Mot alle odds

Det var et glimt av eventyret.

Mette-Marit fra Kristiansand, alenemoren fra folket, som fikk tronarvingen og hele kongeriket.

25 år senere ble det en sommer med store kontraster.

Få uker etter at kronprinsesse Mette-Marit i juli takket for å ha fått livet i gave, ebbet svigerfar kong Haralds liv ut.

Nå skal hun og Norges nye konge ta kongeriket videre, etter et liv fylt med dramatiske vendinger og større prøvelser enn noen kunne ane.

– Kunne ikke vite hva jeg gikk til

Ringene lå klare ved alteret i Oslo domkirke sammen med to lommetørklær.

Hun hadde alltid drømt om å ha et stort bryllup. Men dette var dimensjoner som overgikk selv hennes villeste fantasier.

Klokken 17 den ettermiddagen, 25. august 2001, sto Norge nærmest stille.

De doble dørene i Oslo domkirke gikk opp. I en langermet, hvit brudekjole drapert med 125 meter silketyll, sto hun der og smilte forsiktig.

Alenemoren fra Kristiansand – arm i arm med kronprins Haakon, født til å bli Norges konge.

– Jeg kan se tilbake på det og tenke: «Tenk at vi turte!» Jeg kunne jo ikke vite hva jeg gikk til, sa kronprinsesse Mette-Marit mange år senere.

– Jeg visste jo at det var et stort valg, men jeg følte egentlig ikke at jeg hadde noe valg. Da Haakon og jeg traff hverandre ... Hvis vi hadde følt at vi hadde hatt et valg om å velge noen andre i livene våre, tror jeg kanskje vi ikke hadde valgt hverandre.

– Men det måtte bare bli sånn, la hun til.

Hun gikk inn i domkirken som 28 år gamle Mette-Marit Tjessem Høiby. Småbarnsmor med yrkeserfaring som servitør.

Foran flere hundre gjester, kongelige fra hele Europa og 2 millioner TV-seere ble hun kronprinsesse Mette-Marit av Norge da hun sa ja til kronprins Haakon – og med det også til en kongelig livsgjerning.

Hun hadde følt seg jaget og tråkket på. Følt at hun måtte vaskes ren for sine synder i full offentlighet. Perioden frem mot bryllupet skulle merke henne for livet.

– Det var mange som syntes jeg ikke var passende nok. Jeg hadde jo en sønn og masse ting jeg hadde gjort før, har hun sagt til NRK.

Bak paret inn i Oslo domkirke den augustdagen i 2001, gikk en liten lyshåret brudesvenn.

Marius var fire år og hedersgjest i mammas bryllup.

– Den største bekymringen jeg hadde, var selvfølgelig overfor Marius, som skulle inn i et liv som jeg ikke visste hva innebar, sa kronprinsesse Mette-Marit senere.

Den viljesterke attpåklatten

Historien om sørlandsjenta som ble kronprinsesse mot alle odds, startet i Kristiansand 19. august 1973.

Mette-Marit var yngst av fire søsken.

En litt bortskjemt attpåklatt, beskrev de eldre søsknene med et smil, men også sjenert og snill. Viljesterk og temperamentsfull.

Det var jaktturer med far, alpint om vinteren og krabbefiske om sommeren.

Foreldrene skilte seg da hun var ti. De eldre søsknene hadde flyttet ut, og Mette-Marit ble boende alene med moren.

Båndet mellom dem ble helt spesielt.

Da hun var konfirmant i Vågsbygd kirke i Kristiansand, ventet en urolig ungdomstid. Sårbar, har hun beskrevet den som selv.

Først mange år senere skulle hun sette ord på skammen.

«Ikke god på forventninger»

I 1990 hadde den da 16 år gamle Mette-Marit behov for å forlate det nære og reise langt bort.

Skoleåret ble tilbrakt som utvekslingsstudent på Wangaretta High School, nordøst for Melbourne.

I boken «Hjemlandet og andre fortellinger», der kronprinsessen i 2019 var en av redaktørene, fortalte hun at hun reiste til Australia for å komme bort.

