Foto: Jan Inge Haga
Rundt et fast bord, omtrent på samme klokkeslett hver eneste dag, sitter en gjeng som har gjort Madla Spiseri til sitt andre hjem. Og i førjulstida er det nettopp denne typen fellesskap som gjør stedet helt spesielt.
Annonsørinnhold produsert av Schibsted Partnerstudio
– Der va du med den opptakeren igjen. Pass på nå, alle samen. Nå e me på «tape».
For denne gjengen har blitt intervjuet tidligere, også. Vi måtte tilbake – denne gangen i splitter nye, flotte lokaler.
– Se her, da! Dette er ikke laget av amatører, sier Hans Petter Pettersen og peker mot det han ser rundt seg.
Når man setter seg ned sammen med gjengen på Madla Spiseri, tar det ikke lang tid før de nøye designede omgivelsene fylles av småstikk, latter og vennlige protester. Flere av dem har møttes her i over elleve år, og beskriver det som en rutine som nesten går av seg selv.
Det er ikke så farlig hvem som snakker – for praten går av seg selv, og alle kjenner hverandres historier. Noen forteller om gamle dager, om fotballkamper, biler som gikk litt for fort, og ungdomstidens musikkband. Andre snakker om kne som knirker, helger som ble litt vel lange, eller om å pakke inn julegaver. Alt henger sammen i et fellesskap som bare bygges av daglige små samtaler.
Snakker noen litt mye, vanker det kjeft.
– Ikkje gi han der så mye fokus, han e så PR-kåde!
Uansett hvor ulikt de lever nå, er dette stedet der livene deres møtes. Her på Madla Spiseri finnes det sosiale hjertet på Madla Handelslag, som er en del av Coop og er eid av medlemmene. Handelslaget, også mye omtalt som «handlå», har en meget sterk lokal forankring og har vært en del av nærmiljøet på Madla siden 1907.
Pssst! Her kan du lese mer om historien til Madla Handelslag!
GJENGEN: F.v.: Hans Petter Pettersen, Odd Egil Støldal, uvisst, uvisst, Nina Endresplass, Reidar Kristensen, Jan Hadland, uvisst og Thorleif Nilsen. Foto: Jan Inge Haga
Et spisested i endring
Mye har skjedd på Madla Spiseri det siste året. Nye lokaler, oppgraderinger, nytt tak, bedre lyd, utvidet plass og nye soner. Men sett gjennom øynene til gjengen rundt bordet, er det fortsatt det samme trygge stedet – bare litt finere enn før.
– Se de lysene! Herremin. Skulle tro folk hadde bedt om å få se oss enda bedre!
Flere i gruppa humrer over hvor mye arbeid som har blitt lagt ned i bygget. De forteller om byggeperioder, støv og stengte områder, og hvordan de trofast møtte opp hver dag likevel – selv da hele kaféen ble bygget ut flere meter. Noen nevner at det var krevende da alt var stengt, rett og slett fordi dette stedet er en så viktig del av dagen.
Når de ser resultatet nå, er det med en blanding av stolthet og lettelse. De sier gjerne, litt i kor, at det har blitt «flott», «stabilt», «luftig» og «veldig bra». Det er tydelig at Madla Spiseri for dem ikke bare er en kafé.
1 av 4Foto: Jan Inge Haga
Små ritualer som skaper viktige bånd
Det slår en raskt at denne gjengen har sine helt faste plasser og like faste roller. De tuller om hvem som alltid kommer først, hvem som kommer sist, og hvem som egentlig burde rydde mer hjemme.
– Jeg pleier jo egentlig å sitte der borte..., begynner Nina Endresplass, og peker mot et annet bord i nærheten.
– Men du er eneste med neglelakk som får innpass av og til, svarer Hans Petter Pettersen.
–Hva med konene deres? Blir ikke de snytt når dere ikke inviterer dem, spør Nina.
– De setter nok pris på pausen, svarer en annen rundt bordet, som ønsker å holde sitatet anonymt.
Noen diskuterer fotball – gjerne Viking-kamper, med en god dose realisme og hjertesukk. Andre snakker ivrig om kjentfolk i byen, gamle kjøretøy som knapt finnes lenger, eller komiske historier fra netter med musikk og kjøring langs mørke veier.
Innimellom stopper noen opp, som når en av dem drar fram et gammelt bilde, viser en protese med glimt i øyet, eller forteller om en venn som reiste til Syden midt i serieinnspurten til Viking.
– Det sko våre ulovligt!
Latteren spretter gjennom rommet. Og selv om alt er pakket inn i humor, kjennes det en varme her. Folk passer på hverandre. Sjekker om noen ikke har fått beskjed om å møte i dag. Spør hvordan det går med helsa.
For mange av dem er dette viktigere enn de selv kanskje sier høyt.
Annonsørinnhold: «Brødbil-guttane» tar Stavanger med storm: – Vi er litt boybandGODT KJENTE: Foto: Jan Inge Haga
Bordet som aldri står tomt
Når du går innom Madla Spiseri i desember, kan du fort høre latteren fra det faste bordet. Kanskje ser du noen hilse på hverandre som om de har kjent hverandre i hundre år. Kanskje møter du noen som gjerne deler en historie, et minne eller et godt råd.
Det er dette spiseriet handler om:
Uformell varme. Små ritualer. Felleskap.
Et sted det er godt å komme – og lett å bli værende.
Så om du trenger en pause i julehandelen, litt ro mellom slagene, eller bare en kopp kaffe som smaker litt ekstra godt – ta turen innom.
Her finner du ikke bare mat – du finner mennesker.

1 hour ago
2












English (US)