Mistet broren på bursdagen sin – så skjedde det igjen

– Gratulerer med dagen, sier TV 2s reporter til jubilanten Monica Smith.

Utenfor huset på Slemdal flagrer nasjonalflagget i vinden.

– Tusen takk. Jeg må flagge for meg selv, svarer 66-åringen høflig og humoristisk.

Men bursdagen vekker ikke bare gode minner. 

Monica Smiths historie er nemlig helt spesiell.

Skjønte det umiddelbart

I 2025 tok minst 656 mennesker sitt eget liv, ifølge ferske tall fra Folkehelseinstituttet mandag. Dette er lavere enn for årene 2023 og 2024, som begge viste en uvanlig høy forekomst av selvmord i befolkningen. FHI opplyser imidlertid at tallene er foreløpige og derfor usikre. 

I lys av de nye tallene, ønsker Smith å fortelle sin historie og viktigheten om spesielt én ting.

Bursdagsbarnet skjærer opp to stykker med marsipankake i det hun begynner å fortelle om den vonde tiden.

– Jeg ringte broren min kvelden før bursdagen min for å invitere ham på bursdag dagen etterpå, men så svarte han ikke. 

– Og da skjønte jeg helt umiddelbart at han var død.

Tilbake i 1984, på 24-årsdagen hennes, valgte nemlig hennes svært nære bror å avslutte livet.

– Du kan lure på om det har noe med deg å gjøre eller så kan du tenke deg at det ikke har noe med deg å gjøre i det hele tatt, sier hun og fortsetter:

– Jeg tror det var så mørkt som det er for folk som ikke lenger orker å leve. Jeg tror ikke det var i hans hode at jeg hadde bursdag den dagen. 

Etter 24-årsdagen og dagene etter at broren gikk bort, var Smith tilbake på jobb.

DANSER: Monica Smith jobbet som profesjonell danser på revyer, musikaler og teater. Det hjelp henne med å tenke på noe annet. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

Den da unge kvinnen taklet dødsfallet tilsynelatende bra. 

Men så skjedde det igjen.

Felte ikke én tåre

15 måneder etter at broren døde, klarte ikke moren lenger å leve lenger med tapet av sønnen.

– Det var et totalt sjokk. Jeg gikk i en «shutdown», sier hun.

På den tiden slet hun med å beskrive følelsene hun kjente på.

Foto: Tom Rune Orset / TV 2

– Det var helt tomt. Helt blankt. Jeg felte ikke en eneste tåre og jeg tror folk utenfor tenkte at jeg ikke reagerte på en måte. 

– Men det var den måten jeg reagerte på. 

Allerede dagen etter morens dødsfall var Smith på jobb.

– Jeg levde livet mitt videre som om nesten ingenting hadde skjedd, men med et voldsomt trykk inni meg. Det trykket tror jeg man kan klare å håndtere en stund, forteller Smith og ser bort på et bilde på veggen.

Bursdagsbarnet viser frem et bilde av henne – en ung, smilende 25-åring i flott antrekk.

– Dette er bevis på at man kan se lykkelig ut på utsiden, men fortsatt ha det helt jævlig på innsiden.

SMIL: Dette bildet ble tatt kun en måned etter at moren valgte å ta livet sitt. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

For den travle danseren gikk livet videre. 

Dagene og etter hvert årene gikk som normalt. Hun jobbet som danser, giftet seg og fikk tre barn.

Først etter flere år gikk det opp for Smith hva hun faktisk hadde vært gjennom.

– Til slutt begynte symptomene å komme. Jeg hadde noen voldsomme angstanfall, dissosierte mye og sov nesten ikke. 

– Jeg sier at det tok ti år før jeg nådde bunnen. Da besvimte jeg utendørs, og da skjønte jeg at jeg var ganske ute å kjøre.

På vei ut på tur med hunden, Benny, forteller Smith om noe som har plaget henne helt opp til i dag: Hennes egne tanker rundet det betente temaet.

