Minner Islands «nei» om brexit?

Allerede da tallene fra Reykjavík kom inn tidlig på kvelden, kunne man ane hvilken vei det ville gå.

Ja-sidens ledelse var ikke så stor som den burde, skulle de ikke bli forbigått når stemmene fra de nei-tunge utkantdistriktene ville komme inn.

Helt siden det ble kjent at Island skulle stemme over om de ville gjenoppta forhandlingene med EU om et fremtidig medlemskap, har det vært en tydelig ja-ledelse.

Men sakte, men sikkert skrumpet den mer og mer inn.

Litt over klokken 15, norsk tid, søndag kom statsminister Kristrún Frostadóttir på scenen i kulturhuset Harpa.

Det var hun som bestemte at folkeavstemningen skulle holdes nå.

Hele 82,5 prosent av de stemmeberettigede gikk til urnene. Resultatet tilsier at 52,8 prosent sa nei – 47,2 prosent sa ja – før fintellingen er helt avsluttet.

Kristrún skrøt mest av den store valgdeltagelsen (82,5 prosent) og sa at hun ville akseptere resultatet, men fortsatt arbeide for at syn på begge sider blir akseptert og hørt.

Den islandske ja-dronningen, utenriksminister Þorgerður Katrín Gunnarsdóttir, fortalte at Utenrikskomiteen skal møtes mandag for å diskutere hvordan man skal forholde seg til resultatet.

Fiskeri den store saken

Hvorfor ville ikke islendingene engang se hva de kunne få ut av forhandlinger med EU? Det var nemlig mottoet til Ja-kampanjen «Ja, til å se»; som man kunne lese på plakater over hele landet.

Retten til fiske, levekostnader og sikkerhet, ble de avgjørende sakene. Landet med rundt 400.000 innbyggere har diskutert EU medlemskap i flere runder siden 1960-tallet.

Nå spørs det når den debatten dukker opp igjen.

I dag står fisk for om lag 40 prosent av Islands eksport, ifølge organisasjonen Fisheries Iceland (SFS). Til sammenligning utgjør fisk 6 prosent av den norske eksporten.

I årevis har Island kjempet for å selv kunne regulere fiskekvotene og egne havområder. Et av de klareste Nei-argumentene har handlet om at fiskere fra andre EU-land ville få større tilgang til islandske ressurser om landet går med i EU.

Og at det ikke vil være noe poeng å forhandle med EU om dette, fordi Island aldri vil få det de ønsker eller en avtale islendingene kunne akseptere.

– Minner om brexit

Professor Rasmus Gjedssø Bertelsen ved UiT, Norges arktiske universitet i Tromsø har vokst opp på Island. Han har studert der og vært gjesteprofessor ved Universitetet i Akureyri.

– For meg minner den islandske avstemningen om brexit. Island har en separat valuta, den islandske kronen, som er veldig liten og ustabil.

Han forklarer at folk flest bruker islandske kroner, som har høy inflasjon og høye renter. Samtidig har man et internasjonalt næringsliv som eksporterer og bruker fremmed valuta. Det gjelder særlig fiskeriet.

– Det er sterke økonomiske krefter som har interesse av å fortsette det systemet.

Bertelsen sier det islandske samfunnet er mer ulikt enn i de andre nordiske landene. Han mener de økonomiske og sosiale forskjellene ville overrasket mange.

Hvis Island hadde forlatt EØS, ville det bare vært Norge og Liechtenstein igjen der.

– Da ville man blitt nødt til å etablere et nytt norsk forhold til EU, sier Bertelsen.

«Nei til EU» gratulerer

Et annet syn på saken får man fra Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum.

Han mener Islands nei er en påminnelse om at nordiske land kan samarbeide tett med Europa uten å avgi suverenitet gjennom EU-medlemskap.

– Islands beslutning understreker det vi Norge allerede gjør, å stå opp for egne interesser og samtidig søke samarbeid med resten av Europa og verden, sier Vedum.

Nei til EUs leder Einar Frogner gratulerer islendingene med sin avgjørelse, og mener resultatet er et signal om at de setter sitt folkestyre høyt.

– Dette er en seier for folkestyret, sier Frogner.

Hvorfor vant neisiden?

Utover fiskeri var økonomi den store valgkampsaken.

Ja-sidens argumenter knyttet til at et EU-medlemskap vil kunne bidra til å bedre folks privatøkonomi har også blitt sablet ned av Nei-siden.

Island har en styringsrente på 8,0 prosent. Boliglån er svindyre og det er nesten umulig å komme inn på boligmarkedet for unge hvis de ikke har hjelp fra foreldrene.

Men neisiden har svart at det ikke er noen automatikk i at inflasjonen synker, prisene blir lavere og boliglån mye billigere om man går inn i EU.

Og det lyttet folk mer til.

Hva nå?

Allerede er spørsmålet stilt: Må statsminister Kristrún Frostadóttirs regjering gå av.

Hun avviste det selv, på en pressekonferanse søndag.

Samtidig åpnet hun for at debatten kan tas opp igjen. Ikke i hennes nåværende periode, men om «noen år».

Og hun er heller ikke sikker på om hun vil avslutte søknadsprosessen formelt.

– Vi vil diskutere med utenrikskomiteen hvordan vi best lukker dette kapittelet. Vi har ikke tenkt å ta noen raske avgjørelser, sa hun.

Kapittelet altså. Den Islandske EU-boken vil hun altså ikke lukke.

Det lukter litt av uttrykket norske EU-tilhengere har trøstet seg med i alle år «Nei-siden vant avstemningen, mens ja-siden vant alle dagene etter».

For avstemningen, og det å skulle «ivareta begge sidenes syn», kan fort bety at Island vil knytte seg enda tettere til EU.

Selv mange som stemte nei i natt vil for eksempel gjerne ha Euro istedenfor islandsk krone. Den er mer stabil og mindre utsatt for økonomiske svingninger. Kan Island få en særavtale utenfor unionen?

Men kanskje enda mer interessant: Det islandske «nei», kan også få konsekvenser for Norge. EU kan bli mindre villig til å se gjennom fingrene med innføring av direktiver og forordninger.

Det kan derfor bli vanskeligere – for ikke å si umulig – for Norge og Island å si nei til ulike EU-direktiver.

– Islands nei kan fort føre til at EU blir mer opptatt av at EØS-avtalen faktisk blir oppfylt av Efta-statene, sa Halvard Haukeland Fredriksen, professor og ekspert på EU og EØS til NTB søndag morgen.

I EU-spørsmål er det ikke alltid at «nei betyr nei»