Militærekspert: Israel kan svare med cyber- og rakettangrep

Kortversjonen

• Iran angrep Israel med hundrevis av droner og missiler natt til søndag.
• Ekspertene tror angrepet hadde en politisk hensikt, ikke militær.
• Israel kan svare med begrensede punktangrep, men vil unngå eskalering.
• Globale effekter, som økonomiske konsekvenser, dersom konflikten trappes opp.
• Statsminister Netanyahu kan bruke hendelsen til å styrke samholdet i det politiske landskapet.

Natt til søndag gikk Iran til angrep på Israel med hundrevis av droner og missiler. Og selv om de fleste ble stanset av Israels forsvarssystemer, så venter verdenssamfunnet på svar på spørsmålet om hvordan Israel eventuelt vil gjengjelde angrepet.

VG har stilt flere spørsmål til forsvarsanalytiker Per Erik Solli ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) og professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole.

– Angrepet hadde først og fremst en politisk effekt – og ikke en militær ambisjon. Iran var antagelig klar over at sannsynligheten var lav for å skade mål og at angrepet ikke ville ha noen militær effekt på grunn av det meget luftforsvarssystemet i og rundt Israel. Men angrepet hadde en politisk effekt ved å vise handlekraft overfor egen befolkning og Irans allierte, sier Solli til VG.

Forsvarsanalytikeren påpeker at hverken Iran eller Israel har en interesse av å eskalere situasjonen til en større militær konflikt.

– Men Israel ønsker nå også å handle av innenrikspolitiske årsaker, og for å sende et klart signal til alle potensielle fremtidige angripere at de vil forsvare seg ved å svare kontant mot aggresjon, sier Solli.

Les også: Israel etter massivt luftangrep: – Sammen skal vi vinne

Tormod Heier er professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole. Han er enig i at Iran sitt droneangrep mot Israel først og fremst var en signalisering.

– Jeg tror ikke at Iran forventet at 300 droner og missiler ville gjøre stor skade, dels på grunn av Israels gode missilforsvar – men også fordi dronene og rakettene skulle fly i flere timer over Irak og Jordan, hvor amerikanerne har mange baser, sier Heier til VG.

– Iran hadde også varslet nabolandene flere dager i forveien, noe som også gir inntrykk av at dette var ikke ment som en stor fysisk ødeleggelse av Israel, men en sterk signalisering på bakgrunn av konsulat-angrepet i Damaskus.

Professoren tror det israelske krigskabinettet føler at de må reagere – og at de vil svare med samme mynt.

– Det betyr ikke at de vil gjennomføre en uproporsjonal eskalering, men med noenlunde samme mynt. Dette fordi amerikanerne har advart Israel om at de ikke vil være med på offensive operasjoner mot Iran, sier Heier.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters har Israel søndag gjort det klart overfor USA at de ikke er ute etter en betydelig opptrapping i konflikten med Iran. Men de har lagt planer om å angripe Iran i et møte i Krigskabinettet.

– I løpet av de siste to timene har vi godkjent operasjonsplaner for både offensiv og defensiv handling, sa talsperson Daniel Hagari i Den israelske hæren (IDF) i en TV-uttalelse søndag.

LA PLAN: Her leder statsminister Benjamin Netanyahu et møte i Krigskabinettet i Israel søndag ettermiddag. Foto: Foto: STATSMINISTERENS KONTOR I ISRAEL

Kan få globale effekter

Så tilbake til spørsmålet:

– Hvordan vil Israel kunne gjengjelde drone- og missilangrepet?

– Det er vanskelig å svare på. Det er uforutsigbart. De kan angripe iranske mål i utlandet, altså ikke i Iran. Det vil være en indirekte strategi, men det er vanskelig uavhengig av tilnærming å se hvordan de skal kunne oppnå ønsket politisk effekt uten å eskalere militært, svarer forsvarsanalytikeren.

