Maksimalt dårlig timing

4 hours ago 4

Meninger
Kommentar

Ukraina risikerer å gå tom for penger i 2026. Da passer det dårlig å få en stor korrupsjonssak i fanget nå.

Skriver om krigen i Ukraina, sjakk, Formel 1, idrettspolitikk, m.m.. Utdannet ved NMBU og Moskvas statsuniversitet. Hobbybonde.

E-post

Onsdag 12. november kl. 23:27

Minst syv personer er siktet, og det skal handle om så mye som én milliard norske kroner. Vi snakker om energisektoren, og om at to av Volodymyr Zelenskyjs ministre trolig får fyken.

For presidenten er dette maksimalt dårlig timing. Han jobber intenst med å hente inn penger fra Ukrainas støttespillere i disse dager. Det trengs, for i verste fall går statskassa tom utpå nyåret.

Derfor må Zelenskyj vise handlekraft og rydde opp. Han vet at han gjorde en tabbe i sommer da han sa ja til en ny lov som gjorde at landets to kontorer i kampen mot korrupsjon, ikke lenger ble like uavhengige. Dette ble mottatt med fordømmelse både blant ukrainere flest og ikke minst av vestlige ledere. Zelenskyj valgte klokelig å gå tilbake på det han hadde gjort.

Saken er trøblete også for Zelenskyj personlig. Ifølge ukrainske medier skal presidentens tidligere forretningspartner Timur Minditsj være sentral i korrupsjonen. Det er slikt som russiske medier bruker for alt den er verdt.

Med et slikt bakteppe har Zelenskyj ingen lett jobb med å hente inn nok dollar til å drive landet.

Det hersker ikke minst stor spenning til hva EU gjør med et kjempelån til Ukraina på drøyt 1.600 milliarder kroner, for ettersom dette handler om fryste russiske midler i en belgisk finansinstitusjon, må de ha noen til å garantere for beløpet.

Bare timer etter at siktelsene i Kyiv ble kjent, sa statsminister Jonas Gahr Støre i Stortinget at det er uaktuelt å stille det norske oljefondet som garantist for pengene i Belgia. Ryktene har gått om at det kunne være aktuelt. Mange EU-land kvier seg for å tre inn som garantister, fordi det vil svekke kredittverdigheten til allerede gjeldstyngede land.

Pengene som er «borte» i Ukraina, skulle ha vært brukt til å forsvare energiforsyningen. Derfor er folk flest rasende over korrupsjonen som nå er under opprulling. Mange av dem mister strømmen daglig, og Russland angriper stadig energianlegg – i håp om å gjøre ukrainere flest krigstrette inn i en ny, kald vinter.

Den nye korrupsjonssaken er likevel godt nytt. Den viser at Ukraina har en vilje til å få bukt med dette. Landet har i mange år vært plaget av korrupsjon, og lå i 2013, året før krigen, på 144. plass på Transparency Internationals liste der de minst korrupte landene ligger øverst. Etter flere års krafttak er Ukraina nå nummer 105.

Samtidig viser det som skjer nå hvor vanskelig balansen er for Ukraina – mellom å sentralisere makten for å kunne føre en effektiv krig, og samtidig gjennomføre demokratiske reformer som er nødvendige om det skal bli EU-medlemskap.

Norge er blant de større giverne til Ukraina. Nansen-programmet er et norsk støtteprogram for både sivil og militær hjelp med totalt 205 milliarder kroner for perioden 2023–2030.

Bør Norge fortsette å støtte Ukraina økonomisk?

aJa.bNei.cUsikker.

Det hersker ingen tvil om at Norge må fortsette sin massive støtte, uavhengig av det som nå skjer.

NUPI la denne uken fram en fersk rapport der de konkluderte med at det blir dobbelt så dyrt for Europa om Russland vinner som om Ukraina vinner. Hva ordet «vinner» betyr vil selvfølgelig avhenge av mye, men dette er altså det store bildet.

Årene etter Ukraina-krigen vil selvfølgelig påføre oss store utgifter uansett utfall. Men NUPI-ekspertene er klare på at det blir langt mer hvis Vladimir Putin går seirende ut.

Disse vurderingene er verdt å ta med seg videre for både Norge og resten av Europa.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article