Mange barn er redde nå – eksperten har klart råd til foreldre

Som forelder er det ikke lett å vite hva som er rett.

Skal man snakke med barna sine om krigen i Midtøsten? Skal man være ærlige om alle de grusomme detaljene? 

Man vil neppe gi barna sine mareritt, men noen ting trenger vi faktisk å snakke om, mener den anerkjente psykologen Hedvig Montgomery. 

Men måten du gjør det på, kan bety alt for hvordan det påvirker barnet ditt. 

PSYKOLOG: Hedvig Montgomery er psykolog med familieterapi som spesialitet. Hun har skrevet mange bøker om barneoppdragelse. Foto: Erik Edland / TV 2

Svar på spørsmål

– Det første å være klar over, er at dette er ikke noe vi snakker til barn om. Det er noe vi svarer på deres spørsmål om, sier Montgomery. 

Hun er en av Norges fremste barnepsykologer, og tirsdag var hun gjest i Nyhetskompaniet på TV 2. 

Der snakket hun blant annet om hvordan man kan trygge barna i møte med krigens realiteter. 

MØRKE RØYKSKYER: USA og Israel fortsetter å angripe iranske mål. Dette bildet er fra Irans hovedstad, Teheran, 3. mars 2026. Foto: Atta Kenare / AFP / NTB

– Forklar hva som skjer, undre over hva som skjer og let etter informasjon sammen, råder hun. 

Redde barn ber om hjelp

Krigen i Midtøsten skaper stor frykt og uro blant barn. Etter helgens angrep, merker Alarmtelefonen for barn og unge økt pågang, forteller hjelpetjenesten til NRK. 

Og tirsdag gikk Helsedirektoratet ut med råd til usikre foreldre. 

– Jeg tror mange foreldre er flinke, men jeg tror nok også det er foreldre som er litt usikre på hvordan vi skal snakke med barna om det, og hva vi kan snakke med barna om, sa helsedirektør Cathrine M. Lofthus.

– Snakk om situasjonen og forklar, lød oppfordringen hennes. 

ØKT PÅGANG FOR HJELPETJENESTEN: Etter helgens angrep har Alarmtelefonen for barn og unge opplevd økt pågang. Foto: Lise Åserud / NTB

De barna vi bør være ekstra oppmerksomme på, er de som er seks til ti år, mener psykolog Montgomery. 

– Barn i denne alderen kan se for seg katastrofer som at det kommer tsunamier, selv når de står midt på et fjell. De har en levende fantasi. Den må vi være med dem på å putte inn i noe som er mer reelt.

I denne alderen klarer barn å fange opp mye og forstå hvor det kan gå galt, uten at de har utviklet en særlig kontroll over egne følelser.

– Så på mange måter er følelser og tankene om hva som kan skje, to forskjellige ting. Det gjør at frykten kan få en skikkelig «hjemme alene-fest».

Barn som leker krig

Mange voksne tror kanskje at små barn ikke får med seg det som skjer på nyhetene. 

– Det gjør de, sier psykologen.

Mange barn vil håndtere vanskelige følelser gjennom lek. Særlig de aller minste. Derfor vil det ikke være rart om man ser at barna «leker krig» i disse dager.

– De leker mye av det de er redde for, forklarer Montgomery. 

Trikset er å ikke stanse leken, uansett om det kan føles ubehagelig å se på.

– Man bør la dem leke det, for de leker seg til trygghet. 

MER ENN MAN TROR: Gjennom sosiale medier, nyheter og overhøring av foreldres samtaler, får barn ofte med seg mer enn man tror. Foto: Irina Pavlova / Adobe Stock

Ett spesielt råd

Hvordan man konsumerer nyhetene, kan også være av betydning for barnet. 

– Ha en papiravis liggende hjemme, råder Montgomery. 

For det som er skrevet på papir, kan være enklere å forstå seg på enn det som skjer på TV. 

– Veldig mye av det som kommer av informasjon, er levende bilder, og det er veldig berørende. Kanskje spesielt for barn. Så det er faktisk lettere å ta utgangspunkt i en papiravis eller noe som er skrevet ut.

Det rette tidspunktet

Men hvordan finner man den anledningen til å snakke med barna? Når er rette tidspunkt? 

– Det er litt som å snakke om sex, mener psykologen. 

– Det handler mer om å komme med små drypp når de er klare for det, enn å sette seg ned og ta én stor samtale.

Dette er kanskje ett av de viktigste rådene. 

For setter du deg ned med barnet ditt og sier «nå skal vi snakke om krigen», får du sannsynligvis ingen god samtale, mener Montgomery.