Mehl (Sp): – Ei høyreregjering vil føre til bygdedød

2 days ago 5

Ifølge SSBs august-rapport om befolkningsutvikling, ventes det at Oslo og omengs befolkning øker med 700.000 på ti år:

Fra 1,25 millioner i 2025 til 1,33 millioner i 2035.

Det er Oslo-området, Stavanger og Sandnes, Bergen og Trondheim som øker mest.

Gruppen med folk på 80 år eller eldre er den som vokser raskest.

Det er også dem det allerede er flest av i distriktet.

Usikker på hvorfor du skal bry deg? Finn 7 gode grunner nederst i saken.

Distriktsopprør?

I sommer kalte Aftenpostens politiske redaktør distriktsdebatten for død.

Ved sist stortingsvalg fosset Senterpartiet fram nettopp på grunn av distriktsopprøret; de reagerte kraftig på kommunesammenslåing, skolenedlegging, og så videre.

Men etter fire år med Ap-ledelse, de fleste i samarbeid med Senterpartiet, er urbaniseringstrenden fortsatt sterk.

Men tidligere finansminister, Emilie Enger Mehl (Sp), mener det trengs mer enn noen år på å snu trenden.

– Hvis Høyre vinner valget, tror jeg det betyr en dyster fremtid for distrikts-Norge, sa hun i Politisk Kvarter.

-En blå regjering vil skape bygdedød i Norge, mener Emilie Enger Mehl.

– De vil gjennomføre kommunesammenslåinger, legge ned skoler, kutte i overføringer til kommuneøkonomien, sier Mehl.

Høyres Peter Frølich kaller det skremselspropaganda.

– Bygdedød skjer hvis du skatter i hjel næringslivet. Det er dét regjeringen har gjor det siste året. Det har rammet distriktet spesielt, svarer han.

– Bygde-Norge blomstrer hvis næringslivet blomstrer, det skal vi få til.

Men heller ikke åtte år med Høyre endret tallene dramatisk.

Bilder som viser Emilie hjemme i huset sitt, geografiske bilder fra Neverdal, portrettbiler av Emilie som smiler i sola

Ekspert: – Stort potensiale i distriktet

Til tross for mange politiske tiltak som foreløpig ikke har snudd trenden, mener ei som forsker på befolkningsutvikling at det absolutt er liv laga.

– Distriktet har et stort potensial.

Det sier Maja Wolland Blomberg.

Maja Blomberg
- Doktorgradsstipendiat ved Handelshøgskolen, Nord Universitet.
- Forsker på befolkningsutvikling, spesielt i Nord-Norge.
- For øvrig ei som motvirker statistikken: hun er fra Oslo, men bor i Bodø.
– Det er helt normalt, og bra, med utreisetrang. Utfordringen for distriktet er å få dem hjem igjen.

Hvis hun må nevne én ting som kan ha god effekt på befolkningsutviklingne i distriktet, er det å styrke regionsentre.

– Da har bygdene rundt noe å lene seg på, sier hun.

Blomberg var nylig på Lovund, ei øy med litt over 500 innbyggere på Helgelandskysten.

De har lykkes med å tiltrekke seg unge folk.

– Lovund har hatt ei rivende industriell utvikling med oppdrettsnæringa, er innovative, sier mye ja, og har mange ulike fritidstilbud, sier Blomberg.

Men det som fungerer på Lovund, fungerer ikke nødvendigvis i Kirkenes.

– Utvikling må tilpasses lokale forhold.

Lovund er i Nordland fylke, som allerede har en befolkning med flere eldre enn unge.

Men det finnes også de som tar saken i egne hender:

Høyre: – Også folk på bygda vil ha en smak av det urbane

Nettopp sterke regionsentre var det Ola Svenneby (28) fra Høyre tok til ordet for under debatten «By vs. Bygd».

Selv om hedmarkingen bor i Oslo, mener han folk på bygda er som alle andre, og at mange av dem vil ha noen av de samme tilbudene en by har.

– Vi trenger mer enn arbeid i livet vårt. Folk vil ha urbane tilbud selv om de ikke bor i storbyen. De vil gå på kino, ha tilgang på en fin restaurant.

Alle politikerne er enige i at sentraliseringen er et problem for hele Norge.

Men Senterpartiet mener sentralisering er dårlig for distriktet, uansett.

– Regionbyene er avhengige av et omland, der maten produseres, industrien ligger, og så videre. Vi trenger både de mindre stedene og de større, svarer Maren Grøthe (24) fra Senterpartiet.

SE DEBATTEN: For å holde liv i hele Norge, må unge voksne flytte ut av storbyene. Hvordan skal det skje? NRK-debatt fra Bodø Videregående skole.

7 grunner til å bry deg om distriktet

Torbjørn Kjosvold / Forsvaret
1. Noen må forsvare oss
Hvis Norge må forsvare seg militært, bør det være noen i hele landet til å gjøre nettopp det; forsvare oss.
Et land uten folk er enklere å angripe.
👉
Frederik Winness Ringnes / NRK
2. Noen må lage maten vår
Bøndene kan ikke lage mat på asfalt.
Vi trenger mange nok som forsyner hele Norge med nok og riktig mat.
Da må de få god nok lønn, ha rammevillkår for sikker drift, og så videre.
Selv om vi importerer mye, kan grensene stenges. Det opplevde vi under pandemien.
👉
Hanne Rebecca Nilsen / NRK
3. Noen må ta vare på bestemor
Distriktet får en eldre befolkning.
I Nordland er det allerede flere eldre enn unge.
Noen må bo der for å ta vare på besteforeldrene våre.
Og våre foreldre.
Og oss ...
👉
Ole Andreas Bø
4. Noen må jobbe i industrien
Det meste av industriarbeidsplasser ligger utenfor storbyene.
Mye penger til statskassa kommer fra industrien, villfiske og oppdrett.
Noe blir mat på bordet, noe blir lys i lampa di, noe blir betong i leiligheta di. Noe blir penger til sparegrisen vår.
👉
Synnøve Sundby Fallmyr / NRK
5. Noen må ta imot turistene
Når du og utlendingene skal til Hardangerfjorden og Lofoten, vil du gjerne bo et sted: enten i en AirBnB eller på et hotell.
Du vil spise på en fin restaurant og kanskje kjøre båt.
Noen må bo der for at du skal være der.
👉
Even Lusæter / NRK
6. Noen må ta vare på tradisjon, kultur og identitet
Norge har fortsatt mangfoldige dialekter, tradisjoner, væremåter.
Vi har fagkunnskap som er spesifikt knyttet til egne geografiske områder, som for eksempel sæterdrift og tørrfiskproduksjon.
Det er dette som (i tillegg til storbyene, selvfølgelig) gjør Norge til Norge.
Men noen må ta vare på alt dette.
👉
Hallgeir Braastad / NRK
7. Hvis alle bor i storbyen ...
Hvis alle skal bo i Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og omkringliggende kommuner, blir boligprisene deretter.
Det samme gjelder arbeidsmarkedet.
Og kollektivtransport og veier.
Færre folk gir mer plass og mindre konkurranse.