva Høyre svarer, lenger ned i saken.

– Forventer svar

I Frps regnestykke, går de ut fra en pris på 5000 kroner per tonn CO₂ som kuttes.

– Men hvis du tar prisen fra Vegvesenet som av en eller annen grunn skal blande planteolje inn i asfalten, så får du over 200 milliarder i året, sier Wara.

Listhaug ler.

– Vi har vist hvor vi vil kutte i motsetning til andre partier. Når du vedtar noe i stortinget ellers, skal du vite hva det koster. Derfor forventer vi nå noen svar på dette, både fra Høyre og Arbeiderpartiet, sier hun.

Hun ber dem enten være ærlige om at dette er et mål de ikke klarer å nå, eller komme med sitt regnestykke.

Mener ikke målet kan nås

Frp-lederen beskriver både klimamålet og kostnadene det kan få som «absurd».

– Alternativet er å droppe å nå disse klimamålene, og ikke kutte utslipp?

– Alternativet er at vi selvsagt tar i bruk fornuftige grep i klimapolitikken, særlig med å plante skog, og fortsette å få ned utslippene i trafikken der det er fornuftig å gjøre det, sier Listhaug.

– Hva vil dere gjøre med dette hvis dere får regjeringsmakt?

– Føre en realistisk klimapolitikk, stoppe monstersubsidiene, og begynne å ta de utslippskuttene som er fornuftig å gjøre, og ellers kjøpe kvoter.

– Så da kommer dere til å si at dette er et mål vi ikke kan nå?

– Ja, altså vi mener dette er et mål som du ikke kan nå uten å utøve stor skade på folk og bedrifter. Vi mente at dette målet ikke burde vedtas.

Samtidig er det ikke så mye igjen på kvotemarkedet, som spås å gå tomt om noen år. Til det sier Listhaug:

– Vi startet med en energiomstilling i Norge for 100 år siden med vannkraft og alt det. Det Europa holder på med nå er vi på mange måter litt ferdige med. Ved å ha like høye krav til kutt skyter vi oss selv i foten, fordi det skal mer inngripende tiltak til for å nå dem her.

– Mister troa på politikerne

– Man sender noen signaler til andre land hvis Norge sier at vi ikke skal nå klimamålene?

– Jeg tenker at det viktigste er at man samarbeider internasjonalt. Det hjelper ikke at Norge og Europa kutter hvis det er utslipp andre steder. Vi har ikke en egen atmosfære.

Listhaug peker på at Norge ikke ligger an til å nå det forrige klimamålet, som var å kutte 55 prosent av utslippene innen 2030.

– Det er det jeg tror gjør at en del mister troa på politikerne. For hva gjør de når de ikke når sine mål? Jo da setter vi det enda høyere. Det er jo ingenting rasjonelt med det, men det er det flertallet da har gjort i denne saken her.

Ap: – Skremmeskudd

– Dette er et skremmeskudd fra Frp, i det jeg opplever som en innbitt kamp for å avvikle norsk klimapolitikk og med det også den helt nødvendige omstillingen av norsk næringsliv. Her telles for eksempel ikke effekten av deltagelsen i EUs kvotesystem med. Vi vet heller ikke hvordan fremtidige regjeringer vil velge å kutte utslipp, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Han sier regjeringen har beregnet effekten av å forsterke klimapolitikken til det nye klimamålet for 2035, og at det er beregnet å ha en merkostnad på 10–21 milliarder kroner i perioden 2031–2035.

– Arbeiderpartiet skal være en garantist for at klimapolitikken skal gjennomføres på en så kostnadseffektiv måte som mulig, samtidig som vi legger grunnlaget for nye arbeidsplasser og nødvendig omstilling i næringslivet.

Andreas Bjelland Eriksen (Ap)

Klima- og miljøminister, og sterkt kritisk til Listhaugs angrep.

Han sier at et brudd på klimaavtalen med EU, vil være et klart brudd på de forpliktelsene vi har med vårt viktigste marked.

– Tiltak som forsterker klimapolitikken, må altså også en Listhaug-ledet regjering følge opp om Frp ikke vil sette 600 000 norske arbeidsplasser i spill, sier han og videre:

– Det vil være fryktelig skadelig for omstillingen og arbeidsplassene i industrien, som er helt avhengige av å redusere utslipp for å være konkurransedyktige også fremover. Jeg er bekymret for at Listhaug som statsminister vil bety industridød langs hele kysten vår.

Høyre: Kan ikke gi opp

Høyre-nestleder Tina Bru, viser på sin side til at da Høyre og Frp satt i regjering sammen sist, førte de en effektiv klimapolitikk.

– Det skal vi gjøre igjen hvis vi i fellesskap klarer å sikre flertall for en ny kurs. Alternativet til en ansvarlig borgerlig regjering i klimapolitikken er en radikal venstreside med MDG, Rødt og SV med røde bunnlinjer og symbolske klimatiltak, sier hun.

Tina Bru (H)

Høyre-nestleder

– Gir vi opp klimapolitikken ber vi om mer ekstremvær, ubeboelige områder og millioner av flyktninger. Det vil være langt dyrere å reparere, enn å ta kostnaden ved å kutte utslipp i dag.

Read Entire Article