Loven bør endres: La Ingrid Alexandra regjere

Det vil trolig bli flere tilfeller fremover der Norge er uten regent, mener Trond Norén Isaksen. Her deltar Ingrid Alexandra i statsråd i forbindelse med 18-årsdagen sin. Foto: Lise Åserud, NTB

For første gang siden 1905 har Norge en myndig tronarving i andre generasjon, men Ingrid Alexandra har ikke muligheten til å fungere som regent.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Fredag i forrige uke (19. april) gjorde kongens sykmelding og kronprinsens USA-reise at det ble holdt statsråd to ganger. Først holdt regjeringen statsråd uten regent, noe som ikke hadde skjedd siden 2007.

Deretter ble det holdt et nytt statsråd med den nettopp hjemkomne kronprinsregenten for å omdanne regjeringen. Da hadde Ingvild Kjerkol (Ap) sittet som helseminister i en hel uke etter at statsministeren hadde sagt at hun burde fratre.

Ville tatt seg dårlig ut

Alt dette kunne vært unngått om prinsesse Ingrid Alexandra hadde kunnet fungere som regent, men Grunnlovens paragraf 41 sier at det kun er den nærmeste tronarvingen som kan tre inn om kongen er utenlands eller for syk til å ivareta pliktene som statsoverhode. Om kronprinsen også er utenlands eller syk, fungerer regjeringen i plenum som statsoverhode.

Fredagens andre statsråd var dermed strengt tatt ikke nødvendig, men det ville tatt seg dårlig ut og satt en uheldig presedens om regjeringen hadde omdannet seg selv i kongens og kronprinsens fravær.

I Norge finnes det nå for første gang siden 1905 en myndig tronarving i andre generasjon, men i en alder av 20 har ikke Ingrid Alexandra muligheten til å fungere som regent. Faren var derimot regent for første gang i mai 1992, da han var 18 år. Forskjellen var at han allerede var kronprins.

Skiller seg ut fra andre monarkier

Denne praksisen avviker fra den i andre monarkier. Om både kong Frederik og kronprins Christian er fraværende, fungerer enten dronning Mary, dronning Margrethe, prins Joachim eller prinsesse Benedikte som riksforstander. Én av dem forventes alltid å oppholde seg i Danmark, og i desember var det prinsesse Benedikte som omdannet regjeringen da en statsråd trakk seg på grunn av alvorlig sykdom.

I kong Carl Gustafs og kronprinsesse Victorias fravær kan både prins Carl Philip og prinsesse Madeleine fungere som riksforstander i Sverige.

Om kong Charles er utenlands eller for syk til å regjere, utpekes to riksforstandere fra en gruppe som består av monarkens ektefelle (dronning Camilla), de fire nærmeste arveberettigede over 21 år som er bosatt i Storbritannia – for tiden prinsene William og Andrew og prinsessene Beatrice og Eugenie – og gjennom en tilleggsbestemmelse fra 2023 prins Edward og prinsesse Anne.

Kan løses enkelt

Kong Haralds alder og helse gjør ikke bare at kronprinsen stadig oftere er regent når faren er syk, men også at det i all hovedsak er han som foretar de offisielle utenlandsreisene. Det gjør at det trolig vil komme flere tilfeller hvor landet er uten regent.

Dette kan enkelt løses gjennom at Grunnlovens paragraf 41 endres slik at også tronfølgerens førstefødte kan fungere som regent, så sant vedkommende er myndig. Men skal dette få noen praktisk betydning, må Stortinget handle raskt.

En grunnlovsendring må fremmes i løpet av de tre første sesjonene av en valgperiode og deretter behandles etter neste stortingsvalg. Om det fremmes forslag om en slik grunnlovsendring innen 30. september i år, kan Stortinget vedta den når det kommer sammen etter valget neste år. Om det ikke gjøres før 30. september i år, kan en slik endring derimot tidligst vedtas i 2029.

En slik endring vil gjøre monarkiet mer velfungerende, redusere presset på den ofte dobbeltarbeidende kronprinsen og dessuten gi prinsesse Ingrid Alexandra verdifull erfaring for hennes fremtid som statsoverhode.