Maduros gissel: – De har erklært krig

1 hour ago 1

Kampen om Venezuela:

I mer enn et år var regimets våpen rettet mot bygget der han satt sperret inne.

Publisert 10.12.2025 06:04 Sist oppdatert 53 minutter siden

Han var omringet av væpnede styrker. Vannet forsvant, og maten råtnet. Likevel måtte kampen fortsette.

I mer enn et år var Pedro Urruchurtu innesperret i den forlatte ambassaden. I fem måneder var de uten strøm, og det skitne svømmebassenget var en av de få mulighetene de hadde til få tak i vann.

– Jeg kan ikke nekte for at jeg var redd. Frykt er normalt, og det viktige er hva du bruker den følelsen til, forteller han til TV 2 om tiden der inne.

Mens han inne i bygget arbeidet for å få anerkjennelse for et valgresultat president Nicolás Maduro stemplet som løgn, beveget noe seg under bakken.

Regimets styrker begynte å grave en tunnel. Målet var å hente ut Urruchurtu og hans allierte der inne, slik at de kunne forsvinne.

Trolig for godt.

– En brikke i et spill

Han er en av toppene i nobelprisvinner María Corina Machados parti, og hennes rådgiver for internasjonale relasjoner.

– Venezuela er allerede en brikke i et geopolitisk spill. Når du har spillere som Kina, Russland og Iran, er ikke problemet vårt hvorvidt vi blir involvert i geopolitikk, men heller hva slags allierte vi ønsker oss, sier Urruchurtu.

I intervjustolen børster han av jakka, og retter på pinsen av det venezuelanske flagget.

Fra eksil i Washington D.C. knytter han viktige kontakter, og er med på å forme utenrikspoltikken til de som vil ta makta, om de bare klarer å kaste Nicolás Maduros regime.

Men det er ikke mange måneder siden han var å regne som nettopp president Maduros gissel. Fra vinduet kunne han se hvordan automatgeværene var siktet rett mot bygget hvor han var sperret inne.

– Veldig, veldig vanskelig

Tirsdag møter Urruchurtu TV 2 i Oslo, i forkant av utdelingen av Nobels fredspris.

Det summer i mylderet av journalister, aktivister og sikkerhetspersonell i lobbyen på Grand Hotel. Her skal også Machado overnatte – om hun faktisk kommer til Norge.

I en stol i en staselig suite oppe i etasjene på det ærverdige hotellet i Oslo sentrum, forteller Urruchurtu om de dramatiske månedene da han konstant hadde Maduro-regimets øyne rettet mot seg.

Da juli gikk mot slutten i fjor sommer, nærmet også Venezuela seg et skjebnevalg. Et håp om demokrati var tent i landet, som i årevis har vært underlagt Maduro-regimets hånd.

Urruchurtu og fem andre opposisjonspolitikere hadde søkt tilflukt i den argentinske ambassaden i Caracas, hvor de fikk beskyttelse.

Etter at nabolandene i regionen betvilte det offisielle valgresultatet, krevde Maduro at flere land umiddelbart måtte trekke sine diplomater ut av landet, og stenge sine ambassader.

Argentina var et av disse landene. Det som hadde vært et trygt fristed, ble over natten forvandlet nærmest til et fengsel.

– Vi følte oss trygge der, fordi en ambassade skal være beskyttet av internasjonal lov. Men de neste månedene ble veldig, veldig vanskelige, sier Urruchurtu om hvordan situasjonen endret seg nærmest over natten.

Samtidig fortsatt kampen for å overbevise folket om å sta på kravet om regimeskifte.

Urruchurtu og Machados parti er tydelige på at folkets stemme i valget var klar: De sier mer enn 70 prosent stemte for at deres kandidat Edmundo Gonzàlez skulle bli president, etter valget hvor Machado fikk forbud mot å stille.

Den hemmelige flukten

Fra den argentinske ambassaden var Urruchurtu en av nøkkelpersonene i arbeidet med å dokumentere valgresultatet – som opposisjonen sier de har bevist at egentlig ble vunnet av dem.

I mai i år fikk han endelig slippe fri, etter 412 dager der inne.

– Regimet jobbet med å grave en tunnel inn til ambassaden, for å hente oss ut og sørge for at vi forsvant for godt, hevder han.

– Hvordan flyktet dere?

