De spiser organisk. Leser bøker om kolonialisme på stranden. Utforsker buddhismen. Trener yoga. Går til samtaler og massasje. Spiser frukt og grønt. De legger vekk mobilen og detoxer.
Karakterene i serien «White Lotus» drar på luksusresort.
Sesong tre foregår på Four Sesasons i Koh Samui i Thailand hvor du kan få et dobbeltrom nå i april til 16.000 kroner natten.
Denne uken kom siste episode, som både anmeldere og seere er skuffet over. Det flommer over av kritikk av barnslige plot, tråder som aldri ble fulgt opp og uvesentlige karakterer.
Den største snakkisen, er at det har vært kjedelig.
Men det stanser ikke interessen for å diskutere hva alt betydde i serien hvor Knut Hamsuns «Sult» er blant lesestoffet på stranden.
Bokvalget har å gjøre med at serieskaperen Mike White – en skeiv kalifornier – er norgesvenn med slekt på Fagernes.
Det er fra sine egne man skal ha det.
Akkurat som den britiske forfatteren Jane Austen for 200 år siden gjorde narr av den britiske overklassen, driver White gjøn med snobbete, liberale amerikanere.
Like under den politisk korrekte glasuren avdekker han kink, fetisjer, rus, griskhet, piller, hykleri og narsissisme.
Et komisk høydepunkt i årets sesong er når tre rike, pene, middelaldrende barndomsvenninner finner ut at den ene venninnen stemte Trump.
Sjokket er knapt til å bære i den liberale boblen.
Grepet er blitt lagt merke til også i MAGA-land, hvor det er stas at trumpister fremsnakkes i en Hollywood-serie.
Forfatteren White finner fortsatt tabuer å utfordre, selv om kritikken mot moralposering er forslitt.
At en rekke eldre, rike menn omgir seg med langt yngre, penere damer i serien, er klassisk.
Kjærligheten er også transaksjonell for det thailandske tjenerskapet i serien, akkurat som i klassikere som «Downton Abbey» og «Upstairs, Downstairs».
Men sexen er fortsatt morsom.
Og seerne våknet nok av den sexavhengige karakteren Frank, som etter å ha ligget med tusentalls kvinner, går lei.
Han forteller at han identifiserer seg som asiatisk transkvinne som har sex med menn.
Akkurat her begynner man å mistenke at Harry Potter-forfatter JK Rowling har skrevet manus.
Transkritikere sprer ofte en sterkt kritisert idé om at transkvinner bare er menn som drives av seksuell opphisselse ved å forestille seg selv som kvinne.
Mange vil kalle synet utdatert og transfobt. Seksuell legning er noe annet enn kjønnsidentitet.
White tar det likevel opp og bryter med et liberalt tabu.
Og for å lykkes med filmsexen, gjør han den rar og drøy.
Her kommer Arnold Schwarzeneggers sønn Patrick inn i bildet. Han spiller den streite og kjedelige muskelbunten Saxon som i pillerus ender i en incestuøs trekant med broren.
Det er også rart når den aldrende milliardæren Gregs unge kjæreste går rundt og prøver å finne noen annen enn Greg å ha sex med.
Angivelig fordi Greg fantaserer om å ta dem på fersken slik han fersket sine foreldre i barndommen.
Det er de liberale serien tuller med, og ikke tilkneppede kristenkonservative som regissøren har kjennskap til etter å ha vokst opp med en skaphomse-pastor til far.
I sesong to var det homsene som var onde, ja de var drapsmenn.
Likevel er serien ikke så mye anti-woke, som den er anti-liksom-woke.
Her er ingen kritikk av likestilling, antirasisme og kvotering, men satire over folk som pynter seg med liberale ideer som ikke stikker så dypt.
Noen ganger blir ideologi ren unnskyldning.
I første sesong manipulerer en rikmannsdatter den innfødte ferieflørten på Hawaii til å stjele. Hun argumenterer med at hans folk er blitt utnyttet.
På stranden leser venninnene Franz Fanon, den radikale algerisk-franske forfatteren som skrev om nødvendigheten av vold i kampen mot kolonialismen.
Det er selvsagt den innfødte tjeneren som får trøbbelet, utnyttet av en rik, hvit person nok en gang.
I sesong tre får den idealistiske jenta Piper i rikmannsfamilien problemer med å bo i kloster med sprinkelseng og flassende maling etter bare et døgn.
Et høydepunkt kommer når hun gråtende må innrømme at maten var vegetarisk, men ikke organisk.
Den lettede moren feirer at datteren fortsatt er bortskjemt og tar henne med på shopping.
Og i palmene henger apene. Hva gjør de der?
Kanskje er de der for å symbolisere at vi mennesker er nært i slekt med dem.
Og rikingene ligner like mye på dem som alle oss andre.
– Bare fordi folk er rike, betyr det ikke at de ikke kan være harry, sier den pilleknaskende moren Victoria Ratliff i serien.
Hun er den som går best viralt og er morsomst. Men hvem av karakterene kommer best ut av det moralsk i sesong tre?
Den kristne venninnen.
Hun som stemte Trump. Selvsagt måtte det bli henne.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.