Loven skulle hjelpe voldsutsatte – fikk motsatt effekt

Den nye voldserstatningsloven fikk umiddelbart kritikk da den trådte i kraft for litt over to år siden. Nå peker en ny evalueringsrapport på mange av de samme tingene som ble tatt opp den gangen.

Påståtte voldsutøvere misbruker retten til innsyn i sensitiv informasjon om voldsutsatte.

Barn utsatt for vold og overgrep kan miste retten til erstatning på grunn av korte frister.

Innskrenket rett til bistandsadvokat gjør det vanskeligere for skadelidte å navigere i søknadsprosessen og få erstatningen de har krav på.

– Regelverket er komplekst, fristene korte og dokumentasjonskravene omfattende. Mange har ikke økonomi til å betale advokat selv, sier bistandsadvokat Kristine Hånes.

I mai 2024 bestemte Stortinget at den nye voldserstatningsloven skulle evalueres, til tross for at daværende justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) ville vente.

Advokatfirmaet Lund & Co DA, i samarbeid med Proba Samfunnsanalyse, fikk oppdraget.

Nå er den første delrapporten om loven klar.

Den er ikke nådig.

Omstridte endringer

NRK har de siste årene skrevet flere saker om den nye voldserstatningsloven, og hvordan den oppleves av de voldsutsatte.

Lovens formål er å gi økonomisk erstatning til personer som blir utsatt for vold, overgrep eller annen kriminalitet.

I denne gruppen er voksne og barn som blir utsatt for blant annet vold, overgrep, drapsforsøk, mishandling, terrorhandlinger eller annen kriminalitet.

Spesielt har fire endringer som kom med den nye loven har vært omstridt:

• Påstått voldsutøver er nå blitt part i saken. De skal som hovedregel få innsyn i dokumenter. Det kan være for eksempel legeerklæring og psykologuttalelser som omhandler anklagene mot dem.
• Det har blitt nye tidsfrister for å søke om voldserstatning fra staten. Seks måneder for saker med rettskraftig dom og ett år for henlagte saker. Er fristen gått ut må man selv gå til sivilsak mot voldsutøver.
• Retten til hjelp fra bistandsadvokat for å søke erstatning er fjernet. Voldsutsatte må søke erstatning på egen hånd innenfor fristene som er gitt, eller selv betale for advokatbistand.

Behov for justering

Delrapporten omtaler flere av disse punktene, som områder hvor det er «behov for snarlige justeringer i loven».

Partner i Lund & Co, Hilde Ellingsen, er blant dem som jobber med å evaluere voldserstatningsloven.

Hun ønsker ikke å kommentere hvilke av punktene de mener haster mest.

– Delrapporten gir departementet et beslutningsgrunnlag for å vurdere behovet for justeringer. Det er ikke opp til oss å mene noe om departementets oppfølging av rapporten, og hvilke endringer som eventuelt haster mest, skriver hun i en e-post til NRK.

– Dere kommer med fire forslag som dere anser som «mest prekære for ordningens treffsikkerhet og skadelidtes rettsvern», hvordan kom dere frem til disse fire punktene?

– De første tre temaene ble valgt ut på bakgrunn av den kritikken som har blitt rettet mot den nye loven samt innledende intervjuer med informanter. Den siste problemstillingen ble drøftet i delrapporten, fordi det er snakk om et viktig og uavklart spørsmål, sier hun.

Vil utvide fristene

I delrapporten foreslås følgende endringer:

• Å regulere skadevolders innsynsrett i voldserstatningssaker.
• Å utvide skadelidtes rett til dekning av utgifter til advokatbistand.
• Å presisere og dels utvide fristene for å fremme krav om utbetaling av voldserstatning og søknad om voldserstatning.
• Kontoret for voldserstatning bør kunne vurdere en søknad fritt, uansett hvordan politiet har kategorisert en henlagt sak, og avgjøre om den oppfyller kravene for voldserstatning.

– Vi har fremmet enkelte forslag som kan hjelpe på kritikken som har blitt reist mot den nye loven. Vi vil vurdere lovens ulike bestemmelser samlet i hovedrapporten som leveres i juni, sier Ellingsen.

Trykk her for å laste ned å lese hele delrapporten.

– Det er dramatisk

For to år siden sa bistandsadvokat Kristine Aarre Hånes til NRK at den nye voldserstatningsloven innskrenker menneskerettighetene.

Det står hun fortsatt for i dag.

– Etter to år med praktisk erfaring må jeg dessverre si at bekymringene har vist seg å være reelle, sier Hånes til NRK.

Hun har lest delrapporten og sier at hun støtter deres forslag til endringer.

– Det viktigste som må komme raskt, er gjeninnføring av bistandsadvokatens rett til å bistå med søknader.

Hånes mener tallene i rapporten taler for seg: Andelen søknader med advokat har falt fra rundt 70 prosent til under 10 prosent.

– Det er dramatisk. Mange mister i praksis muligheten til å fremme krav.

I delrapporten kommer det frem at retten til partsinnsyn fra påstått skadevolder har blitt misbrukt. Hånes sier hun har sett eksempler på dette.

– Det er ikke en ukjent problemstilling. Vi ser også at flere lar være å søke fordi de frykter at skadevolder får tilgang til sensitive helseopplysninger. Dette er spesielt problematisk i saker om vold i nære relasjoner, sier hun.

– Ikke vår rolle

Yvonne Andersen er direktør for Kontoret for voldsoffererstatning (KFV).

Kontoret behandler alle søknadene om voldserstatning som kommer inn, og betaler ut erstatninger.

Hun sier de er positive til evalueringen som gjøres, men ønsker ikke å kommentere innholdet i delrapporten.

– Det er ikke vår rolle, vi forvalter loven slik den foreligger uansett og kommenterer ikke politiske valg. Men vi kan dele våre erfaringer for hvordan loven fungerer i praksis, sier hun.

– En sårbarhet

Siden loven trådte i kraft har Kontoret for voldserstatning merket et økt informasjonsbehov.

– Vi får særlig spørsmål om fristene, hvordan man fremmer krav og bortfallet av rettigheter, som retten til bistandsadvokat, sier Andersen.

I delrapporten kommer det frem at de korte tidsfristene er spesielt negative for voldsutsatte barn:

«For å overholde fristen forutsettes det at barnet har oppmerksomme verger eller egnede omsorgspersoner som ivaretar deres rettigheter. Det er ikke alltid tilfelle. I voldserstatningssaker er det ikke sjeldent at voldsutsatte mindreårige er under skadevolders daglige omsorg», står det i delrapporten.

Ifølge Andersen er fristene en sårbarhet de har sett noen uheldige utfall av.

– Fristene er absolutte. Kommer du etter fristen faller du utenfor ordningen, og det er automatisk avslag fra oss.

Ifølge Andersen jobber de mye med informasjonsdeling, på nettsiden og i sosiale medier, men det er ikke alltid informasjonen når frem. Med ny lov er det opp til de voldsutsatte å selv finne informasjonen.

– De må navigere i det og ingen har plikt til å veilede dem.

Kommenterer ikke forslagene

NRK har kontaktet justis og beredskapsdepartementet, og stilt dem åtte spørsmål. Blant annet om de kommer til å gjennomføre endringene som foreslås i delrapporten, hva som haster mest, og hva de vil gjøre med at barn mister sin rett til å søke erstatning.

Departementet svarer ikke på spørsmålene, men skriver i en e-post at: «Delrapporten er til oppfølging i departementet, og vi kan derfor ikke kommentere forslagene nærmere på nåværende tidspunkt».