Når det gjelder konkrete mål i Iran, så tror forsvarsanalytikeren at et slikt angrep vil være krevende uten at konflikten i Midtøsten eskalerer og kommer ut av kontroll. Derfor vil det antagelig bli begrensede punktangrep med lave ambisjoner med tanke på effekt, og mest sannsynlig i størst mulig grad å unngå tap av menneskeliv, forteller han.

– Så er det et spørsmål hva slags press USA klarer å legge på Israel. Det er definitivt ikke i USAs og verdenssamfunnets interesse at konflikten eskalerer ytterligere. Det vil få globale effekter, som blant annet vil få konsekvenser for økonomien, sier Solli.

Les også: Israelske Maya (33): – Vi lever i konstant frykt

Professoren i militær strategi og operasjoner mener Irans angrep viser at Iran er underlegne både teknologisk og militært, fortsetter professoren.

– Og det til tross for at de gjennomførte verdens hittil største angrep med droner, cruise missiler og ballistiske missiler, uten at det påførte Israel mye skade, sier Heier.

Han trekker frem cyberangrep som en mulighet for Israel.

– Men slike angrep synes ikke i omgivelsene og gir dermed ikke den samme signaleffekten. Et flyangrep inne i Iran mot avdelingene som utførte drone- og missilangrepet er derfor et mer sannsynlig mål, sier han.

Professoren tror ikke Israels statsminister Benjamin Netanyahu vil la muligheten gå fra seg og at Israel vil kunne gjengjelde med en kombinasjon av cyber- og rakettangrep.

– Men det må være noe som er proporsjonalt og som signaliserer israelsk styrke. Det vil styrke Netanyahus posisjon hjemme og i møtet med allierte som tidvis har sett på Netanyahu som en politisk belastning, sier Heier.

Kan samle Israel

Forsvarsanalytikeren ved NUPI trekker frem spesielt ett argument som kan være viktig i den pågående beslutningsprosessene i Israel og i diskusjonene med statsminister Benjamin Netanyahu:

Det kan bli mye for dem militært sett å samtidig håndtere situasjonen på Gaza, angrep fra Hezbollah i Libanon og andre militser i regionen, og en større væpnet konflikt med Iran.

Analytikeren viser til IDFs uttalelser om en godkjent operasjonsplan med både defensive og offensive tiltak.

– Det betyr ikke nødvendigvis at et israelsk motsvar mot Iran vil skje i løpet av kort tid, og det vil fortsatt være diskusjoner om både tidspunkt og omfang, sier Solli.

Forsvarsanalytikeren påpeker også at det har kommet flere signaler på at Israel forsøker å ytterligere tette båndene med sine partnere i Midtøsten for å unngå å stå alene mot Iran.

– Noe som kan bidra noe til å dempe faren for eskalasjon, sier Solli.

Les også: Tobarnsmor Batya Maria i Israel: – Jeg er redd

Ifølge professoren ved Forsvarets høgskole har statsminister Benjamin Netanyahu en gylden mulighet til å styrke samholdet internt i Israel, som er splittet på grunn av Gaza-krigen.

– Et angrep mot Iran kan samle det politiske landskapet og dermed gjøre Netanyahu mindre sårbar for at regjeringen går i oppløsning. Det iranske angrepet kan også ha dempet noe av kritikken mot Israel etter Gaza-krigen, og dermed styrke Israels stilling i regionen forhold til Iran, sier Heier.

Men.

Hvis Israel er for hard i klypa må de også være forberedt på at den iransk-støttede Hizbollah-bevegelsen kan bli brukt, for eksempel med raketter fra Libanon, forteller professoren.

– Og dersom mange av disse rakettene avfyres på en gang, på så korte avstander, vil det israelske missilforsvaret kunne bli «mettet» og dermed slippe
igjennom mange raketter.

– Og det er vanskeligere å beskytte seg mot, siden rakettene bruker kortere tid, sier Heier.