Massakren rystet verden, virkeligheten kan være enda mørkere

3 hours ago 1

– Jeg prøver å glemme meg selv. Jeg prøver å ikke tenke på alt som har skjedd.

Det er litt over en uke siden 25 år gamle Nour kom gående alene over grensen. Med seg har hun en historie verden foreløpig bare vet bruddstykker av.

Hun skal snart fortelle om hvordan ektemannen og hennes fem år gamle sønn er drept, at broren ble ført vekk av krigere og hun selv ble voldtatt i to ulike hendelser.

Ingen journalister eller hjelpearbeidere, strengt tatt ingen, har fått komme inn i byen El Fasher i Darfur-regionen i Sudan, etter massakren som startet for to måneder siden.

Den gang spredte drapsmennenes egne henrettelsesvideoer seg raskt, og satte verdens øyne, for et øyeblikk, mot Darfur.

Men siden har det blitt stille. Hva som egentlig skjedde, og fortsetter å skje, i byen, vet omverdenen lite om.

VG har derfor vært i Tine, grenseområdet mellom Tsjad og Darfur, for å snakke med de som har kommet seg ut av byen i live.

I likhet med tusenvis av andre flyktet Nour, som ikke er hennes egentlige navn, fra El Fasher da RSF-soldater tok kontroll over byen 26. oktober i år.

Fluktruten er livsfarlig, og mange av de vi møter på grensen har brukt uker og måneder på å komme seg ut av landet i trygghet. Men ingen av dem har unnsluppet RSF på veien.

VG møter Nour for første gang i et telt i transittleiren der flere kvinner har samlet seg. Etter hvert er det noen som setter på musikk, og en etter en reiser de seg opp for å danse.

Men Nour blir sittende, dypt konsentrert mens hun maler henna på hendene til kvinnen ved siden av henne.

Kvinnene prøver iherdig å glemme krigen noen timer, men det er vanskelig, forteller de.

Etter hvert signaliserer flere av dem at de ønsker å snakke privat, blant dem Nour. Hun vil fortelle hva RSF-soldatene gjorde mot henne.

Tidligere i år ble ektemannen og deres fem år gamle sønn drept i flyktningleiren Zamzam da soldater fra RSF-militsen stormet inn. Da RSF-soldatene i oktober inntok El Fasher, var hun derfor alene hjemme – og gravid i femte måned.

Før Nour rakk å flykte, tok to soldater seg inn i huset hennes. De dro henne inn på et soverom, der de bandt hendene hennes.

Hun ser ned og snakker med lav stemme når hun forteller hva som skjedde videre.

– De voldtok meg, begge to.

Øynene fylles med tårer.

Hun husker bruddstykker, som at mennene var maskerte med sjal rundt ansiktet.

– Hvem var de?

– Janjaweed. Jeg så det på klærne og hudfargen deres, sier Nour.

I leiren er det flere kvinner som forteller om brutale gjengvoldtekter utført av «Janjaweed». Det er navnet alle i leiren bruker på RSF-soldatene.

VG har ikke kunnet uavhengig ettergå detaljene i det Nour og de andre forteller, men en rekke hjelpe- og menneskerettighetsorganisasjoner beskriver et utstrakt omfang av seksuell vold av RSF.

Etter at de to soldatene hadde forlatt huset til Nour, skjønte hun at hun måtte komme seg ut av byen så fort som mulig.

Hun gikk ut for å finne broren sin.

Byen var i et komplett og dødelig kaos. Tusenvis av mennesker prøvde å flykte i løpet av den første dagen. Da hun fant broren, la de på sprang ut av El Fasher, mot landsbyen Garni.

Dagen etter ble de stoppet av RSF-soldater, som tok broren til fange.

Hun har ikke hørt fra ham siden.

Fraværet av menn i flyktningleiren er påfallende. Ifølge tall fra UNHCR er nesten 90 prosent av alle som kommer over grensen kvinner og barn. Mennene er enten tatt til fange av RSF, forsvunnet eller drept.

Nour måtte dra videre alene, og dro til Garni sammen med flere andre kvinner hun møtte på veien.

Da hun kom frem, spontanaborterte hun.

Dagen etter kom RSF-soldater til landsbyen, og Nour forteller at hun ble gjengvoldtatt nok en gang sammen med fire andre eldre kvinner.

– De surret sjalene våre over ansiktet vårt, og tok oss med til en gård i landsbyen. Det varte i nesten to timer før de lot oss gå.

I teltet med kvinnene forteller 17 år gamle Israa en lignende historie.

Hun flyktet fra El Fasher sammen med moren og broren.

Da de kom et stykke på vei, ble de stoppet av RSF-soldater. De skilte kvinner fra menn, og mennene ble tatt til fange.

– Da de tok broren min, protesterte jeg. Jeg ropte og skrek, forteller Israa, som ikke er hennes egentlig navn.

En RSF-soldat slo henne og ba henne være stille. Da hun ikke sluttet, fikk hun et tøystykke knyttet rundt ansiktet. Dette er siste gangen hun så moren og søsteren.

Israa får en klem av en kvinne som har hjulpet henne i leiren.

Hun og to andre jenter ble ført noen hundre meter bort fra veien av tre soldater. Her voldtok de jentene på tur, forteller hun.

– Det varte fra klokken 16 på ettermiddagen til morgenen etter, sier hun.

Etterpå ble de forlatt langs veien uten klær, og fikk etter hvert hjelp av noen som kjørte forbi.

