Massiv slakt av Oslos skolekutt: – Gjør jobben på nytt

– Kritikken er unison. Dette er rett og slett en flopp av en plan.

Det sier Eivor Evenrud (Ap) om de over 1.200 uttalelsene til planen. Hun er skolepolitisk talsperson i Oslo bystyre.

Utdanningsetaten (UDE) i Oslo kommune sendte forslaget på høring i mars.

Fem skoler foreslås lagt ned. Fem planlagte skoler kan bli skrotet. Barne- og ungdomsskoler bør bli stokket om på.

Begrunnelsen er at det blir færre elever i årene som kommer. Og at Oslo kommune mangler penger.

– Begynn på nytt

UDE sender sitt endelige forslag til byrådet i neste uke.

Ifølge Arbeiderpartiet bør utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden (H) i stedet beordre dem om å gjøre jobben på nytt.

– Planen bør legges bort nå. Skolene må få ro og bestå.

– Og så får byråden og etaten komme tilbake til bystyret med en skikkelig utredet plan som gjør at vi kan ta kloke beslutninger på vegne av Oslos elever for framtida, sier gruppeleder Marthe Scharning Lund.

Slik det er nå, mangler grunnlaget for å gjøre så radikale endringer fullstendig, mener Ap-toppene i bystyret.

– De behandler skolen som et regnestykke. De ser på hvor mange elever kan vi plassere inn i hvert eneste klasserom. De har valgt å se bort fra alle de andre funksjonene og rollen skolen har i et nærmiljø, sier Eivor Evenrud.

Klare mønstre

Det er to klare mønstre i kritikken i høringssvarene:

• Tallgrunnlaget er for dårlig. Behovet for å kutte i planlagt kapasitet er ikke godt nok begrunnet.
• Skolens betydning i lokalmiljøet er ikke tatt hensyn til.

Fortvilte foreldre ved de fem nedleggingstruede skolene skriver blant annet følgende:

Politiet: – Mer kriminalitet

Når det gjelder konsekvensene for områdene rundt, er det særlig to høringssvar som har vakt oppsikt.

Det første er fra Oslo-politiet.

Å legge ned skoler kan føre til mer kriminalitet og mer utrygghet, ifølge politiet.

– Nedleggelser av skoler kan få negative konsekvenser for nærmiljøet, spesielt når det gjelder positiv sosial kontroll, inkludering, integrering, trygghet og kriminalitetsutvikling, skriver Oslo politidistrikt.

Politiet er skeptisk til at det legges opp til større ungdomsskoler, blant annet på Majorstua og Haugerud.

Og de er kritiske til at UDE vil skrinlegge ny skole på Mortensrud i bydel Søndre Nordstrand.

Den skulle være en del av Mortensrud-prosjektet og løfte et levekårsutsatt område.

– Ved å ikke gjennomføre endringen som allerede er kommunisert, kan det oppleves som en ny nedprioritering og forsterkelse av stigma, skriver politiet.

– Radikale beslutninger

Den andre knusende uttalelsen som har vakt oppsikt, kommer fra kommunens egen plan- og bygningsetat (PBE).

De har ansvar for den overordnede planleggingen av Oslo bys framtid.

PBE sier rett ut at jobben Utdanningsetaten har gjort ikke er bra nok:

Plan- og bygningsetaten slakter planen på en rekke punkter:

Overfylte klasserom

Skolens betydning for lokalsamfunnet er en ting. Hva som skjer inne i klasserommene er en annen.

Både Norsk Lektorlag og Utdanningsforbundet frykter overfylte klasserom.

Forbundet er bekymret for at forslaget kan føre til klasser på 30 elever helt ned på 1. trinn.

Utdanningsforbundet i Oslo viser til at UDE har vurdert behovet for skoleplasser i for store områder samlet.

– Det er ingen garanti for at enkelte skoler ikke vil bli svært fulle, med flere elever enn det egentlig er plass til, sier forbundsleder i Oslo, Marianne Lange Krogh.

– Utdanningsetaten virker mest opptatt av hvor mange elever det fysisk er plass til i hvert enkelt klasserom, uten å se på de psykososiale konsekvensene, sier hun til NRK.

Krogh trekker fram en rekke mulige ulemper med fulle klasserom:

• Mer utfordrende å følge opp hver enkelt elev
• Utfordrende å variere mellom ulike undervisningsmetoder
• Lite rom for praktisk undervisning
• Lite eller ingen plass til lek, lesekrok etc.
• Mer utrygg og uoversiktlig skolehverdag for elevene

Ber Ap være tålmodige

– Planen burde aldri vært sendt ut, konkluderer Aps Marthe Scharning Lund fast.

Skolebyråden fra Høyre ber Arbeiderpartiet roe seg litt ned.

– De vet at Utdanningsetatens endelige utkast skal presenteres om kort tid. Hverken jeg eller andre i bystyret kjenner innholdet, sier Julie Remen Midtgarden.

– Jeg tror det er klokt at Ap smører seg med tålmodighet og avventer så bastante uttalelser til de har sett det endelige faglige utkastet, sier hun.

Arbeiderpartiet på sin side synes det er rart at Høyre-byråden spiller uvitende.

Marthe Scharning Lund sier at byrådet forutsatte tett dialog da de ga etaten oppdraget i november.

– Selvfølgelig er byrådsavdelingen tett påkoblet en underliggende etat i en så stor sak. Men vurderingene i saken er faglige, ikke politiske, sier Julie Remen Midtgarden.

Hun sier at både byrådet og bystyret kan gjøre endringer i planen. Og hun er glad så mange har bidratt i høringen.

– Gjennom slike prosesser før vi avdekket om det er noe som er oversett, eller lagt for lite vekt på, sier hun.

Tidlig neste uke

Etaten selv kommenterer ikke høringsinnspillene før de kommer med sin nye anbefaling tidlig neste uke.

De går nå gjennom og vurderer alle de over 1.200 innspillene som har rent inn.

– Innspillene gir oss lokal kunnskap og perspektiver som supplerer det faglige grunnlaget, skriver kommunikasjonsavdelingen i en e-post til NRK.