At hun frem til det hadde vært «verdens mest pliktoppfyllende unge, veldig snill, helt innenfor boksen».

«Så sa det vel bare stopp. Jeg greide ikke mer, i alle fall kunne jeg ikke leve opp til de forventningene andre hadde til meg. Jeg har alltid kjent på at jeg ikke var god på forventninger,» fortalte hun.

Tilbake i Norge ventet videregående skole.

– Det siste året på videregående barberte jeg av meg alt håret. Jeg var ferdig med gymnaset, og jeg reiste på telttur til Roskilde. Jeg var livredd og fri på samme tid, sa kronprinsesse Mette-Marit senere da hun så tilbake på ungdomstiden i NRK-programmet «Sommer i P2».

– Når jeg tenker på alle de menneskene som har gjort at jeg har greid meg nokså bra i livet, så står mamma frem. Og familien min, som jeg alltid har vært så glad i.

– Og så traff jeg Haakon.

– Han så meg

Det var sommeren 1999, på Quartfestivalen i hennes hjemby Kristiansand, de for alvor ble kjent.

26 år gamle Mette-Marit hadde fått en sønn to og et halvt år tidligere, var alenemor og jobbet i serveringsbransjen.

Han var nyutdannet fra USA og skulle bli konge.

Hun var den lyse sørlandsjenta som gjorde sterkt inntrykk på ham. Som han følte seg trygg med, og som fascinerte ham med sin utstråling og sin evne til å være til stede i øyeblikket.

At hun hadde en liten sønn, viste ham at hun ikke var redd for å ta på seg forpliktelse og ansvar, sa kronprins Haakon senere.

Det gjorde henne bare mer attraktiv, syntes han.

Han var Norges kronprins. Tronarvingen. Men også – eller kanskje først og fremst – en jevnaldrende som ønsket å bli kjent med det mennesket hun var.

– Han så meg. Han forsto meg. Han var nysgjerrig. Og han holdt meg, har hun beskrevet.

Moren hennes ba henne tenke seg godt om. Men hun forsto at datteren hadde møtt den store kjærligheten.

Da det nye årtusenet startet, presenterte kronprins Haakon sin nye kjæreste for foreldrene. Det unge kjæresteparet bød kongeparet på pasta med tunfisk fra boks og oliven.

Mette-Marit fortalte dem om en fortid med et sterkt ungdomsopprør og med beslutninger som hun angret på.

Forholdet fikk kongeparets fulle støtte. Dette går vi for, konkluderte kong Harald.

Kronprins Haakon hadde forsøkt å forberede kjæresten på hva det ville ha å si å bli sammen med tronarvingen. Men «det er ikke så lett å forklare hvordan det føles å hoppe i Holmenkollen før man faktisk er i svevet», som han selv sa.

Så braket det løs. Forholdet ble kjent i norsk presse.

Utagerende fortid

– Mitt liv ble snudd opp-ned i løpet av en forside på Fædrelandsvennen. Og så var mitt liv helt annerledes. Det var... Det var veldig spesielt, sa hun senere.

Pressen snudde hver stein for å avdekke hvem kronprinsens store kjærlighet var.

Forholdet til faren ble satt på store prøver. Familien har sagt at de opplevde at de mistet ham til media, som skal ha tilbudt ham penger for private bilder og historier om yngstedatteren.

Det ble holdt krisemøter på Slottet etter en rekke oppslag og spekulasjoner om Mette-Marits fortid.

Det gikk rykter om et utsvevende liv og en upassende bakgrunn.

Det gikk inn på kronprinsen, som til slutt valgte å ta regien selv i et forsøk på å beskytte kjæresten. I hagen på Skaugum tok han imot NRK i mai 2000.

– På begynnelsen av 90-tallet vokste det frem en ungdomskultur i Oslo som vi gjerne refererer til som housemiljøet. Der var det relativt utagerende festing, og dette miljøet var Mette en aktiv del av i den tiden. For henne var det et valg om å slippe kontrollen i gitte situasjoner i miljøet hun var en del av, og det skjedde.