Da hun kom til transittleiren i Tine, oppsøkte hun Leger uten grenser. Hun viser oss dokumentet hun fikk av dem, et bevis på at hun har fortalt om seksuell vold.

Ellers er det få som vet. Folk har mer enn nok med sine egne historier.

Hvor mange er egentlig drept i El Fasher?

Verdenssamfunnet frykter at dødstallet er skyhøyt. FN estimerer at det var rundt 260.000 sivile i El Fasher da RSF tok kontroll.

Ifølge FNs internasjonale organisasjon for migrasjon (IOM) har rundt 100.000 kommet seg ut, mens 50.000 skal være tatt til fange av RSF, ifølge kilder til Sudan Tribune.

– Da gjenstår det 100.000 mennesker som ikke er gjort rede for, sier Nathaniel Raymond, direktør ved anerkjente Yale's Humanitarian Research Lab (HRL) i et intervju med VG.

HRL anslår at minst 60.000 er drept, men at det er et lavt estimat.

– Det er grusomme tall, og de kan øke til langt over de tallene som vi har på bordet nå, sier Sudan-ekspert Ahmed Soliman ved Chatham House.

Siden ingen internasjonale aktører slipper inn, er det umulig å tallfeste nøyaktig hvor mange som er drept. HRL har derfor analysert satellittbilder av El Fasher for å komme nærmere et svar.

De har observert RSF begrave og brenne det som ligner på menneskekropper helt siden de tok kontroll over byen for to måneder siden, og det pågår fremdeles.

De ser ikke lenger sivil aktivitet.

– Vi ser helt intakt gress, som tyder på at ingen beveger seg rundt. Det er ingen dyr. Det er ingen aktivitet ved vannpunktene, bortsett fra RSF. Det er ingen sivile kjøretøy, ingen eselkjerrer. Det er ingen folkemengder i gatene. Gresset vokser fritt. Det er fordi det ikke er noen folk der, sier Raymond i HRL.

Han sammenligner det RSF gjør, ikke bare i El Fasher, men over hele Sudan, med folkemordet i Rwanda.

Nathaniel Raymond

direktør ved Yale Humanitarian Research Lab (HRL)

Trolig er det fremdeles folk inne i byen som gjemmer seg, sier han, og sier at det haster å gjøre noe.

Den humanitære situasjonen var allerede katastrofal da RSF inntok El Fasher. RSF isolerte byen i mai 2024, og innførte en blokade på mat og medisiner. I sommer meldte FN at minst 63 personer døde av underernæring i byen i løpet av én uke.

– Det du ser er etnisk rensing. Det forklarer denne sykelige konflikten, sier Soliman.

RSF springer ut av den brutale Janjaweed-militsen, som ble finansiert av den sudanske regjeringen for å slå ned på et ikke-arabisk opprør i Darfur-regionen på starten av 2000-tallet.

Flere hundretusen sudanere ble drept i løpet av få år.

– 20 år med etnisk konflikt har ført til dette hatet, drepingen og den brutaliteten vi ser nå, sier Soliman.

Seksuell vold som våpen i krig

FN sier at seksuell vold som våpen brukes i «et svimlende omfang» i Sudan.
Særlig RSF-soldatene bruker voldtekt som våpen og som krigsstrategi.
Overgrep sprer terror, tvinger folk på flukt og tømmer områder for befolkning.
De bryter ned lokalsamfunn, og ødelegger mennesker og familier psykologisk. Slik blir det også enklere å ta over et landområde, ifølge eksperter.
Kvinner, menn og barn kan utsettes, selv om kvinner og jenter rammes oftest.
Det er grunn til å tro at RSF har begått alvorlige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, slår en FN-rapport fast.
Overgrepene har særlig rammet kvinner og jenter i områder kontrollert av RSF.

Borgerkrigen mellom regjeringshæren og RSF har pågått siden april 2023, og handler om gull, makt og naturressurser, men den er også dypt etnisk motivert.

– RSF-soldatene er stort sett sudanere. De er fra såkalte baggara nomadiske arabiske stammesamfunn, som blant annet holder til i Darfur. I tillegg har RSF rekruttert militser og leiesoldater fra andre land, blant annet fra Sahel-beltet, i bytte mot makt og penger, sier Soliman.

Han skildrer soldatene som for det meste unge menn som er villig til å utføre grove forbrytelser ut av egeninteresse.

14.000 sudanere har kommet over grensen til Tsjad etter at RSF tok kontroll over El Fasher 26. oktober.

Etter hvert skal Nour og Israa flyttes til de mer permanente flyktningleirene litt lenger inn i landet. Her bor det fremdeles flyktninger som kom for over 20 år siden.

Nå ser de fremover: Nour ønsker å finne seg jobb, Israa vil utdanne seg.

Slik jobber VG med frilansere

Denne reportasjen er laget av en frilansjournalist. VG samarbeider med frilansere i enkelte reportasjer, de kan bidra med alt fra undersøkende arbeid og reportasjer fra bestemte geografiske områder til foto, video og annen journalistisk virksomhet. Selv om frilanserne ikke er fast ansatte, jobber de etter VGs redaksjonelle retningslinjer og etiske regler, og stoffet deres redigeres av redaksjonen før publisering.

Begge to sliter med å sove, og sier at minnene kommer tilbake når det blir mørkt. Nour sier at det er gjennom samtaler med andre kvinner at hun greier å holde humøret oppe.

For 17-åringen har dans vært redningen.

– Det er kun når jeg danser at jeg ikke tenker på det som skjedde, sier hun.

Tips oss illustrasjon