Måtte fjerne riksløven fra skattesider

3 hours ago 3

Det norske riksvåpenet er statens sterkeste visuelle symbol. Men er det fritt frem å bruke det?

Oppdatert mandag 22. desember kl. 10:40

Utenriksdepartementet krever at Nettavisen fjerner det norske riksvåpenet fra sine skattelister.
Riksvåpenet er forbeholdt statlige myndigheter og kan ikke brukes kommersielt.

Nei, på ingen måte, viser det seg.

Nettavisen brukte nemlig det norske riksvåpenet i sine skattelister. Men fordi bruken er svært strengt regulert, kom UD med en klar oppfordring:

– Vi forventer at avisen fjerner riksvåpenet fra denne nettsiden, siden riksvåpenet er forbeholdt staten, skriver Mathias Rongved, seniorrådgiver i Utenriksdepartementet til VG.

Altaposten og VG skrev tidligere i desember at Nettavisen gikk langt over grensen da de publiserte skatteopplysninger om de rikeste personene i Norge. Nettavisen, som tilhører aviskonsernet Amedia ut lister med skatteinformasjon om 301 673 personer – alle i Norge som tjener over en million kroner.

Dette er langt over grensen på 100 personer pr. kommune som Skattedirektoratet har satt.

Skattedirektoratet har tolket regelverket slik at topplister på opptil 100 personer pr. kommune er greit. Dette er vilkårene for bruk av skattelister. Således er Nettavisens og mange andre aviser i Amedia, som gjorde den samme publiseringstabben som Nettavisen, skattepublisering et klart brudd på skattedirektoratets vilkår for å få tilgang til skattelistene.

Amedia-avisene endret listene sine.

Så viste det seg at det var flere problemer med Nettavisens skattelister. På skattelistegrafikken brukte de nemlig riksløven – Norges riksvåpen som et visuelt virkemiddel.

Misbruk er straffbart

Problemet er at bruken av Norges riksvåpen er strengt regulert, i loven og skal i utgangspunktet kun brukes av statlige myndigheter for å signalisere offentlig virksomhet. Det er spesielt forbudt for bruk i kommersiell sammenheng som varemerke eller salg av kommersielle produkter. Misbruk er straffbart.

Lovteksten stipulerer et unntak fra offentlig bruk:

Det er intet til hinder for at Rikssegl og Riksvåben gjengis i plastisk fremstilling eller f.eks. malet, tegnet, vevet eller brodert, når kun den gjenstand hvorpå seglet eller våbenet er gjengitt, ikke benyttes til skiltning, annonse eller reklame m.v., men kun til dekorasjon, belærelse eller lignende. Avbildingen må heller ikke anvendes på en sådan måte at den uriktig gir inntrykk av at den som benytter den, innehar noen offentlig stilling eller tjeneste.

Utenriksdepartementet presiserer lovteksten ytterligere:

«Følgelig kan riksvåpenet ikke benyttes i kommersiell sammenheng, som souvenirer eller lignende. Det kan heller ikke plasseres sammen med private eller kommersielle merker eller logo på skilt, publikasjoner o.l.

Dette er et eksempel på godkjent bruk av riksvåpenet:

Måtte bruke gaffatape

Dersom man ønsker å bruke riksvåpenet, må man uansett søke Utenriksdepartementet. Og, da er spørsmålet om Nettavisen eller Amedia har søkt UD om lov?

– Vi kan ikke se å ha mottatt en søknad fra Amedia om bruk av riksvåpenet på denne måten. Hvis vi hadde fått en slik søknad, ville den ha blitt avslått, sier Rongved i UD til VG.

Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum henviser til Amedia da vi spør om han kjenner til de strenge reglene for bruken av riksvåpenet.

Gunnar Stavrum

redaktør

– Dette er en feil fra vår side som vi har rettet opp nå, svarer Eivor Jerpåsen, redaksjonell produktdirektør i Amedia i en e-post til VG.

Under valgkampen i 2023 hadde LO bilde av riksvåpenet på valgkampbussen sin. LO fikk beskjed av Utenriksdepartementet om å fjerne riksvåpenet fra valgkampbussen sin.

– Heldigvis hadde vi gaffatape, sa Andre Nerheim i LO.