Lønnsoppgjøret starter: – Industrien er mest utsatt når det er uro i verden

De krever at arbeidstakerne skal få bedre råd og reallønnsvekst.

– Verdiskapingen i eksportrettet industri er veldig høy. Lønnsandelen for arbeidstakeren er for lav og må opp, sier Hans-Erik Skjæggerud, leder i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, som betyr at det kun forhandles om lønn. Fristen for oppgjøret i frontfaget er 1. april.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), som forhandler på vegne arbeidsgivernes interesser, vil sikre konkurransekraften til norsk næringsliv.

Ole Erik Almlid, direktør i NHO, uroer seg for usikkerhet knyttet til høyere tollsatser og handelskriger ledsaget av USAs president Donald Trump.

– Vi frykter en nedkjøling av verdensøkonomien, og vi må ta vare på bedriftenes våre mulighet til å operere i det internasjonale markedet, særlig i en situasjon handelskrig og økt toll. Her er det mye usikkerhet, sier han.

– Vi må ikke glemme at der er industrien som er mest utsatt når det er uro i verden, sier Almlid.

Går godt i eksportindustrien

Men tallene viser at det går godt i eksportindustrien.

– Det har vært solide overskudd, og arbeidstakerne skal ha sin del av dette, sier Steinar Krogstad, nestleder i LO.

Krogstad er enig i at det er større usikkerhet i verden nå.

– Vi er godt vant til uroligheter og at NHO trekker fram dette, sier Krogstad.

YS-leder Skjæggerud er ikke bekymret for at lønnsvekst skal ramme økonomien.

– Det går fint an å få til uten at det skal gå utover inflasjonen og føre til økte boliglånsrenter for medlemmene våre, sier Skjæggerud.

Tror på solid reallønnsoppgang

Kjersti Haugland, sjefsøkonomi i DNB Markets, sier det er flere faktorer som peker mot at lønnstakerne kan få oppfylt kravet sitt.

Hun tror det ligger an til å bli en lønnsvekst i underkant av 4,5 prosent i år.

Det er eksportindustriene som setter normen for lønnsoppgjøret i samfunnet generelt.

– Det er god lønnsomhet i eksportindustrien på grunn av svak krone. Når det er gode tider der så betyr det at lønnsevnen og lønnsevnen blir sterkere enn ellers.

Hun trekker også fram at arbeidsmarkedet er godt. Det er lav arbeidsledighet og knapphet på arbeidskraft.

– Da må man få opp lønningene for å få tak ta i de man ønsker. Vi tror det blir lønnsvekst på litt i underkant av 4,5 prosent. Det vil antageligvis bety en solid reallønnsoppgang.

– Ikke like høy som i fjor, men høyere enn hva vi tenker på som normalt, sier Haugland.