MDGs krav for å støtte Støre: Full stans i nedbygging av natur

– Innsatsen til regjeringen står til stryk på naturfeltet det siste året, sier Arild Hermstad, partileder i Miljøpartiet De Grønne (MDG).

Sammen med sin parlamentariske leder Une Bastholm trasker han ned mot Sognsvann i Oslo, én uke før stortingsvalget 2025.

De to MDG-toppene setter seg ned på akkurat den samme steinen som statsminister Jonas Gahr Støre satt på sammen med NRK for ett år siden.

Den gangen lovet Støre tidenes satsing på natur. Det endte med at han ble anklaget for bløff. Regjeringens storslagne naturmelding ble kalt et «makkverk» av miljøbevegelsen.

Så denne gangen vil MDG binde Støre til masta.

– Det var en kjempeskuffelse da regjeringen kom med naturmeldingen. Den var fullstendig uten innhold, sier Une Bastholm til NRK.

– Så hvis Støre blir avhengig av Miljøpartiet De Grønne, er han nødt til å forplikte seg til å stanse naturtapet.

Kan få betydelig makt

Det kravet kan fort få makt bak seg. Senest i går kom en VG-meningsmåling der MDG var Norges fjerde parti og sikret rødgrønt flertall. Også på NRKs siste måling er det MDG som står på vippen.

Helt konkret vil MDG bruke sin nyvunne makt til å kreve at Norge innfører såkalt «arealnøytralitet» innen 2030. Dette skal være juridisk bindende og gjelde både staten og alle kommuner.

I så fall snakker vi om en stor omveltning.

Arealnøytralitet betyr kort sagt at man skal slutte helt å ofre natur. Helst skal man ikke bygge i urørt natur i det hele tatt. Gjør man det likevel, blir man «straffet» ved at man må reparere like mye natur som man ødelegger.

Bygger du ned en myr på 1000 kvadratmeter, må du altså restaurere en myr på 1000 kvadratmeter. Slik går man i teorien i null – og naturtapet stanser.

Kontroversielt og dyrt

I praksis kan et slikt vedtak få enorme konsekvenser for fremtidige byggeprosjekter i hardt pressede norske kommuner.

I dag bygger Norge ned 79 kvadratmeter natur per minutt, avslørte NRK i fjor. Mens restaurering av natur finnes det ikke noe reelt system for i det hele tatt i dag.

– Hvis vi skal slutte å bygge ned naturen, trenger vi en helt total systemendring, sier Arild Hermstad.

– Men det må jo bli veldig dyrt?

– Ja, dette betyr at det blir mye dyrere å bygge ned. Og det er riktig! Vi må snu utbyggernes fokus til de allerede nedbygde områdene, grå arealer, sier Bastholm.

– Er ikke dette også et enormt inngrep i det kommunale selvstyret?

– Dette betyr ikke at staten skal overstyre kommunene. Det betyr bare at staten setter en tydelig ramme. Innenfor den rammen har kommunene fortsatt masse frihet. Dette er akkurat like rimelig som å kreve at kommunene har ryddig økonomi, sier Bastholm.

Senterpartiet: – Alt vil stoppe opp

Geir Pollestad, stortingsrepresentant og parlamentarisk nestleder i Senterpartiet, nærmest dåner gjennom telefonen når han får høre om MDGs krav.

– Dette er et forslag som er tenkt ut på et kontor i Oslo. Dette passer ikke inn i Norge, sier han.

– Dette vil bety at veldig mange lokalsamfunn ikke får utvikle seg. Det betyr at man vil miste arbeidsplasser, det betyr at alt vil stoppe opp. Det er positivt å restaurere natur, men et låst mål, slik MDG foreslår, vil ha dramatiske konsekvenser.

– Hva skal til for at Senterpartiet skal gå med på dette?

– At Senterpartiet skal si «stopp, stopp, nå er det ikke mer utvikling i Norge»? Det er helt uaktuelt! Dette vil bety at utviklingen av Norge stopper opp. Det tenker kanskje MDG er en veldig god idé. Senterpartiet synes det er en ualminnelig dårlig idé, sier mannen som for øvrig mener at alle de 44.000 inngrepene i naturen de siste fem årene var verdt det.

Også KS, som representerer den norske kommunesektoren, advarer mot forslaget. 87 kommuner har allerede begynt å jobbe for å bli arealnøytrale uten dette grepet, poengterer de.

– Det siste vi trenger er enda en lov! Kommunene har allerede så mange lover å forholde seg til at de bryter lover hver dag. Ikke fordi de ikke er gode, men fordi det er umulig å innfri alle, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.

Vil gi kommunene hjelp

MDG vedgår at de ikke har regnet på hva arealnøytralitet vil koste samfunnet, men avviser at det blir full stans i kommunene.

– Det er en myte at du er avhengig av å bygge ned natur og matjord for å ha et livskraftig samfunn med velferd og økonomisk vekst, sier Une Bastholm.

Partiet avkrefter på det sterkeste at forslaget er klekket ut på et kontor i Oslo. Idéen oppstod tre kvarter lenger sør, i Nordre Follo.

MDG sier de vil hjelpe i gang kommunene både ved å gi dem mer penger fra statsbudsjettet generelt, og ved at det lages en full oversikt over natur som passer å restaurere.

MDG vil også ha en slags arealbank der kommuner kan handle restaureringsprosjekter og byggeprosjekter med hverandre, litt som et kvotesystem. Så hvis Moss har restaurert en myr, kan Vardø få lov til å bygge ned en tilsvarende myr mot betaling.

Dermed vil det lønne seg å ta vare på naturen, mener de.

– Vi må bygge opp et helt system for restaurering av natur i Norge, for det systemet finnes ikke, sier Hermstad.

Arbeiderpartiet allerede på glid

Arbeiderpartiet vil ikke si stort om hvordan de stiller seg til utspillet. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen skriver i en e-post til NRK at de først og fremst jobber mot valgdagen og ikke vil gå inn i noen forhandlinger av saker før det.

Men i Arbeiderpartiets eget partiprogram står det faktisk allerede i dag at de vil innføre et mål om arealnøytralitet innen 2040. Det bekrefter Andreas Bjelland Eriksen:

«I neste stortingsperiode vil Arbeiderpartiet etablere et overordnet nasjonalt mål for norsk naturpolitikk om å være arealnøytrale innen 2040», skriver han. «Vi må stanse bit-for-bit-nedbyggingen av naturen.»

Forskjellen er først og fremst bare at MDG vil gjøre målet juridisk bindende – og flytte det framover i tid til 2030.

– Vår erfaring er at du faktisk ofte må tvinge Arbeiderpartiet til å gjennomføre det som står i deres eget partiprogram. Det er hovedproblemet i norsk naturpolitikk: Det er masse pene ord, men man vil ikke forplikte seg. Da taper naturen, sier Une Bastholm.

– Jeg tror at mennesket Jonas Gahr Støre er glad i naturen. Og jeg håper det vil hjelpe oss i forhandlinga med han etter hvert, sier Bastholm.