– I dag er situasjonen helt annerledes for henne. Men på grunn av at jeg er kronprins, blir dette slått opp nå. Det er klart det er belastende både for meg og henne og de impliserte, sa kronprins Haakon og håpet å skape ro.

Å gå ut i media på den måten er nesten som å inngå ekteskap, sa paret selv mange år senere. Det ble fort alvor. De følte seg presset til å gå fort frem, har de sagt.

Oppslagene om Mette-Marits «utagerende fortid» fortsatte likevel, og mange mente kronprinsen hadde funnet seg et upassende dronningemne i alenemoren.

Midt oppi støyen skulle paret forsøke å leve et så normalt familieliv som mulig og skjerme Marius.

På familietur i Frognerparken fikk mor Mette-Marit nok og ga klar beskjed til journalistene.

– Vi må jo prøve å ha et familieliv også oppi dette her, og det blir litt vanskelig med 40 journalister på slep hver gang vi er ute og går. Det synes jeg faktisk dere burde respektere litt.

«Forlovelsesdagen» med kjøpekaffe i parken

Det skapte bølger da paret valgte å flytte sammen, selv om de ikke var forlovet.

På Slottet ble redaktørene i de store mediehusene i oktober 2000 kalt inn til et lukket møte. Hensikten fra Slottets side var å forklare hvordan en kongelig forlovelse ville være, om den skulle komme, for å unngå videre spekulasjoner.

Det ble i stedet tolket som en bekreftelse på at paret skulle forlove seg.

Et fortvilet kjærestepar følte at de nok en gang mistet kontrollen over egen historie, bit for bit.

Journalister og fotografer ventet også den dagen utenfor hjemmet deres. Skulle paret forsøke å komme seg usett ut av garasjen og komme seg vekk? Dra utenlands?

De valgte i stedet å gå ut og ta en kaffe. Pressen fikk bare henge på slep.

Bildene av det unge paret i «duffelcoat» og med kjøpekaffe i pappkrus, på en benk i en park på St. Hanshaugen i Oslo, ble nærmest ikoniske.

Kronprinsesse Mette-Marit kalte senere kaffeturen i parken for «forlovelsesdagen». Dagen de ikke ville skjule seg mer.

Den offisielle forlovelsesdatoen ble på forhånd satt til 1. desember 2000 – av den praktiske, kanskje noe uromantiske, grunnen at det var da kongen og dronningen hadde ledig tid i kalenderne sine.

Kronprinsen skulle orientere regjeringen om den kongelige forlovelsen i statsråd.

Han rakk så vidt å gå ned på kne og fri formelt før han gikk inn i statsrådssalen på Slottet.

I forkant hadde kong Harald spurt om daværende statsminister Jens Stoltenbergs syn på at kronprinsen ønsket å gifte seg med en kvinne som hadde barn fra før, og som hadde en fortid med utagerende festing.

Begge var enige om at verken kongen eller regjeringen kunne eller ville sette en stopper for at kronprinsen skulle få gifte seg med den han elsket.

Et fnisende, forelsket og nyforlovet par tok imot pressekorpset på Slottet.

På spørsmål om hvilke kvaliteter de satte høyest hos hverandre, strøk Haakon forloveden på ryggen og fortalte at det var varmen og inderligheten hos Mette-Marit.

Hun smålo og slet akkurat lenge nok med å få frem ordene til at Haakon utbrøt:

– Liker du meg litt også, eller?

Hun lo enda mer og forsikret om at ja, Haakon var et menneske hun satte veldig høyt og hadde stor respekt for.

– Han er veldig omsorgsfull, det er den kvaliteten jeg setter absolutt høyest. Veldig omsorgsfull, både overfor meg og spesielt overfor Marius, sa hun og smilte.

Lappen i hånden

Men prøvelsene var ikke over. Kritikken mot den da kommende kronprinsessen fortsatte, og støtten til monarkiet var synkende.

