Messehall på byens beste tomt?

Varsellysene bør blinke kraftig når en profilert eiendomsutvikler ønsker å bruke området til en gigantisk messehall og samtidig uttaler at økonomien må komme i andre rekke. Det er her tydeligvis enkelt for utvikleren å sløse med fellesskapets verdier.

Den mest oppsiktsvekkende uttalelsen fra eiendomsinvestor Jon Bjørgum er utsagnet om at «Havna må klare seg selv, så må byen finne ut hva den vil». Med dette avslører Bjørgum at han enten ikke forstår havnedrift eller at han hever seg over hensynet til havnas fremtid og behov. Uansett er synspunktene kortsiktige, og Bjørgum bryr seg ikke om konsekvensene dette vil få både for havna, næringslivet og for Kristiansand og Lindesnes kommuner i neste runde.

For 20 år siden arbeidet jeg på Rådhuset i Oslo med utviklingen av Fjordbyen. Debatten om utviklingen av spesielt Bjørvika og Sørenga var nesten identisk med debatten som nå skjer om Lagmannsholmen. Selv om Oslo og Kristiansand er forskjellige både i størrelse og behov, så er det mange erfaringer fra utviklingen av kystlinjen i indre Oslo som bør hensyntas i utviklingen av Lagmannsholmen.

Det var i år 2000 at Oslo bystyre vedtok at store deler havnearealene i Oslo skulle frigjøres til bolig-, nærings- og rekreasjonsformål. I 2008 ble Fjordbyplanen vedtatt, og den la føringer for utviklingen av områdene fra Frognerkilen i vest til Sydhavna i sørøst. I løpet av de siste tiårene har store deler av sjøfronten i Oslo blitt transformert. Arealer som tidligere var utilgjengelige for innbyggerne som følge av havnevirksomhet, industri, veisystemer og annen tung infrastruktur, er i dag utviklet til offentlige rom, badeplasser, havnepromenader, boliger, kulturtilbud, kontorer og serveringssteder.

Den overordnede målsettingen med Fjordbyutviklingen i Oslo var at allmennheten skulle sikres nye store rekreasjonsområder, og at byen skulle åpnes mot fjorden på en måte som kommer hele befolkningen til gode. Undersøkelser viser i dag at det er rekreasjon som er den viktigste årsaken til at folk bruker Fjordbyen. Det viser med tydelighet at Oslo kommune har lykkes med sin ambisjon for reguleringsplanen, nemlig at områdene skal tilføre hele befolkningen nye store rekreasjonsarealer. Undersøkelser viser også at de fleste brukere av Fjordbyen mener at områdene har blitt tilgjengelige for folk flest, det tilbys populære badeplasser, sjøbad, restauranter, og også at flotte bygg og moderne arkitektur skaper stolthet over byen og at det har blitt en viktig del av Oslo sentrum.

Hva angår nærheten til byens sentrum, så er Lagmannsholmen og Bjørvika veldig sammenlignbare. Mange bruker i dag Bjørvika som et område for rekreasjon og byliv, både i selskap med andre og alene. Nærheten til sentrum gjør at mange bruker området til lunsjpauser eller avbrekk fra byturer. Å sitte ved sjøfronten gir en følelse av å komme seg litt bort fra byens puls og det gir ro og pusterom.

Planen for Fjordbyen inneholder en rekke prinsipper for den fysiske utformingen av områdene, som sikrer tilgjengelighet for alle, variasjon i tilbud, og forbindelser og siktlinjer som binder byen og fjorden sammen. Planen sier også at det skal legges til rette for et variert boligtilbud, blant annet med et krav om minst ti prosent rimeligere utleieboliger.

En moderne havn er en del av livsnerven i en by fordi den knytter byen til det internasjonale nettverket av handel, logistikk og transport. Effektive havner sørger for at varer, råstoffer og produkter kan fraktes raskt og kostnadseffektivt, noe som er helt avgjørende både for næringslivet og for innbyggernes tilgang på varer. Vi trenger altså havna, men havnedriften medfører samtidig i dag at Lagmannsholmen er et utilgjengelig område for innbyggerne, på samme måte som situasjonen var langs store deler av Oslos sjølinje.

For å flytte havnedriften fra indre Oslo og ut til Sjursøya, flytte trafikkmaskinen (E18, jernbane og lokalveier) under bakken og bort fra Bjørvika, og i tillegg anlegge kaifronter, offentlige møteplasser, promenader og strender, så er det samlet investert over 10 milliarder kroner. Høy arealutnyttelse ga grunnlag for økte tomteverdier og dermed inntekter til å finansiere dette gjennom salg og utvikling. Barcode-rekken av forretningsbygg ble utviklet med høy tetthet for å tiltrekke seg store leietakere, noe som har lagt grunnlaget for flere arbeidsplasser, økte skatteinntekter, og det var et avgjørende økonomisk fundament for utviklingen av områdene.

Det er mange hensyn som skal tas i den kommende transformasjonen av Lagmannsholmen, og byutviklingen må skje på en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig måte med vekt på høy kvalitet. Men skal det være realisme i prosjektet, så må det samtidig sikre de økonomiske forutsetningene for en ny moderne havn i Kongsgård/Vige. Hvis ikke er det innbyggerne som må ta regningen gjennom de kommunale budsjettene, og da vil det selvsagt ha konsekvenser for kommunens øvrige tjenestetilbud. Det er som kjent ingenting som heter en gratis lunsj.