Maia er høyt utdannet, men uten jobb: – Hva er vitsen?

– Det blir ganske mørkt i perioder. Arbeidssøkertilværelsen har knekt meg, forteller Maia Birtles (32).

Hun er snart i sitt sjette år preget av uro, midlertidige stillinger og lange opphold uten jobb.

Det var ikke det hun så for seg da hun gapet over både bachelor og master ved to anerkjente universiteter i Europa.

– Det er utrolig tungt, og jeg tror mange kjenner seg igjen i det.

32-åringen ble ferdig med bachelor i sosialantropologi og master i kreativ skriving i 2019.

Siden da har hun følt seg oppgitt, frustrert, sint og trist.

Hva er vitsen?

Siden juni i fjor har Birtles sendt inn hele 70 jobbsøknader.

Hun søker både på jobber hun ikke er kvalifisert for og jobber hun er overkvalifisert for.

– Jeg tror mange, inkludert meg selv, sitter igjen med følelsen av å ha investert mye i utdanning, både av tid og penger.

– Og hva er vitsen? Jeg føler ikke jeg har fått så mye igjen for det, sier hun og henviser til jobbmulighetene.

Birtles valgte i hovedsak utdanning basert på interesser. Hun ønsker å formidle historier.

– Jeg opplever at det å ha studert humanistiske og kreative fag, kan gjøre det noe vrient å finne sin plass i arbeidsmarkedet.

Likevel mener hun at utdanningsvalget har spilt en viktig rolle i livet hennes.

– Studiene mine har både bidratt til hvordan jeg ser på verden i dag, og bistått meg i min kreative reise, sier hun og legger til:

– Men med tanke på jobbmuligheter og forutsigbarhet i livet, så hadde jeg kanskje ikke valgt det samme om jeg kunne gått tilbake i tid.

Utdanningsvalg basert på ryktebørsen

– Unge i dag er veldig opptatt av å ta utdanning som sikrer jobb, men den informasjonen er ikke tilgjengelig, forteller Mona Mathisen.

– I dag må du ta et utdanningsvalg basert på ryktebørsen og det som er i media. Det gjenspeiler ikke virkeligheten.

Hun peker på at både Sverige og Danmark gir unge en indikator på hvordan fremtidsutsiktene i de ulike utdanningsgradene ser ut.

En slik oversikt har både dansk og svensk ungdom tilgang til. Oversikten viser nåværende arbeidsmuligheter lokalt i landet:

Mathisen problematiserer at informasjonen de unge får om dette, ofte kommer fra læringsstedene selv.

– Vi mangler at de unge som skal ta et valg har tilgang til nøytral og faktasjekket informasjon om jobbmuligheter.

Om Maia Birtles hadde fått mer upartisk informasjon om jobbmuligheter, mener hun det kunne påvirket retningsvalget.

– Jeg hadde kanskje tenkt meg om en ekstra gang, sier 32-åringen.

Overflod av enkelte tilbud

– Vi risikerer overproduksjon av utdanninger som er billig å produsere for utdanningsinstitusjonene, forklarer Arild Henrik Steen.

Han peker på studier som omhandler salg og markedsføring, samfunnsfag og økonomi og administrasjon.

Man risikerer at de som tar disse type utdanninger, må etterutdanne seg, forklarer Steen.

– I fremtiden vil vi se et større krav om å være fleksibel, og evnen til å skifte retning blir viktig, forklarer han.

Han mener dette kravet vil gjelde de fleste yrker, men peker spesielt på disse utdanningsretningene.

– Tar man humanistiske, samfunnsvitenskapelige eller økonomisk og administrative fag, vil man oftere risikere å måtte skifte tematisk område.

Det er ikke nødvendigvis en ulempe, mener han.

– En kombinasjon av humanistiske fag og omsorgsfag kan for eksempel være en fordel.

Milliongjeld i studielån?

Vilde Claussen (25) har også opplevd en tøff overgang fra studiet til arbeidslivet.

Claussen har tidligere snakket om dette i VG.

Med en bachelorgrad i digital markedsføring og salgsledelse, har 25-åringen søkt 70 relevante jobber, og fått omtrent like mange avslag.

– Det har åpenbart vært tøft, jeg trodde det skulle være enklere.

Claussen har i tillegg til bacheloren engasjert seg og hatt relevante deltidsjobber ved siden av bacheloren. Likevel får hun ikke jobb.

Manglende jobbsikkerhet gjør at master må vurderes nøye.

– Det er så høye summer å betale, uten at man vet man får jobb. Har jeg lyst på en million i studielån, uten å få jobb liksom?

Hun innrømmer at den siste tiden har vært demotiverende.

– Jeg trodde det var lyst og mange muligheter etter en bachelor, og så ble jeg ferdig, og så var det ikke det. Det var ganske mørkt.

Problematisk

– Hvis unge tar valg i blinde er det problematisk, forteller Kjell Gunnar Salvanes, og henviser til at unge burde vite hvordan arbeidsmarkedet er før de søker utdanning.

Han mener det er stor forskjell på landets bachelorgrader og hva du sitter igjen med etter endt grad.

– En del institusjoner overselger, og kan gi et rosenrødt bilde av mulighetene.

Da risikerer man en feilfordeling av talenter i samfunnet.

– Folk vil kaste bort sin egen tid ved å ta utdanning ingen etterspør, det er dårlig for dem selv og det er dårlig for samfunnet. Det kan være stort problem.

Aller viktigst er det at man velger noe man trives med, sier Salvanes og legger til:

– Så bør man ha litt i tankene hvor det er jobber og hva man kan tjene.

Har et ansvar

– Vi er bevisste på at vi skal gi et ordentlig bilde av hva ulike studier innebærer, sier Annelise Kiønig.

Høyskolen Kristianias mest populære studier er blant annet HR, markedsføring og kommunikasjon og Kunst, design og medier.

Flere av linjene høyskolen tilbyr, er fagfelt som SSB mener vil ha for mange studenter i forhold til antall ledige jobber.

Rektoren påpeker at det er markedet som bestemmer hvilke utdanningsvalg søkere har.

– Vi har et ansvar for at vi har relevante utdanninger og at vi ikke overproduserer plasser som ikke trengs. Vi har kontakt med arbeidslivet og jobber med de for å spisse informasjonen om jobbmuligheter.