Lydbøker: Teller lytting som lesing?

17 hours ago 5

– Jeg synes det er greit imens jeg gjør kjedelige ting, som oppvask eller husvask.

Sofie Andersen er bibliotekar på Sølvberget bibliotek i Stavanger, og hører ofte på lydbok. Det er hun ikke alene om.

Lydbøker blir stadig mer populære blant nordmenn.

Én tredjedel av befolkningen hører på lydbøker, viser Leseundersøkelsen – og tallet er stigende.

Nordmenn strømmer til lydformatet

Podimo, Storytel og Fabel er noen av strømmetjenestene som tilbyr lydbøker til sine abonnenter.

Ifølge daglig leder i Podimo, Fride von Porat, har de merket en tydelig vekst i lydboklyttingen.

– Fra januar til august 2025 har lyttingen økt med 25 prosent sammenlignet med samme periode i 2024.

Også strømmetjenesten Fabel har merket tendensen godt, bekrefter markedsdirektør Stine Ombustvedt.

– Vi har 20 prosent økte lyttinger i år sammenlignet med i fjor.

Administrerende direktør i Storytel, Ole Werring, opplever det samme.

– Lytting er blitt svært populært de siste årene. Vi ser en stor økning i både antall lyttinger og antall lyttede timer.

Ingen av de spurte strømmetjenestene oppgir eksakte tall på abonnenter, grunnet stor konkurranse i markedet.

Teller egentlig lytting som lesing?

Høstregnet har for lengst skylt bort siste rest av sommeren. Late dager med lesing på solsengen er byttet ut med jobb, skole og andre plikter.

Det er liten tvil om at bøker i lydformat glir fint inn i en travel hverdag.

Nervepirrende krim kan kombineres med oppvask, og tårevåte kjærlighetsromaner med ukehandel.

Effektivt – ja. Men teller det som lesing?

Bibliotekar Andersen er én av dem som ikke skiller stort mellom lesing og lytting.

– Hvis noen spør om jeg har lest boka, så sier jeg ja – selv om jeg har hørt den. Jeg vet jo hva den handler om, og jeg har jo hørt alle ordene, sier hun.

Men er det egentlig innafor å si at man har lest ei bok, når man «bare» har lyttet til lydboka?

NRK har spurt et knippe forfattere:

Javad Parsa / NTB
Erika Fatland:
– Teknisk sett er vel «lese» feil verb, men jeg skiller ikke på om jeg har hørt en bok eller lest en bok.
– Det viktigste er jo at man har fått med seg det som står i den, og det gjør man jo både med øynene og med ørene.
Marius Viken
Agnes Ravatn:
– Ja! Jeg ser ikke ned på lydbøker.
– Når en hører ei bok, så detter man ofte litt ut, og må trykke 15 sekunder tilbake, og plutselig fem minutter tilbake. Så det blir jo en annen opplevelse. Men en har jo likevel konsumert den boka, på den ene eller andre måten.
Ana Leticia Sigvartsen / NRK
Helge Torvund:
– I utgangspunktet tenker jeg det er greit å si det. Noen hundre år tilbake i tid, foregikk lesing stort sett som høytlesning.
– I vanlig tale må det være greit å si at en har lest det en har lytta til. Jeg tenker lesing på papir og lytting sikkert har ulemper og fordeler, begge to.
Øystein Otterdal / NRK
Janne Stigen Drangsholt:
– Ja og nei, vil jeg si.
– Jeg bare tenker at man får ikke den samme dybden når man hører på lydbok – det blir et annet konsentrasjonsnivå når man leser. Så når man har lest en bok har man gått mer i dybden. Lydbok er overfladisk lesning.
Ilja C. Hendel
Oda Malmin:
– Jeg mener at man ikke har det. Man har lytta til lydboka.
– Men jeg kommer nok ikke til å rette på folk som sier de har lest ei bok, når de har hørt den, annet enn i mitt stille sinn. Verden har større problem akkurat nå.

Er det greit å si at du har lest ei bok, når du egentlig bare har lyttet til lydboka?

Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.

Mener lydbøker er uheldig for lese- og skriveferdigheter

Man hører stadig at lesing er bra for kropp og sinn.

Noen mener det forlenger livet, mens andre mener det gjør hjernen smartere, og at man blir flinkere til å prate.

– Dette får man ikke gjennom lydbøker, forklarer Terje Hillesund.

Han er professor i medievitenskap, og tilknyttet Universitetet i Stavanger.

en mann som står på et gresskledd område

– Lydbøker kan gi både innsikt og glede, men en blir ikke en god leser av lyttingen. Så når det gjelder å tilegne seg mer kompleks kunnskap, er nok trykte bøker å foretrekke.

– For å kunne forstå en tekst, må hjernen trenes opp til det på en helt annen måte enn ved å lytte til en lydbok.

Han tror heller lydbøkene vil kunne påvirke nordmenns lese- og skriveferdigheter i negativ retning, dersom man begynner å velge dem til fordel for den fysiske boka.

«Enkel» litteratur passer bedre som lyd

Professor Terje Hillesund frykter den økte satsingen på lydbøker kan få konsekvenser for litteraturen som helhet.

Han tror forfatterne etter hvert vil ende opp med å skrive annerledes, for å få fortellingene til å passe bedre inn i lydformatet.

Hillesund begrunner spådommen sin med at det han omtaler som «kvalitetslitteraturen» – altså den litt tyngre litteraturen – er mindre egnet til lydformatet.

– Lydformatet krever en litt annen form, slik at lytteren lettere henger med. Du må skrive på en annen måte, med litt kortere setninger og beskrivelser, og gjerne et litt enklere plott.

– På sikt tror jeg lydbøkene vil føre til at en får et forenkla språk, og forenkla fortellinger.

Hillesund påpeker likevel at lydbøkene også fører med seg mye positivt.

– Det er veldig bra hvis litteraturen kan nå dem som ikke er særlig gode til å lese, eller har forskjellige handikap. Lydboka har mange fine sider, sier Hillesund.

Positiv er også Sofie Andersen på Sølvberget bibliotek.

Hun tror lydbøkene kommer i tillegg til, og ikke i stedet for, papirbøkene.

– Jeg tror de som elsker å lese fra før av har supplert med lydbøker. Det er ikke sånn at de har lagt bort den vanlige boka. De lytter i tillegg til at de leser.