Lite endra etter bilkrav for matbud - advarer mot svindel

– Det er nok ingen tvil om at overgangen fra rumenske til norske kjøretøy ikke løser alle problemene vi hadde, sier Lasse Johnsen.

I sommer slo han og kollegene i Oslo politidistrikt alarm.

De frykta at kriminelle bakmenn hadde infiltrert matbud-bransjen. Og sørga for en jevn strøm av stadig nye bud i slitne og ofte trafikkfarlige biler.

Økokrim og regjeringa reagerte. Bransjen lovet opprydding.

Noe av det første de gjorde, var å innføre krav om at budene måtte kjøre norske biler.

Slitne, rumenske biler er bytta ut med norske biler med EU-godkjenning og forsikring.

Og selskapene har utestengt nesten 270 sjåfører som ikke har retta seg etter det nye kravet.

Nye tall tyder likevel på at lite har endra seg.

– Problemet er ikke løst. Det har flytta seg, konkluderer Fjellinjens kommunikasjonssjef Arne-Petter Lorentzen.

Bilene som «forsvant»

Det var de som så det tydeligst i fjor:

En kraftig økning i utenlandsregistrerte biler i bomringen. Aller tydeligst var økninga for rumenske biler:

– På det meste stod Romania for 20 prosent av utenlandstrafikken i Oslo, sier Lorentzen.

En rekke av disse bilene var brukt av matbud i hovedstaden. Men nå har noe endra seg. Og det har skjedd fort.

Kort tid etter NRKs avsløringer i sommer bestemte nemlig både Wolt og Foodora seg for å kreve at deres sjåfører kjører norske biler.

Noe som har fått tallet på rumenske biler til å stupe:

Tre fjerdedeler av den rumenske trafikken har forsvunnet på få måneder.

Samme mønster

Eller, har den egentlig det?

Fjellinjens tall tyder på noe annet. Nemlig at trafikken bare har flytta seg.

For i fjor og i vår sto en liten andel rumenske biler for veldig mye av trafikken. Og tallene tyda på at de kjørte døgnet rundt.

Dette mønsteret var noe av det som fikk politiet til å fatte mistanke om organisert aktivitet.

Og det er ikke forsvunnet. I stedet er det nå flere norske biler som kjører på samme måte, ifølge Lorentzen i Fjellinjen.

– Mye kjøring, særlig i sentrum, og kontinuerlig drift som trolig krever flere sjåfører.

Lengre ned i saken kan du se hva Wolt og Foodora sier om utviklinga.

Skylder mest

På få måneder har noen sjåfører samla opp bompenge-gjeld for hundretusener.

Tre fjerdedeler av de som skylder mest i bomringen, driver ifølge Lorentzen budfirmaer.

– Mange av disse er registrert på adresser sammen med mange andre budfirmaer, som NRK tidligere har omtalt, sier han.

Og ting tyder på at flere av de som skylder mest kjenner hverandre.

Blant annet ser Fjellinjen at flere av dem kjøper og selger biler seg imellom.

Han som skylder aller mest, la oss kalle ham «Marius», driver budfirma i Oslo.

På fem måneder har han eid 11 forskjellige norske biler som er registrert i Oslos bomringer. Alle mer enn 15 år gamle.

Bilene har han i snitt i 3-6 måneder. Flere av dem er så solgt videre til andre på «topplista» for bompengegjeld.

I samme periode har «Marius» opparbeida seg bompenge-gjeld på nesten 380.000 kroner.

– Dette har han klart fordi han har hatt flere biler i drift samtidig, tror Fjellinjens kommunikasjonssjef.

– Det er helt åpenbart at han har hatt flere til å jobbe for seg, mener Lorentzen.

Betaler ikke

Av de 60 som skylder mest, driver 46 budfirma.

Til sammen skylder de rundt 3 millioner kroner i Oslos bomring.

Rundt halvparten av dem ble første gang registrert i bomringen i mai.

Fjellinjen har navnene deres. Men regningene blir ikke betalt.

Til tross for at overgangen til norske biler gjør at det er mulig å finne eierens navn. Og en adresse å sende bom-regninga til.

På papiret «taper» bomselskapet nå én million mindre hver måned fordi færre rumenske biler kjører gjennom bomringen.