– Vel, jeg kan ikke gi detaljer, men det var en veldig risikabel operasjon. Så klart hadde vi hjelp fra andre lands myndigheter, og særlig USA var veldig viktige for oss, forklarer han.

Flukten er altså hemmelighetsstemplet. Men USAs utenriksminister Marco Rubio skrøt i mai av å ha fått opposisjonspolitikerne til amerikansk jord, i det han beskriver som en «presis operasjon».

– Vi er veldig takknemlige ovenfor Rubio og overfor Donald Trumps administrasjon for hva de gjorde i det øyeblikket.

Svarer om Trump-forholdet

Eksperter har forklart for TV 2 hvordan Machado har samlet landets opposisjon, støttet en fredelig maktovergang, og tent «et håp om en annen fremtid».

Men på Stortinget har derimot SV og Rødt argumentert for at denne fredsprisen er «litt rar». Mange peker på hvordan Machado og hennes parti stadig involverer seg med mer autoritære «strongman»-ledere som USAs Donald Trump og Argentinas Javier Milei.

– Vi står sammen med alle som støtter oss og vår kamp. Dette handler ikke om personer, men om den bevegelsen vi har skapt i Venezuela, svarer Urruchurtu.

Den siste tiden har amerikanske styrker gjennomført flere angrep mot venezuelanske båter i Det karibiske hav. Donald Trump omtaler konsekvent personene om bord som «narkoterrorister»

Også Urruchurtu bruker dette ordet om de som blir drept i amerikanske angrep mot båtene – og om Maduro-regimet for øvrig.

– Donald Trump har jo også hintet til en mulig bakkeoperasjon eller invasjon av Venezuela. Hvordan tror du denne fredsprisen vil bli sett tilbake på, dersom det bryter ut krig i landet ditt?

– Når du ser den lidelsen det venezuelanske folk har opplevd under dette regimet, forstår du at krig allerede er blitt erklært av dem mot oss, sier Urruchurtu.

Han bedyrer at de ønsker fred. Men fred, sier han, kan de bare oppnå gjennom styrke.

– Vi er klare for en overgang til et nytt regime. Vi har planen klar for de første 100 timene, og en annen plan klar for de første 100 dagene, sier Machados utenrikssjef.

Kjemper fra eksil

Denne uken er Urruchurtu i Oslo, da bevegelsens leder Machado mottar Nobels fredspris.

Urruchurtu mener prisen er viktig fordi den anerkjenner kampen det venezuelanske folk kjemper.

– Timingen er perfekt for å hjelpe oss til å endelig sette inn et støt i retning et faktisk skifte, slår han fast.

President Nicolás Maduros sikkerhetsstyrker har arrestert flere tusen mennesker for å demonstrere mot ham etter valget.

Selv om han ikke kan reise tilbake til Venezuela, er det viktig at kampen ikke stanser her, mener Urruchurtu.

– Det er vanskelig, for man mister landet sitt. Derfor har det også vært viktig for folk å se at opposisjonslederen Maria Corina Machado har fortsatt å kjempe i skjul inne i Venezuela, sier han videre.

Senere samme kveld, sitter han i et smalt lokale i Oslo, og prater til en forsamling hvor mange andre eksil-venezuelanere har møtt opp.

Urruchurtu deltar i panelsamtale med sin landsmann, dikteren Carlos Egaña, Med høy, entusiastisk røst, patos og utropstegn fremsnakker forfatteren kampen for frihet og demokrati i hjemlandet:

– Denne fredsprisen viser at vi vil fortsette å kjempe, fortsette å rope, fortsette å synge, og fortsette å danse! I det håp at vi da kan se hverandre igjen, og vise verden hvordan man kan stå i mot, og hvordan man kan avle frem kjærlighet, sier Egaña.

Han høster bred applaus fra publikum.

Så tar Urruchurtu ordet. Han snakker selvsikkert og gestikulerer med trent hånd.

I publikum løfter flere mobilene, og filmer som om de er på konsert, der opposisjonspolitikeren i lange drag legger ut om både politikk og mekanismene bak regimeskifter.

Kameraene fanger øyeblikket kvelden før Machado endelig skal få sin nobelpris. For hennes bevegelse er dette en triumfkveld – enten hun selv har landet i Norge eller ikke.

Read Entire Article