Hun følte hun at hun ikke hadde annet valg enn å forsøke å stoppe rykteflommen selv.

Pressekonferansen ble holdt på Slottet tre dager før bryllupet.

Botsøvelsen, kalte kronprinsesse Mette-Marit den mange år senere.

Hun hadde løpt ut for å kaste opp minuttene før hun gikk inn i Store ballsal på Slottet, der et fulltalling pressekorps fra inn- og utland ventet.

Forventningen var at paret skulle gi en lite kontroversiell stemningsrapport før den store dagen.

Få visste at Mette-Marit hadde en liten huskelapp gjemt i hånden da hun satte seg foran pressekorpset sammen med sin kommende ektemann.

– Jeg har lyst til å snakke litt om fortiden min, begynte hun.

Hun fortalte om et sterkt ungdomsopprør, hvor det var viktig å leve på tvers av det som var akseptert.

– Det har ført til at jeg har levd ganske utsvevende. Jeg var i et miljø hvor det ble testet, og vi gikk utover grenser. Det har vært en veldig dyrekjøpt erfaring for meg, som har tatt meg lang tid å bearbeide.

– Sånn at det ikke skal være noen tvil om hvor jeg står i dag, vil jeg også si at jeg benytter denne anledningen til å ta avstand fra narkotika. Jeg vet at dette har vært veldig vanskelig for veldig mange. Og det er jeg veldig lei meg for. Det har vært veldig vondt for meg i denne perioden.

Stemmen var nær ved å briste, og øynene ble blanke. Hun så utover journalistene og kameraene.

– Jeg kan dessverre ikke ta de valgene på nytt, uansett hvor mye jeg skulle ønske at jeg kunne det. Men det har ført til noe positivt også. Jeg har gått gjennom en prosess som gjør at jeg nå føler meg mye tryggere og mye sterkere til å gå inn i denne rollen.

Haakon grep hånden hennes og strøk henne over kinnet.

– Det er ikke rart jeg er glad i denne jenta, sa han og smilte.

De siste forberedelsene til bryllupet var med det gjennomført.

Men seansen skulle merke henne for livet.

– Ennå kan seansen gjøre meg sint. Jeg forstår behovet for fortellinger, en ung alenemor må bekjenne sine synder før hun kan slippe inn i denne familien. Jeg skjønner at det må til for at folk kan akseptere meg. Samtidig er det for lett å bli bergtatt av det romantiske i den fortellingen, hun som bekjenner sine synder og vaskes ren.

– Men det kan jeg love deg, at å bli vaska fri for synder i full offentlighet, er det ingen romantikk i. Det er forferdelig, sa hun over 20 år senere i biografien «Haakon – historier om en tronarving».

– Kjære Mette-Marit

– Dere har ikke valgt den minste motstands vei. Men kjærligheten vant, sa daværende biskop Gunnar Stålsett under vielsen i Oslo domkirke.

Han henvendte seg direkte til bruden.

– Kjære Mette-Marit, du viser mot og tro når du i dag sier ja til en ukjent fremtid. Du gjør det med verdighet. I dag står du sterkere rustet til å møte andre som bærer på smerte for sine liv.

– Du har gitt morskjærlighet et ømt og viljesterkt ansikt. Som alenemor har du vist vei for andre, slik du har vernet om ditt barn, sa Stålsett.

Hun tørket tårer.

Et lettet brudepar så tusenvis av mennesker samle seg i Oslo og juble for dem på bryllupsdagen.

Ut fra vinduene på Slottet så de flere og flere samle seg i regnværet på Slottsplassen den augustdagen i 2001.

Det gjorde inntrykk. At bryllupet ikke var upopulært, men at de mange fremmøtte tvert imot heiet på dem, gjorde at de spontant bestemte seg for å gå ut på Slottsbalkongen.

Etter månedene med motgang og kritikk, sto de bare og lo og vinket.

Da kongelige fra hele Europa, venner, familie og gjester fra det offisielle Norge var samlet til kronprinsparets bryllupsmiddag på Slottet, tok svigerfar kong Harald ordet.