Det betyr likevel ikke at de får inn disse pengene, understreker Lorentzen.

– Utfordringa vår er at de som tidligere kjørte rumenske biler, som nå har flyttet seg over til norske biler, heller ikke ser ut til å gjøre opp for seg.

Dette sier Wolt og Foodora om utviklinga:

Advarer mot svindel

De som får regning fra Fjellinjen, er uten autopass-avtale.

Også Autosync, som krever inn penger fra over 1,8 millioner biler med autopass-brikke i bomringene, merker en endring.

For antallet svindelforsøk har økt etter at matleveringsselskapene innførte krav om norske biler, sier kommersiell direktør Svein Skovly i selskapet.

– Det har vært en markant økning gjennom sommeren.

Skovly sier de ser disse fellestrekkene i svindelforsøkene:

– Det fremstår organisert, sier Skovly.

Ofte er det mange personer og biler involvert. Som et stort edderkoppnett, beskriver han.

– Vi ser at dette gjennomgående handler om biler som kjøres veldig mye.

Og det kan bli aktuelt å anmelde:

– Vi har ikke gjort det ennå, men vi har dialog med politiet om dette.

Det bekreftes av Lasse Johnsen i oslopolitiet.

– Jeg kan bekrefte at politiet har hatt kontakt med Autosync og ser fram imot å få mer informasjon om den utviklinga de erfarer knytta til budtjenester, sier han.

150.000 kroner

– Den største saken vi har avdekket gjaldt 23 kjøretøy, og omtrent like mange personer som da bytter avtaler og roterer seg imellom, sier Autosync-direktør Skovly.

De involverte skylder til sammen flere hundre tusen kroner.

– Én person har alene ubetalte bompengeregninger på 150.000 kroner.

Når de oppdager svindel, sperrer de autopass-avtalen. Men de kan ikke hindre noen å kjøre i bomringen. I stedet blir det da Fjellinjen som får ansvaret for å kreve inn penger.

Inkassosaker på vent

De kan sende regninger. Og etter hvert inkassoer.

Der stopper det gjerne. For det er vanskelig for selskapene å få krevd inn penger fra utenlandske statsborgere.

Fair Collection, som kjører inkassoer for Fjellinjen, har også merka en endring de siste månedene.

En stor økning i inkassoer til bedrifter som eier biler.

– En hypotese er at utenlandske borgere registrerer selskap i Norge for å kjøre i bomringen, for deretter å slette selskapet etter en periode, sier daglig leder Siri Jensen i Fair Collection.

Ofte er det vanskelig å få tak i eieren av selskapet.

– Dersom vedkommende bak selskapet i tillegg reiser ut av landet, er det vanskelig å finne personen bak selskapet når det er slettet da det kreves lite informasjon for å opprette for eksempel et enkeltpersonforetak (ENK).

Hvis sjåførene ikke betaler, kan regninga til slutt havne hos selskapene. Foodora sier de foreløpig ikke har fått betalingskrav på vegne av sjåfører som ikke har betalt.

Ikke kjent med

Og Autosync har foreløpig ikke informert selskapene om svindelforsøkene.

De reagerer slik når NRK tar kontakt:

– Dette er bekymringsverdig å høre, og vi vil avvente videre kontakt fra Fjellinjen og politiet dersom de mener vi bør iverksette ytterligere tiltak, sier Christian Kamhaug i Wolt.

– Vi har ikke blitt kontaktet av Autosync angående Autopass-problemet ennå. Her ønsker vi dialog slik at vi kan finne en løsning på problemet, sier Emmanuelle Minichini i Foodora.

– Som vann

Også selskapene - og politiet - mener det i dag er for lett å opprette enkeltpersonforetak (ENK).

Det kan gjøres digitalt - så lenge man har et norsk d-nummer.

Politiets undersøkelser tyder på at bakmenn henter inn ID-papirer og oppretter ENK i andres navn.

Autosyncs erfaringer tyder på at noe lignende skjer rundt autopass-avtaler.

Det er for tidlig for politiet å konkludere med foreløpig. Men én ting vet de:

– Når mulighetsrommet i en bransje begrenses, finner de ofte en annen. Kriminalitet er som vann, det finner den enkleste veien, sier politioverbetjent Lasse Johnsen.