«Martin» låner ut penger på Facebook: – En enkel måte å tjene penger på

– Det startet først med nysgjerrighet, men virket som en enkel måte å tjene penger på.

Det sier «Martin», en av mange privatpersoner som låner ut penger via lånegrupper på Facebook.

Han ønsker ikke å stå fram med navn og bilde, men er moderator i en av lånegruppene.

Her kan medlemmene låne mindre beløp av andre medlemmer i gruppa.

Flere ber om hjelp til mat og medisiner. En kvinne ber om å få låne 1500 kroner slik at hun har mat til barna.

– Haster da jeg skal ha unger i helga og trenger å få kjøpt inn mat, bleier etc., skriver kvinnen.

Virksomheten er ulovlig, med lånegrupper på Facebook har fått stor utbredelse.

Da NRK avslørte den ulovlige lånevirksomheten i 2022 var den helt ukjent for Finanstilsynet.

Å låne ut penger uten å være registrert som låneformidler er ulovlig, men Finanstilsynet får ikke stanset virksomheten.

– Vi har møtt utfordringer med å stanse ulovlig låneformidling på Facebook. Blant annet er det forhold ved Facebook sin varslingstjeneste som vanskeliggjør arbeidet.

Det forklarer Jo Gjerdrem, seksjonsleder i Finanstilsynet.

– Viser hvor desperate de er

I 2022 fant NRK noen to slike grupper i Norge. I dag finner vi 18 norske lånegrupper på Facebook.

Noen av dem er opprettet for kort tid siden, men har likevel flere hundre medlemmer.

Andre grupper har flere tusen medlemmer.

Kjersti Teksum, leder av Gjeldsoffer-Alliansen mener dette kan ha noe med dyrtiden å gjøre.

– Å låne penger til mat i slike grupper viser hvor desperate de er, men dette er ikke rett forum. Det er dyre lån, sier Teksum.

Høy rente

Lånene som gis er ofte små, men har høy rente og kort betalingstid.

Flere er villige til å betale det dobbelte av lånebeløpet tilbake. Det gir en rente på 50 prosent for et lån som gis for noen få dager.

De som låner foreslår selv hvor mye ekstra de er villig til å betale tilbake.

– Trenger å låne 2000 til den 20. Betaler tilbake 4000. Er forsikring som har forfalt så det er litt viktig, skriver en mann.

– Vårt inntrykk er at mange av låntakerne i disse gruppene er forbrukere i akutt pengeknipe. Å ta opp dyre forbrukslån i gråmarkedet vil som regel bare forverre situasjonen, sier Gjerdrem.

«Martin» sier han ikke vil låne ut penger uten å få noe igjen for det, men at det ikke er han som ber om ekstra penger.

– Det er ofte låntakeren som foreslår 1000 mot 1500 eller 1200 mot 1600. Jeg synes det er interessant og fraskriver meg all skyldfølelse.

«Martin» sier han er usikker på hvor mye han har tjent på å låne ut penger, men sier han tenker mye på det etiske.

– Jeg sitter ikke og gnir meg i hendene når folk med to barn spør om å låne penger til mat.

Henges ut med navn og bilde

Noen utlånere er svært aktive og er medlem av flere grupper der de låner ut penger.

Betingelsene for å få lån er at du viser kopi av ID og lønnsslipp eller trygdeutbetaling fra Nav.

Pengene lånes ut via Vipps.

Justisen innad i gruppene kan være hard om du ikke betaler tilbake det du har lånt.

Dårlige betalere blir hengt ut med navn og bilde. I noen av meldingene etterlyser utlåner personer som bor i samme område som låneren.

– Dette er straffbart. Hvis noen opplever dette bør de anmelde forholdet, sier Teksum.

Andre lover dusør til de som kan gi opplysninger om dårlige betalere.

Teksum anbefaler i stedet å be om et kriselån hos Nav.

– Dette er ille. Ingen bør låne penger i disse gruppene, sier hun.

Ingen rettsvern

Ifølge Finanstilsynet er det verken trygt å gi eller ta opp lån via slike formidlingssider.

I slike grupper har du ingen rettsvern.

– Det er stor fare for svindel, urimelige lånevilkår, ubehagelige inndrivingsteknikker og behandling av personopplysninger som er skadelige for forbrukerne, sier Gjerdrem.

Men også utlånerne er utsatt. Noen har lånt ut flere tusen koner uten å få dem tilbake.

«Martin» har av og til måttet mase på folk, men har alltid fått igjen pengene sine.

– Jeg har sett at noen i gruppa har blitt blokkert av sine lånere, men det har ikke skjedd meg.

Om Finanstilsynet får det som de vil, vil det uansett bli satt en stopper for denne virksomheten.

– Vi jobber med å utvikle nye arbeidsmetoder for å stanse ulovlig virksomhet på sosiale medier. Det kommer også nytt lovverk som vil gjøre arbeidet enklere, sier Gjerdrem.