– Kjære Mette-Marit, begynte han.

Kongen ønsket den ferske kronprinsessen velkommen inn i familien – og til gjerningen hun da ble en del av.

– Jeg har lest flere ganger om deg at du er den alminnelige jenta som i dag blir Norges kronprinsesse. Det stemmer ikke med mitt inntrykk – du er ikke en alminnelig jente, du er en ualminnelig jente, sa svigerfar kongen og vakte latter.

– Du er ualminnelig åpen og ærlig. Du er ualminnelig engasjert. Du har en ualminnelig viljestyrke. Du er ualminnelig modig. Du har i dag tatt et ualminnelig valg. Du er ualminnelig forelsket i Haakon. Og i dag har du valgt å gå inn i et ualminnelig liv.

Hun ble blank i øynene da han fortsatte.

– Dronningen og jeg har blitt veldig glad i deg, og vi har dyp respekt for det du står for, sa kong Harald.

De ble forbildene og læremestrene i livsgjerningen.

Arbeid for unge

En varm sommerdag et par måneder før bryllupet, hadde kronprins Haakon og Mette-Marit sittet i bilen på vei til Sørlandet og snakket om hva de skulle ønske seg til bryllupet.

Det var da de kom på ideen. De visste hvor sårbar ungdomstiden kan være. De ville ønske seg en pengegave til et fond som skulle styrke ungdom som trenger litt ekstra støtte.

Slik ble folkegaven til.

Regjeringens bryllupsgave var 1 krone per innbygger i Norge. Det var da 4,5 millioner – eller helt nøyaktig 4.503.436.

Det ble startkapitalen til Kronprinsparets fond, der arbeid for å hindre utenforskap blant ungdom og psykisk uhelse har stått sentralt.

Året etter bryllupet flyttet kronprinsparet og Marius til London, der kronprins Haakon fullførte en mastergrad i utviklingsstudier.

Da de kom hjem til Norge sommeren 2003, kunngjorde de at de ventet barn.

Marius ble storebror, og kronprinsesse Mette-Marit ble mor til arvinger til den norske tronen:

Først prinsesse Ingrid Alexandra i januar 2004, og så prins Sverre Magnus i desember 2005.

Baksiden av medaljen

Kronprinsesse Mette-Marit ble student og skrev masteroppgave om Haakon VIIs visjoner for kongegjerningen.

Selv valgte hun sin egen måte å være kronprinsesse på.

– Jeg tror mest man trenger å forholde seg til at det er lov å være seg selv. Og at det er det en skal ta med seg, sa hun selv.

Hun hadde møtt folk over hele landet. Sett hvordan nordmenn i nord og sør, øst og vest, pyntet hager og torg med flagg når de kongelige kom på besøk. Opplevd at det er viktig for folk, det hun da var blitt en del av.

Hun fortalte at hun opplevde rollen som verdifull. Menneskemøtene gjorde inntrykk.

Hennes evne til å komme i kontakt med folk, unge og gamle, imponerte selv kong Harald.

Men overgangen til å bli kongeleg var stor. Vendingen livet tok da hun møtte kronprinsen, hadde også sin pris, som det tok tid å venne seg til.

– Jeg tror ikke det er til å komme unna at et sånt liv koster. Det er en faktor som man nesten bare er nødt til å fakturere inn. Man kan ikke unngå at å leve i offentligheten på denne måten et helt liv, koster, sa kronprinsesse Mette-Marit.

Ektemannen hadde tenkt at det «kanskje er litt i drøyeste laget å kreve så mye av et menneske». At han hadde satt henne i en posisjon som kan være tøff, med mange krav og store forventninger til hvordan hun skal være.

Kronprins Haakon fortalte at kronprinsessen hadde behov for rom som var hennes, borte fra det offentlige, hvor hun bare kunne være seg selv.

Et frirom, kalte kronprinsessen det selv.

– I og med at jeg trenger mitt frirom, tror jeg kanskje at det er mer utfordrende for meg i noen sammenhenger å takle å stå i det over så lang tid. Men jeg må si jeg er utrolig takknemlig også.

