Lønnsdebatten i Helse Nord: – Nærmer seg trakassering

– Det er helt umusikalsk og tilnærmet uhørt av styret i Helse Nord og bare gire opp lønningene uten videre, sier leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum.

Det er ikke lenge siden lønnsnivået i Helse Nord skapte voldsom debatt.

Først skapte det oppsikt da den nye kommunikasjonsdirektør Kim Hannisdal fikk en fastlønn på 1.850.000 kroner i året.

Så måtte sjefen selv, administrerende direktør Marit Lind, svare for sin grunnlønn på 2,45 millioner kroner.

Totalt har toppsjefen i helseforetaket rundt 3,3 millioner kroner i årlige godtgjørelser.

Lønnsnivået i Helse Nord ble diskutert både i Debatten og i Stortinget.

Og nå blusser diskusjonen opp igjen.

Onsdag ble det enstemmig vedtatt å gi Marit Lind en lønnsøkning på i overkant 100.000 kroner, til tross for all kritikken som har kommet i det siste.

Det får Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til å se rødt. Slik han har gjort tidligere.

Vil stoppe utviklingen

– De som sitter i helseforetakene kan ikke være blinde for den offentlige debatten om at vi må stoppe denne utviklingen. Vi kan ikke få en lønnsadel i toppen av norske helseforetak, sier Vedum.

Han viser blant annet til at statsminister Jonas Gahr Støre tjener drøye 2,13 millioner kroner i året.

Marit Lind i Helse Nord har en grunnlønn på 2,45 millioner. Legger du til de andre godtgjørelsene Lind får, som pensjon og pendlerreiser, får hun til sammen godtgjørelser på rundt 3,3 millioner kroner i året.

– At man da bare kjører på uten å se seg rundt, da er man fartsblind, sier Vedum.

– Du har kritisert lønnen til Lind flere ganger. Hva tenker du om at den fortsetter å øke?

– Det er helt uforståelig. Tenk på sykepleieren, ambulansemedarbeideren og alle de som holder helsevesenet i gang. De kan bare drømme om å få en ekstra lønn på over 100.000 kroner.

– Bør bli en del av de statlige ordningene

Staten har en grense for hva statlige ledere kan tjene. Ved siste runde har systemet en øverste grense på 2,1 millioner kroner i årslønn.

Men helseforetakene er ikke en del av den ordningen, og kan derfor styre lønningen slik de ønsker.

Styreleder i Helse Nord, Renate Larsen, argumenterte onsdag blant annet med at de må sette en lønn som er konkurransedyktig for sine ledere.

Førsteamanuensis, handelshøgskolen på UiT Norges arktiske universitet, Espen Sirnes, har tidligere uttalt at han mener lederlønningene i Helse Nord er helt på sin plass.

– Andre statsforetak, som Statkraft, Statnett og Statskog, har gjerne høyere lønninger enn i helseforetakene. Til tross for at helseforetakene ikke er mindre kompliserte å styre, uttalte han til NRK tidligere i høst.

– Men det kan virke som det er det mer politisk uspiselig å tjene penger på helse sammenlignet med for eksempel kraft eller jernbane.

Trygve Slagsvold Vedum er ikke enig.

– Vi må stoppe denne lønnskarusellen. Det er ingen grunn til at helsetoppene skal tjene mer enn andre ledere i staten. Der er det et lønnstak på 2,1 mill. kr, det er mer enn høyt nok, sier han.

– Det er en veldig rar idé at helseforetakene skal operere som en slags bedrift, og skal konkurrere med Statoil, Statkraft eller andre store selskaper. Helseforetakene er offentlig forvaltning, som bruker norske skattepenger, og da er 2,1 millioner mer enn nok i lønn.

Han viser også til at helseminister Jan Christian Vestre (Ap) har oppfordret helseforetakene til å vise moderasjon når de bestemmer hva lederne skal ha i lønn.

Det har ikke endret seg, ifølge statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap).

– Lønnsnivået i helseforetakene skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende. Det skal utvises moderasjon, det har både regjeringen og Stortinget slått fast. Jeg forstår at det stilles spørsmål ved lønnsnivået, og at det er et nivå som de fleste i Norge ikke kjenner seg igjen i.

Også Seher Aydar i Rødt mener utviklingen har gått for langt.

– Det som er på tide å bremse helsetoppenes lønninger, ikke øke dem. Det er fellesskapets midler som betaler ut disse skyhøye lønningene, og det samtidig som helsetilbud legges ned og helsesektoren opplever å gå på sparebluss, skriver hun i en e-post til NRK.

– Som en start på denne snuoperasjonen kan helseministerens lønn være et øvre tak, slik at ingen helsetopper tjener mer enn helseministeren.

Styreleder i Helse Nord, Renate Larsen, mener debatten om lederlønningene i helseforetaket begynner å ligne på trakassering.

– Står for en moderat lønnspolitikk

Alle arbeidstakere i Norge har fått sin lønn justert i 2025 i forbindelse med lønnsoppgjøret. Det gjelder også administrerende direktør i Helse Nord RHF, skriver Larsen i en e-post til NRK.

Rammen for det generelle lønnsoppgjøret var en økning på 4,4 prosent i år. Lønnen til Lind er juster med 4,2 prosent.

– Styret i Helse Nord står for en moderat lønnspolitikk. Oppgjøret for øverste leder i Helse Nord RHF har i gjennomsnitt ligget under frontfagene i de syv årene jeg har vært styreleder, skriver Renate Larsen.

– Denne debatten nærmer seg en offentlig uthengning og trakassering av en enkeltperson, som hverken tjener mer enn ledere i sammenlignbare posisjoner, eller har fått et høyere oppgjør enn disse.

Hun forteller at styret i Helse Nord valgte å justere opp Marit Linds lønn på bakgrunn av ansvaret og arbeidsmengden som ligger til stillingen.

– Lønnen reflekterer også kompetansen og erfaringen administrerende direktør har, og at styret er svært godt fornøyd med hennes arbeid i 2025, skriver Larsen videre.