8 hours ago
2
Det var under en helt vanlig treningsøkt at ulykken skjedde.
– Jeg var på trening og skulle kjøre min vanlige økt. Som siste øvelse har jeg en mageøvelse med kabel. Idet jeg skal nykke til på første repetisjon, så ryker vaieren i kabelmaskinen, forteller 27-åringen.
Veland, som først fortalte om hendelsen til Moss Avis, forklarer at tauhåndtaket, med en metallklump, traff henne i nakken.
– Jeg hører bare et smell. Jeg skjønner egentlig ikke helt hva som skjer, samtidig som jeg skjønner hva som skjer.
– Jeg tar av meg det jeg har på hendene, tar av meg hodetelefonene og legger meg ned. Da merker jeg at jeg har vondt i nakken og får hodepine.
– Jeg skrek
Flere vitner kom raskt til, og nødetatene ble varslet.
– Jeg skjønte hvor alvorlig det var da de ringte etter ambulanse og legebil. Da de skulle flytte meg over på båra og snu meg, gjorde det så vondt at jeg skrek, sier hun.
Marie er sykepleier selv og forsøkte først å tenke at det kunne være en strekk eller kink i nakken.
– Men da de skulle flytte meg, og smertene var så intense, tenkte jeg bare: Dette er brudd.
Hun blir sendt med blålys til Kalnes sykehus. Der får hun senere påvist en ustabil fraktur i øverste nakkevirvel, C1.
Frykt for å bli lam
På sykehuset ble frykten raskt overveldende.
– Hele min verden raser sammen. Jeg krisemaksimerer, og tenker at livet mitt er ødelagt. Det er jo en risiko for å bli lam.
Hun forteller at hun brøt sammen da helsepersonell snakket om brudd.
– Da begynte jeg å hylgrine. Jeg tenkte at hele livet mitt var ødelagt.
Livet snudd opp ned
Det har nå gått litt over en uke siden ulykken, og hverdagen er totalt forandret.
– Fra å være aktiv og hjelpe andre, må jeg nå selv motta hjelp. Jeg har hjemmesykepleie fordi jeg ikke klarer å bytte nakkekragen selv. Jeg får ikke kjøre bil. Jeg får ikke jobbe eller trene som før.
Marie beskriver seg selv som svært aktiv og rastløs.
– Jeg trener mye, og trening har vært et fristed for meg, også psykisk. Nå må jeg sitte i ro. Det er jeg ikke vant til i det hele tatt.
Kritisk til rutiner
Hun reagerer sterkt på at en vaier kunne ryke og føre til så alvorlig skade.
– Dette var bare en vaier. Tenk om det hadde vært et større apparat. At noe så lite kan føre til en så alvorlig skade, sier jo litt om HMS og rutinesjekk.
– Jeg kan ikke gå og sjekke apparatet hver gang jeg trener. Dette skal ikke skje.
Marie har meldt saken til forsikringsselskap, og politiet er involvert.
– Det blir anmeldelse. Jeg er ung og har hele livet foran meg. Senvirkninger kan komme om to til fem år. Dette er såpass alvorlig at det må tas på alvor, sier hun.
– En kjempeuheldig situasjon
Senterleder Sissal Bjerke Hansen ved Sporty Moss Toppform sier de tar hendelsen på største alvor.
– Først og fremst vil jeg si at dette er en kjempeuheldig situasjon, og våre tanker går til Marie. Vi tar ulykken på høyeste alvor og går gjennom rutinene våre på nytt, sier hun.
Hun bekrefter at kabelen røk i overgangen mellom innfesting og håndtak.
– Apparatet er fjernet. Vi har hatt en annen hendelse på det samme apparatet, av helt annen årsak, og valgte derfor å ta det bort.
Ingen avvik funnet før ulykken
Ifølge senterlederen har Sporty faste og systematiske kontroll- og vedlikeholdsrutiner for treningsutstyr.
– Vi har månedlige gjennomganger. Siste sjekk var i november, og vi hadde også vedlikehold i desember og januar.
– Det ble ikke funnet noen avvik på det apparatet i den gjennomgangen.
Hun understreker at senteret har det øverste ansvaret for sikkerheten.
– Det står i vedtektene våre at vi har ansvar for vedlikehold og sikkerhet for medlemmene.
Har gjort endringer
Etter ulykken er rutinene gjennomgått på nytt.
– Vi ser på hvordan vi kan gjøre det enda bedre, og har allerede hatt service på flere apparater, sier Hansen.
Hun opplyser også at senteret har hatt tett kontakt med Veland etter hendelsen.
– Tankene våre går til henne. Vi ønsker henne god bedring og håper hun kommer tilbake. Hun har vært et fast innslag her på senteret og er savnet.
Senterlederen kan bekrefte at de har vært i kontakt med politiet.
Håper å kunne stille i konkurranse
Til tross for alvorlig skade og en krevende rehabilitering, har Veland et klart mål videre.
– Målet i enden av tunnelen er å jobbe meg opp til å kunne stille i en konkurranse i Bikini Fitness. Det er det jeg har trent mot over lang tid, sier hun.
Hun forteller at hun har trent aktivt i mange år, men at treningen det siste året har vært spesielt rettet mot konkurranse.
– Om det blir i høst eller til våren 2027, er helt avhengig av hva legene sier om prognose og opptrening. Men jeg har et mål, og det gir meg noe å jobbe mot.
Samtidig erkjenner hun at både kroppen og hodet fortsatt er i sjokk.
– Jeg har ikke helt klart å ta det inn over meg ennå. Jeg føler at kroppen er i forsvarsmodus. Det er tungt psykisk, og trening har vært viktig for meg mentalt. Nå når jeg ikke får trene, blir det ekstra krevende.
English (US)