– Så det er en blanding av å være kjempetakknemlig for den en får, og for at folk er glad i en og at en betyr noe for folk, og samtidig at det kan være krevende at alle er der alltid, når man skal ut og på butikken og sånn. At uansett når du kommer inn i et rom, vet folk hvem man er og har en oppfatning av deg.

– Det er jeg som bestemmer over mitt liv

Hun var aldri redd for å gå egne veier. Som da hun reiste til India for å ta vare på de nyfødte surrogatbarna til et vennepar som hadde fått visumproblemer.

Norske myndigheter frarådet samtidig nordmenn å få barn gjennom å betale surrogatmødre i utlandet.

– Jeg følte at jeg ville blitt et dårligere menneske hvis jeg ikke hadde gjort det. Det var det som var det viktigste for meg, og ikke minst av hensyn til barna, sa kronprinsesse Mette-Marit til pressen etter at saken ble kjent.

– Lar kronprinsessen da hensynet til venner gå foran hensynet til den kongelige rollen?

– For meg i denne situasjonen vil jeg si at det var det som veide tyngst i forhold til hvem jeg er som menneske, og hvordan jeg kan være et helt menneske også i denne rollen, svarte hun.

Hun måtte fylle rollen med seg.

– For meg har det vært viktig å holde fokus på at det er jeg som bestemmer over mitt liv. Det er jeg som tar mine valg, og det er jeg som definerer hvem jeg skal være i denne rollen, og så får heller andre forholde seg til det, sa hun til NRK i portrettprogrammet «Kronprinsesse Mette-Marit».

Litteraturen og skammen

Hun var den omdiskuterte kronprinsessen som brukte egen livserfaring i sin kongelige rolle.

Først på psykisk helse og ungdom. På årlige gjestebud hjemme på Skaugum for dem som strever.

Så fikk hun togselskap med på laget og skapte sin egen reisende bokfestival for å spre leseglede. Fordi bøker alltid hadde gitt henne trøst og nye perspektiver.

– For meg er det viktig å være så nær meg selv som mulig i denne rollen, og det er vel kanskje det som litteraturen og den inngangen til rollen via litteraturen gjør. At jeg har mulighet til å være mye mer meg selv, sa kronprinsesse Mette-Marit.

Da kronprinsessen kom med Litteraturtoget til Snåsa våren 2014, var temaet litteraturens rolle rundt tabulagte emner.

Da ble hun personlig og satte ord på skammen hun hadde kjent i oppveksten.

– Som liten følte jeg alltid at jeg hadde noe jeg måtte skjule. For ingen av mine venner visste at min far var alkoholiker.

– Jeg tror den gleden jeg har hatt ved å kunne forsvinne inn i bøkenes verden, har blitt forsterket nettopp derfor.

Internasjonalt arbeid

Hun ble en stjerne på den internasjonale rojale scenen. Glamorøs og med en sterk personlig historie.

Hun viste et sterkt sosialt engasjement både i Norge og internasjonalt. Hun var kongelig beskytter for blant annet Røde Kors og satt i styret til Kirkens Bymisjon.

Hun ble FN-ambassadør for kampen mot hiv og aids.

Det var på en tur til Malawi enhasjementet for å arbeide for aidssyke for alvor ble vekket.

– Jeg reiste dit som relativt nybakt mot. Der møtte jeg mange kvinner som opplevde at deres barn kom til å dø i løpet av kort tid, eller at de selv kom til å gå bort, slik at barna ble foreldreløse. Det gjorde så sterkt inntrykk på meg. Jeg kjente på at jeg hadde et ansvar, og at dette var noe jeg måtte arbeide videre med, sa kronprinsessen.

Hun var med på å starte et internasjonalt nettverk som arbeidet for fattige kvinner og jenter.

Å få makten til å lytte til unge stemmer ble hennes kampsak.

Hun ble invitert inn der makta møtes og talte i FN.

