Mediestøtten må reflektere de store endringene i mediesystemene

Fra utstillingen «Makt og avmakt» på Nitja senter for samtidskunst i 2022. Foto: Tor Simen Ulstein

Det haster å få den norske mediestøtten til å reflektere de store endringene i mediesystemene.

Kunst og kultur bidrar avgjørende til den demokratiske offentligheten. I tider med samfunnsmessig uro øker behovet for refleksjon. Når kulturjournalistikken svekkes, forringes den store samtalen som bygger fellesskap og gir oss et historisk forankret blikk på fremtiden.

Norge har i hele etterkrigstiden hatt en offensiv kulturpolitikk. Skoler, folkehøyskoler og universiteter har vektlagt humanistisk dannelse. Mediepolitikken har på sin side sørget for at alle slags kunstuttrykk har fått kritisk omtale i aviser og NRK. Slik fikk vårt langstrakte land en kulturinteressert befolkning, med internasjonalt kjente kunstnere innenfor alle kunstarter og et mindre klassedelt kulturliv enn ellers i Europa.

En bro mellom kunst og folk

I Norge har kulturpolitikken vært begrunnet med Grunnlovens paragraf 100, som pålegger staten å sikre et åpent og opplyst offentlig ordskifte. Kunst og kultur er «ei investering i demokratiet», heter det i den gjeldende kulturmeldingen, «Kulturens kraft» (2018). For at investeringen skal kaste av seg, trengs en variert kulturjournalistikk som kontaktflate mellom kunsten og befolkningen.

Kritikere vurderer kunstverk og kulturbegivenheter av alle slag og fortolker dem som symptomer på samfunnsutvikling, tidsånd og aktuelle utfordringer. Kunstnere, kulturinstitusjoner og publikum er alle avhengige av en kritisk offentlighet som evner å beskrive presist, bedømme med forstand, skape nysgjerrighet og sette i gang debatter om kunsten. Slik legges det til rette for diskusjoner i kulturhus, i klasserom og i de tusen hjem. Men kulturjournalistikkens og kritikkens betydning har vært underkommunisert og i liten grad anerkjent i kulturpolitikken.

Sterkt redusert

Som følge av digitaliseringen har dekningen av kultur i norske nyhetsmedier blitt sterkt redusert. Dette er de siste par årene blitt dokumentert i vitenskapelige undersøkelser av Leif Ove Larsen og Vilde Ellingsberg ved UiB og Andrea Csaszni Rygh ved UiS.

I år opplevde vi for første gang et stortingsvalg der dramatisk nedskalering av den offentlige finansieringen av norsk kulturliv var en reell mulighet. Det ene henger sammen med det andre: Når kritikk og annen kulturjournalistikk forsvinner fra de store mediene, svekkes også kulturpolitikkens legitimering i befolkningen. Ikke bare det: Tilgangen til nye tanker minskes, og selve livsinnholdet vårt krymper inn.

Samtidig har offentligheten i dag flere kommunikasjonskanaler enn noen gang. Mye av den engasjerte journalistikken antar muntlige former. Nisjemediene tiltar i betydning. Det internasjonale (engelskspråklige) mediebildet er polarisert og preges av tek-giganter, interessestyrte tenketanker og influensere med ugjennomsiktig finansiering.

Det haster å få den norske mediestøtten til å reflektere disse rystelsene i mediesystemene, slik at de frie kommentatorene, den kvalifiserte kritikken og de engasjerende kulturdebattene ivaretas og når ut. Regjeringen og Stortinget må innse at kultur og medier uløselig henger sammen i politikkområdet «offentlighet».

Ulike typer mediestøtte

I dag støttes norske medier av staten på hovedsakelig fire måter: Via finansiering av NRK (7,2 milliarder kroner i 2024), momsfritaket for aviser (estimert til 1,85 milliarder), pressestøtten via Medietilsynet (490 millioner) og Kulturrådets tilskuddsordning Tidsskrift og kritikk (under 30 millioner).

Fagområdet og tilskuddsordningen Tidsskrift og kritikk i Kulturrådet ble opprettet i 2019 nettopp for å styrke kritikken og annen kulturjournalistikk. På nett kan kulturtidsskriftene nå frem til flere enn noen gang før. Ordningen ble grundig utredet og er presist tilpasset formålet: Å gjøre tidsskriftene til bindeleddet mellom kulturlivet og publikum.

Kulturdepartementet har det siste året gjentatte ganger bedyret at de vil styrke den opplyste offentlige debatten. I statsbudsjettet for 2026 har regjeringen og Stortinget en sjanse til å sette handling bak ordene, også når det gjelder kulturlivets betydning for offentligheten. Kulturrådet har i sitt budsjettinnspill søkt om 23 millioner i friske, øremerkede midler til tidsskrifter og kritikk for å «sikre vilkår for et inkluderende og mangfoldig ordskifte».

