Mange ubesvarte spørsmål om nye SUS

AFTENBLADET MENER: Åpningen av det nye sykehuset er en merkedag som fint kan feires. Men bak viraken er det mye alvor og mange ubesvarte spørsmål.

Fra en øvelse ved traumemottaket på nye SUS, med topp moderne utstyr. Foto: Fredrik Refvem

Søndag gjennomføres en logistikkoperasjon vår region ikke har sett maken til. Store deler av virksomheten ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) skal flytte seg fra Våland til Ullandhaug.

250 inneliggende pasienter skal fraktes fra gamle til nye SUS. Selvsagt på en søndag, da er det mindre trafikk og færre potensielle hindringer i veien. Det er umulig å si sikkert på forhånd, men inntrykket er at flytteprosessen er omhyggelig planlagt og trolig i de beste hender.

Over 25.000 gjenstander er flyttet, eller skal flyttes. Gjenbruk er fornuftig og bra, men bidrar selvsagt sterkt til omfanget av prosessen.

Særlig for de sykeste pasientene er det helt avgjørende at transporten kan skje raskt, trygt og bekvemt. Vi føler oss sikre på at de ansvarlige har gitt denne oppgaven den aller høyeste prioritet.

Det er stas at første trinn av nye SUS mandag kan begynne å ta imot pasienter. Allerede klokka fem søndag morgen skal akuttmottaket være i drift. Men det er for svakt at mange ansatte ikke har fått egen garderobe. Dette bør være selvsagt, særlig fordi de ansatte oppfordres til å sykle til jobb, og fordi de aller fleste ansatte må skifte til arbeidstøy.

Omtrent 3700 mennesker skal ha Nye SUS som sitt arbeidssted fra 16. november. Disse skal fordeles på blant annet alle somatiske sengeområder, laboratorier, intensiv, nyfødtintensiv, operasjon, en del poliklinikk og dagbehandling.

Psykisk helsevern og en lang rekke poliklinikker blir værende på SUS Våland også etter at SUS Ullandhaug har åpnet. Blodbanken og blodprøvetaking skal også bli på Våland. Det samme gjør legevakten, som drives av Stavanger kommune.

Byggingen av andre trinn på nye SUS er bare så vidt startet, og det er fortsatt ikke bevilget penger til full iverksettelse av andre byggetrinn. Kostnadsrammen for første byggetrinn er rundt 12,5 milliarder kroner, som er finansiert med lån fra staten, fra Helse Vest og egne driftsmidler.

Så lenge finansieringsmodellen for sykehusbygg er som den er, må Helse Stavanger finne mye av pengene til neste byggetrinn innenfor sine egne budsjetter. Det er urimelig. Og det er grunn til å fortsette å presse på for en politisk løsning som skiller byggingen av sykehus fra driften av sykehus.

Løsningen med et delt sykehus er langt fra ideell. Og den vil garantert føre til en del forvirring og oppmøte på feil sted, i alle fall innledningsvis.

Delt sykehus betyr også at det vil gå år og dag før det store sykehusområdet på Våland kan brukes til noe annet. Regionens største byutviklingsprosjekt på lang tid, men ingen vet i dag når det kan settes i verk. Det er synd.