– Hva hvis jeg er på vei inn i noe som kjennes dårlig ut, som jeg tror kanskje er en depresjon, men som ikke er det. Da tenker jeg med en gang: «Shit, jeg håper ikke jeg kommer dit og mister grepet på meg selv.»

Redningen til Smith ble å distrahere seg med sine tre barn, hund, jobb og en helt unik organisasjon.

– Plass til glede og latter

Organisasjonen for etterlatte etter selvmord, Leve, tok Smith imot med åpne armer og har en spesiell plass i hjertet for bursdagsbarnet.

– Det å gå inn i Leve og treffe andre mennesker som hadde opplevd noe tilsvarende som deg selv har vært helt fantastisk.

Organisasjonen Leve ble en livbøye og et sted for glede.

– Når du møter mennesker som tåler smerten din, og tåler det du skal fortelle, så er det akkurat som at det er et rom inni deg som blir mye større. 

– Og i det rommet så er det også plass til glede, latter og en slags frihet fra det å holde seg selv, legger hun til.

Større risiko

I forbindelse med de ferske selvmordstallene har Leve startet en underskriftskampanje.

– Vi trenger et langt bedre system for å sikre at etterlatte blir tatt vare på – ikke bare i akuttfasen, men over tid. God oppfølging er også selvmordsforebygging, sier fagansvarlig i Leve, Nina Danielsen, til TV 2.

FAGANSVARLIG: Nina Danielsen er fagansvarlig i Leve, landsforeningen for etterlatte ved selvmord. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

Underskriftskampanjen dreier seg om at det er for mange pårørende og etterlatte som ikke får den offentlige hjelpen og støtten de fortjener. 

– Vi er utrolig opptatt av oppfølgingen til de som blir berørt. For når det gjøres godt, så kan man faktisk forebygge fremtidige selvmord.

Hun peker på at forskning om at nære etterlatte statistisk sett har en forhøyet risiko for selv å forsøke ta sitt eget liv.

Studiene viser at det er to til tre ganger høyere risiko enn den øvrige befolkningen.

– Det må bli en mer systematisk oppfølging av etterlatte. Da slipper de å stå i sånne kriser alene. Det er livsfarlig.

Langt flere pårørende

Danielsen forklarer at det er langt flere pårørende og etterlatte etter et selvmord enn slik det var for flere tiår siden.

– Det vi vet, er at antallet som blir berørt av et selvmord, er mye høyere enn mange tror. Det er en internasjonal standard på seks til ti etterlatte, og det er langt flere enn det som blir berørt.

Dette tallet er nå endret og oppjustert etter at forskning fra USA viser at hvert selvmord i gjennomsnitt berører hele 135 mennesker. 

Det vil si at nærmere 100.000 mennesker i Norge hvert år berøres. 

Altfor store forskjeller

Kampanjen handler også om at oppfølgingen er svært variert, avhengig av hvor i landet du bor.  

– Noen steder er den veldig god, andre steder skjer det ingenting. Og folk blir stående i en sjokkartet sorg og krise i lange tider. Og det kan påvirke livet i mange, mange år. Noen ganger ut livet og i noen tilfeller kan det føre til flere selvmord.

Hun forteller at flere etterlatte opplever at oppfølgingen fra kommuner allerede stopper etter de første dagene. 

– Etterlatte møter uklare rutiner, opplever lite samarbeid mellom tjenester og mange føler seg helt alene. Slik kan vi ikke ha det. Selvmord er et av våre største folkehelseproblemer, påpeker Danielsen.

Smith anbefaler alle som føler på følelser innenfor selvmord til å ta kontakt.

– Den grenseløse støtten og empatien som er hos Leve er en kjærlighetsopplevelse. Der er noen av de beste og flotteste menneskene jeg har møtt i mitt liv. Hjelpen har vært helt uvurderlig.