Mitt verste mareritt: Jeg ligger med våt bleie, er redd, sulten og tørst. Inn kommer en person jeg ikke forstår hva sier.

Eldrebølgen skyller over oss som en tsunami, skriver innleggsforfatteren. Foto: Espen Hofoss

Eldreomsorgen er i krise – og ingen tar grep i tide.

Jeg ligger med våt bleie, har urin langt oppover ryggen, og under meg er lakenet gjennomvått. Jeg er sulten og tørst. Inn kommer en person jeg aldri har sett før, som jeg ikke forstår hva sier. Han drar meg opp av sengen og inn i dusjen. Det er kaldt, og jeg får ikke frem ordene. Jeg er redd, sulten og kald. Akkurat når den kalde dusjen sildrer nedover ryggen min, våkner jeg svett i min egen seng.

Norge, verdens beste land

Vi bor i et av verdens beste land. I en årrekke har vi nordmenn vært blant topp fem av de lykkeligste landene i World Happiness Rapport. I 2017 var vi til og med helt på topp. Nå har vi sunket til syvende plass. Men hvor reell er egentlig denne listen? Og hvem har deltatt i undersøkelsen? Har de spurt alle beboere ved landets sykehjem?

Norge er en velferdsstat som skal sikre at alle borgere får den hjelpen de trenger dersom det skulle bli behov for dette en gang i løpet av livet. Men stemmer egentlig dette? Av egen erfaring som kvinne snart 50, lærer, sykepleier og pårørende, må man faktisk være frisk og oppegående for å bli syk i Norge i dag.

Eldreomsorg i krise

Etter å ha jobbet som sykepleier i mange år, som lærer i helsearbeiderfaget, samt sensor i prøvenemnda for helsefagarbeidere, og nå som pårørende, er jeg svært bekymret og redd for min fremtid som gammel dame i Norge.

Jeg kommer sannsynligvis til å leve lenge og vil få behov for hjelp. Jeg er rett og slett livredd! Jeg skal prøve å forklare så tydelig som mulig, så alle forstår hvor stor krisen i eldreomsorgen faktisk er.

Mangelen på faglig utdannet helsepersonell er stor og blir bare større for hver dag. Eldrebølgen skyller over oss som en tsunami. Til tross for at dette ikke bør overraske våre politikere, har vi likevel ikke nok kvalifiserte folk til å ta seg av våre gamle og syke. Svært få ungdommer drømmer om å jobbe innen eldreomsorgen. De nyutdannede sykepleierne vil helst jobbe på sykehus eller iallfall et sted med faglige utfordringer hvor man faktisk ser at pasientene blir bedre.

Hva kan vi gjøre?

Her er tre forslag.

Nummer 1: Holdningsendring til eldreomsorgen

Hvilken holdning har den vanlige nordmann til det å jobbe med eldre? Hva tenker vi egentlig om dem som jobber på sykehjem? Ønsker vi at våre barn skal utdanne seg til en slik jobb?

Jeg har i snart 12 år jobbet som lærer ved helsefagarbeiderlinjen på videregående skole og må dessverre si at det å jobbe med eldre ikke er noe dagens unge ønsker.

Vi har den holdningen at det ikke er så nøye hvem som jobber på sykehjem. De gamle skal bare dø uansett. Om de som jobber der, er faglig utdannet, er ikke så farlig.

En holdningsendring må begynne med oss voksne. De unge lærer av vårt eksempel, både det vi sier og gjør. Kanskje må man rett og slett gi en gulrot til de som velger å jobbe innen eldreomsorgen. Mer lønn er alltid en effektiv ytre motivasjonsfaktor. Andre goder som mer ferie er heller ikke feil.

I tillegg er det viktig at sykehjemmene og hjemmetjenesten er en attraktiv arbeidsgiver for våre unge helsearbeidere. For eksempel med et høyt fokus på faglig utvikling og videreutdanning. Dette kan gjøre eldreomsorgen mer populær for de nyutdannede.

Nummer 2: Utdanningen av helsepersonell må forandres

Som lærer i helsearbeiderfaget samt sensor på fagprøver har jeg observert en drastisk nedgang i det faglige nivået på de ferdig utdannede helsefagarbeiderne kontra de gamle hjelpepleierne. Denne yrkesgruppen er de som det jobber flest av ved landets sykehjem og i hjemmetjeneste. De bør derfor være høyt faglig kvalifisert til denne jobben. Dessverre er ikke dette tilfelle.

Svært få av elevene som går helsefagarbeiderlinjen på videregående skole, blir lærlinger. De velger heller påbygg. Denne linjen er overmoden for en forandring. Sånn som utdanningen er organisert nå, har den ingen fremtid. Helsefagarbeiderne blir sett ned på. Kanskje med rette siden det faglige nivået bare synker. Kanskje dette yrket bør fjernes slik at sykepleierutdanningen kan styrkes?

Nummer 3: Politikerne må få ut fingeren

Våre politikere har store problemer med å ha et langtidsperspektiv på sine planer. De ser bare fra ett valg til det neste. Dette fungerer dårlig når det gjelder eldreomsorgen.

Jeg møtte faktisk en tidligere helseminister og ble negativt overrasket. Kunnskapen om hvordan helsevesenet og utdanningen fungerer, var ikke-eksisterende.

Jeg har i alle år levd i den troen at våre ministre og politikere faktisk kan noe om det de skal bestemme noe om. Men jeg skjønner nå at dette ikke er realiteten. Derfor er det på tide at vi fagfolk får være med å bestemme.

Samarbeid!

Det som er viktig nå, er at vi må jobbe sammen for en bedre og mer verdig eldreomsorg.

Politikerne kan ikke tro at dette er noe de kan gjøre på egen hånd. Dette er noe vi må jobbe med sammen. Sammen som fagfolk, sammen som innbyggere i Norge. Sammen som fremtidige brukere av eldreomsorgen.

Vi bør alle stille oss selv spørsmålet: Hvordan ønsker jeg å ha det når jeg blir gammel?