Kunst koster penger – kulturjournalistikken skal synliggjøre hvorfor, og hva samfunnet får igjen. Krisetider krever tøffe prioriteringer; nettopp da behøves refleksjon og meningsbrytning om kulturen og demokratiet.

Kulturliv i en brytningstid

Et kulturliv uten kritikk, uten frimodig offentlig omtale, vil i lengden bli irrelevant, og kulturens stemmer i samfunnslivet vil forstumme. Som ledere av kulturinstitusjoner med ansvar for å sikre den norske befolkningen tilgang til kunst og kultur, mener vi at regjeringen og Stortinget må være seg bevisst ansvaret for å styrke kulturjournalistikken, slik at den kan fylle sin viktige rolle i den brytningstiden vi er inne i.

Roy Conradi Andersen, daglig leder, Litteraturhuset Fredrikstad

Ellen K. Aslaksen, direktør, Aust-Agder museum og arkiv IKS

Marit Borkenhagen, daglig leder, Norsk Litteraturfestival

Sigrun Breck, konstituert teatersjef, Teater Innlandet

Vilde Andrea Brun, daglig leder, Oplandia senter for samtidskunst

Elisabeth Byre, kunstnerisk og daglig leder, Oslo Kunstforening

Marcus Bøhn, forlegger, Orkana Forlag og Uten tittel

Stian Eismann, leder, Trondheim Jazzforum

Jonas Ekeberg, direktør, Norske Kunstforeninger

Ingeri Engelstad, forlagssjef, Forlaget Oktober

Kristian Fyllingsnes, festivalleder, Bergen internasjonale filmfestival

Lars Petter Hagen, festspilldirektør, Festspillene i Bergen

Ruth Hege Halstensen, direktør for Atelier Nord

Mathias Halvorsen og Nikolai Matthews, kunstneriske ledere, PODIUM – Fartein Valen internasjonale musikkfest

Tonje Hardersen, festivaldirektør, Den norske filmfestivalen i Haugesund

Birgit Hatlehol, festivalsjef, Oslo internasjonale poesifestival

Jan Tore Helle, byarkivar, Bergen kommune

Stina Högkvist, direktør, Nordnorsk kunstmuseum

Sebastian Jażdżewski, leder, programavdelingen ved Sølvberget bibliotek og kulturhus og fungerende sjef, Kapittel – Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet

Silja Espolin Johnson, programsjef, Kunstnernes Hus Kino

Bente Johnsrud, festivaldirektør og kunstnerisk leder, Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival

Kjetil Jørve, forlagssjef, Tiden Norsk Forlag

Åshild Karevold, direktør, Justismuseet

Adam Kleinman, direktør, Kunsthall Trondheim

Jørgen Knudsen, teatersjef, Black Box Teater

Luba Kuzovnikova, direktør, Nordnorsk kunstnersenter

Steinar Larsen, direktør, Trondheim internasjonale Olavsfest

Audun Lindholm, forlegger, Gasspedal og Vagant

Sarah Elsie Lookofsky, direktør, Kunstnernes Hus

Rune Lothe, daglig leder, Interkommunalt arkiv i Hordaland

Kaisa Maliniemi, direktør, Nord-Troms Museum

Cecilie Nissen, direktør, Kristiansand Kunsthall

Eivind M. Nordengen, festivalsjef, Amandusfestivalen

Marianne A. Olsen, direktør, Perspektivet Museum

Olav Øyehaug Opsvik, direktør, Nynorsk kultursentrum, musea for skriftkultur

Bente Pihlstrøm, forlagssjef, Humanist forlag

Ellef Prestsæter, kunstnerisk leder, Guttormsgaards arkiv

Wenche Risdal Lund, daglig leder, Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS

Ingrid Lunnan, direktør, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum & Trondheim Kunstmuseum, Museene i Sør-Trøndelag

Liv Ramkjær, generalsekretær, Norges museumsforbund

Frida Rusnak, daglig leder, Oslo Open

Unnur Eidsvold Sande, daglig leder, Vega Scene

Sigurd Sverdrup Sandmo, administrerende direktør, musikkselskapet Harmonien

Marie Skoie, direktør, Oslo Museum

Kjersti Solbakken, direktør, Bergen Kunsthall

Ruben Steinum, direktør, OCA – Office for Contemporary Art Norway

Jarle Strømodden, museumsleder, Vigelandmuseet

Lars Sture, daglig leder, Kunstnerforbundet

Tanja Sæter, direktør, Coast Contemporary og Kunstbok Oslo

Martin M. Sørhaug, leder, Audiatur og House of Foundation

Per Olav Torgnesskar, avdelingsdirektør, Museene i Akershus

Hanne Beate Ueland, avdelingsdirektør, Stavanger kunstmuseum

Ivar Chelsom Vogt, direktør, USF Verftet

Kathrine Wilson, direktør, Nitja senter for samtidskunst

Cecilie Øien, direktør, Preus museum

Siri Aavitsland, administrerende direktør, Museum Stavanger