Det var gjennom det internasjonale arbeidet hun møtte den overgrepsdømte milliardæren Jeffrey Epstein. Vennskapet med ham skulle hun senere angre dypt på.

– Jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg aldri hadde møtt ham. Men samtidig er det utrolig viktig for meg å ta ansvar for at jeg ikke sjekket bakgrunnen hans nøyere, og ta ansvar for at jeg ble såpass manipulert og lurt som jeg gjorde, sa hun om vennskapet mange år senere.

«Mette først»

I 2018 snudde livet igjen. 45 år gammel fikk kronprinsessen diagnosen kronisk lungefibrose.

– Jeg har slitt med helseutfordringer i noen år nå. Det siste året har plagene vært mer uttalte. Det gjør at vi nå har vært gjennom en ganske lang prosess for å finne ut mer av hva det er, og nå begynner vi å få noen svar.

– Det viser seg at det er mer kronisk enn vi hadde håpet på, sa kronprinsesse Mette-Marit.

Hun valgte å fortelle om den kroniske sykdommen offentlig, fordi den kom til å begrense hennes arbeidskapasitet.

Lungefibrose fører til at det dannes arrvev på lungene, så de blir stive og mindre elastiske og skrumper inn.

Det gjør at det blir vanskeligere og vanskeligere å puste etter hvert som sykdommen utvikler seg.

– For mange som lever med en kronisk sykdom som du ikke ser så godt, som meg, kan det være krevende spesielt på de dagene hvor det er ganske tungt. For når folk ikke ser det på deg, er det vanskelig å forstå. Det har jeg fått en ny respekt for for andre kronisk syke, sa kronprinsessen til NRK da hun fylte 50 år fem år etter at diagnosen ble stilt.

Hun hadde da tidligere beskrevet hvordan sykdommen har brakt med seg nye prioriteringer.

Det ble viktigere å bare være Mette. Å ikke måtte definere seg ut fra at hun er kronprinsesse, men at hun fikk være Mette først.

Livstruende syk – sønnen dømt til fengsel

Livet ble aldri det samme. Men arbeidet for kongehuset fortsatte.

Også da den alvorlige kriminalsaken mot sønnen Marius Borg Høiby ble rullet opp fra sensommeren 2024, med Skaugum som ett av åstedene.

Saken rystet kongeriket. Mange spurte hvordan dette kunne skje.

Kronprinsessen fikk kritikk for å ikke ville uttale seg om saken.

– Den kritikken står jeg godt i, var hennes kontante svar.

Mens det gikk mot rettssak og den omfattende tiltalen skapte overskrifter verden over, sto mor i en stadig tøffere kamp mot lungesykdommen.

Sykdommen var blitt verre. Legene forberedte henne på at hun ville trenge nye lunger.

– Det å bare tenke tanken i det hele tatt, at det er det som er neste steg, er ganske krevende, for det er jo en operasjon med masse risiko knyttet til seg, sa hun til NRKs «Året med kongefamilien» før jul i 2025.

2026 ble et skjebneår for kronprinsesse Mette-Marit og hennes nære. Sju uker i retten. Livene til Høiby og de andre involverte endevendt. Enorm mediedekning.

Høiby ble dømt til fire år i fengsel, for blant annet voldtekter og mishandling i nær relasjon. Han anket de mest alvorlige punktene.

Likevel var ikke dette det største dramaet. Heller ikke skandalen etter Epstein-dokumentene, med fortrolige e-poster mellom kronprinsessen og sexforbryteren over flere år.

Hun var i sitt 25. år som kronprinsesse da tilliten til henne fikk en alvorlig knekk.

Men for henne var kampen mot sykdommen den tøffeste. Alvoret ble synlig på nasjonaldagen. Sterkt redusert, med oksygentilførsel og stol å hvile på prøvde kronprinsessen å fylle sin offentlige rolle.

Familien visste at det sto om livet.

Et par uker senere ble hun satt på liste for lungetransplantasjon.

Friske lunger kom i tide. Den risikofylte operasjonen var vellykket.

I juli takket hun for å ha fått livet i gave. Nå venter store oppgaver.