Menn får paradegater oppkalt etter seg – kvinner får blindveier

– Å få en gate oppkalt etter seg er et hederstegn, sier Åsmund Christenson, som jobber med stedsnavn i Kartverket.

Selv om kvinner fortsatt er underrepresentert gatelangs, jobbes det aktivt mange steder for å rette opp i ubalansen.

Trenden er at gatene som tildeles kvinner ofte er korte og mindre sentrale, opplyser Kartverket.

– Blant de største gatene tror jeg du nesten bare finner menn, sier Christenson.

Ikke størrelsen det kommer an på

I juni fikk kystbyen Brevik i Telemark sin fjerde vei med et kvinnenavn: Olga Godagers gate.

Gata er i underkant av 100 meter lang.

Den andre gata med et historisk kvinnenavn i byen, Marie Rosenlands gate, er i underkant av 120 meter lang.

Turid Berg i Brevik historielag mener det er urettferdig at menn har flere gater oppkalt etter seg.

Likevel er lengden ikke det viktigste.

– Jeg tror ikke det spiller så stor rolle. Jeg tror det betyr mye at det er en sentrumsnær gate.

Vanskelig å endre gatenavn

Gater med navn etter kvinner er ikke bare korte, de er også som regel usentrale.

– Hvis du ser på mindre gater, som i boligstrøk, finner du ofte kvinnenavn, forklarer Christenson i Kartverket.

Ti eksempler fra hele landet:

Gamle gater ansees som kulturminner og blir vernet. Dermed kan ikke gamle gater endre navn sånn uten videre.

– Mange av de største og viktigste gatene er allerede bygget, sier Christenson.

– Jeg tror mange tenker at jo større og viktigere en gate er, jo mer ærefullt er det å få den oppkalt etter seg, legger han til.

Karl-Johans gate i Oslo er et godt eksempel, hvor mange har kjennskap til både person og gata.

– En kort gate kan selvfølgelig være viktig, men når det handler om å kalle opp gater etter personer, handler det om å hedre dem, forklarer han.

Noen korte gater kan fortsatt være viktige, på grunn av plassering eller at man assosierer status med plassen, legger Christenson til.

Ikke umulig

Forfatter og språkviter, Helene Uri, mener det er et problem at de fleste gatene med kvinnenavn er korte.

Uri har skrevet boken «Kvinnenes by – En feministisk guide til Oslo» som blant annet diskuterer kvinnenes underrepresentasjon i gatenavn.

– Det handler om forbilder, forklarer Uri.

– Det er jo ikke hyggelig å vasse rundt i gatenavn oppkalt etter menn.

Samtidig er det mange sentrale kvinner som ikke har fått gater oppkalt etter seg før i nyere tid, forklarer Uri og trekker frem Dronning Margrethe.

– Hun fikk først en gatestubb, en stygg bit av en motorvei i 2010. Hundre år forsinket.

Samtidig presiserer Uri at det ikke er umulig å endre gatenavn.

Københavnsgate i Oslo ble i 2006 endret til Henrik Ibsens Gate forteller forfatteren.

– Menn hadde de viktigste jobbene

De to siste gatene Porsgrunn kommune har navngitt har kvinnenavn, forteller John Sanden, leder i navnekomiteen.

NRK møter Sanden ved Sverres gate i Porsgrunn.

Grunnen til at mennene har flere gater har en logisk forklaring, sier han.

– Tidligere var det menn som var engasjerte og godt kjent. Nå har vi kommet til en tid hvor vi tenker annerledes og har mer fokus på likestilling.

Samtidig som fokuset har økt, er det lite sannsynlighet for lange gater med kvinnenavn i nær fremtid.

– Vi kommer ikke til å endre navn på gatene som er navngitt, men når det bygges nytt skal det være både kvinne- og mannsnavn.

Innbyggerne kan komme med forslag til nye gatenavn, slik Brevik Historielag har gjort, sier Sanden.