Mener spesielt fenomen er grunn til at folk sier nei til organdonasjon

En donor redder i gjennomsnitt fire liv.

I Norge venter nesten 600 pasienter på et nytt organ. For disse pasientene er det få, eller ingen behandlingsalternativer.

En av dem som kan trenge et nytt organ i fremtiden er Sissel Lorentzen fra Bodø.

Tidligere har NRK skrivet om 25-åringen som oppdaget ved en tilfeldighet at hun har cyster på nyrene.

Hun har levd som pårørende til en nyresyk mamma i mange år, før hun selv fikk diagnosen.

– Mange blir syke av å vente. Mange blir slitne, syke og klarer ikke å mestre hverdagen som før, sier Lorentzen.

– Hver eneste donor er veldig verdifull.

Det sier informasjonssjef i Stiftelsen organdonasjon, Aleksander Sekowski. Han legger til at nordmenn generelt sett er positive til organdonasjon, men det er ett problem:

I 30 prosent av tilfellene får sykehusene nei til å ta friske organer fra avdøde pasienter.

Sekowski sier at i første kvartal i år kunne rundt 70–80 pasienter fått hjelp hadde det ikke vært for at så mange sa nei.

Og det er et spesielt fenomen som får skylden.

– Orker ikke forholde seg til det

Selv om en organdonor i snitt redder fire liv, kan en person som donerer sine organer redde opp mot sju liv til sammen.

I Norge må du vente ett år i snitt på ny nyre og halvannet år på nytt hjerte.

Ifølge informasjonssjefen er det to hovedgrunner til at folk sier nei.

1. Avdøde har selv ytret at han eller hun var negativ. Det utgjør omtrent en tredjedel.
2. I resten av tilfellene kjenner man ikke avdødes vilje, men familien sier nei.

– Hvorfor sier familien nei?

– Man er ikke nødvendigvis imot organdonasjon, men mange av de nei-ene fra pårørende kommer av at man der og da ikke er forberedt på spørsmålet. Da kommer det spontane nei-et, sier han.

Han kaller dette fenomenet for «omission bias».

– Det er et psykologisk fenomen som sier at hvis man er veldig usikker, så velger man det valget hvor man ikke trenger å gjøre noe aktivt.

Videre forklarer han at de pårørende gjerne nettopp har fått et dødsbudskap, også kommer spørsmålet om organdonasjon raskt etterpå, og det blir for vanskelig å forholde seg til.

«Vi orker ikke å forholde oss til det, vi sier bare nei», kan pårørende si, ifølge Sekowski.

– Alt kommer på en gang, og etter et dødsbudskap blir det for mye å forholde seg til.

Ifølge han er dette grunnen til at de fleste sier nei.

Danmark vil at alle skal bli organdonor

En undersøkelse gjort av Norstat på vegne av Stiftelsen organdonasjon, viser at 78 % av de spurte er positive til donasjon.

Mest skeptisk er de i spurte i Nord-Norge, mens i Midt-Norge stiller folk seg mer positivt.

I februar kom nyheten om at Danmarks regjering vil at alle i landet automatisk skal bli organdonorer når de fyller 18 år, ifølge Danmarks Radio.

De som ikke vil donere organer etter sin død, må aktivt velge det bort etter at de blir myndige, ifølge forslaget.

I dag står over 400 dansker på ventelisten for å få et nytt organ, påpeker Danmarks statsminister Mette Frederiksen. Målet med det nye forslaget er ganske enkelt, påpeker hun.

– Dessverre hadde vi i fjor nesten 30 dødsfall blant personer på listen, og de dødsfallene vil vi gjerne unngå gjennom å få flere til å bli organdonorer, sa den sosialdemokratiske statsministeren.

Kanskje dette kan være løsningen for Norge også?

– Staten skal ikke eie kroppen din

Det tror ikke Sekowski i Stiftelsen organdonasjon. Han mener organdonasjon bør være frivillig.

– Dette bør være opp til hver enkelt å bestemme, sier han.

Han sier at stiftelsen mener at staten ikke skal eie kroppen din.

– Vi syns den ordningen som vi har i dag er god. Har man et standpunkt om organdonasjon så informerer man sine nærmeste om det.

Han sier nøkkelen til å få flere organdonasjoner i Norge er å få folk til å dele sitt syn med sine nærmeste og snakke om det.

– Del ditt positive standpunkt. Del det med familien, fyll ut kort og gjør det kjent sånn at det ikke hersker tvil om hva du mener, avslutter han.