Mulig å håpe på fred neste år

2 hours ago 1

Søndag kveld brukte Trump ordet gentleman om Ukrainas president. Han anerkjente at både Zelenskyj og det ukrainske folket er modige. Det er et slags lyspunkt, i det som ellers er ganske mørkt.

Det er positivt at det er større enighet mellom Ukraina, USA og andre vestlige støttespillere.

Men Russland har brukt romjulen på å angripe sivile mål i Ukraina. Det er særlig energiforsyningen som rammes, og det er ikke tilfeldig.

En million mennesker i og rundt Kyiv skal ha mistet strømmen tredje juledag. Boligblokker ble truffet, denne gangen også. Sivile ble drept. Putin forsøker å gjøre livet for ukrainerne utålelig.

Likevel gjentok USAs president Donald Trump søndag at Putin vil ha fred.

For de fleste andre virker det som om det er andre ting Putin vil ha enda mer, som kontroll på hele Ukraina.

Men det er ikke bare latterlig at Trump har denne (vrang)forestillingen om Russlands president. Det sikrer at amerikanerne er motivert for å jobbe videre med en fredsavtale. Det pågår et intenst arbeid for å komme nærmere, og Norge er en del av gjengen som virkelig nå prøver.

De må få Putin til å ville ha fred mer enn han vil nå.

Både før og etter møtet med Trump i Mar-a-lago i Florida, ga Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj inntrykk av at det kan nærme seg en fredsavtale. Det er antagelig en god blanding av sannhet, håp og smisk overfor Trump i det.

Søndagens møte med president Trump var svært godt forberedt, og det er ingen tvil om at Ukraina, EU, andre allierte og USA jobber hardt for å få til en avtale. Absurd nok er en viktig del av forhandlingene hva amerikanerne skal tjene på en fred.

I planen på 20 punkter, som Zelenskyj la frem for noen dager siden, gir Ukraina etter på flere områder.

De ofrer i praksis nær 20 prosent av landområdene sine. Gir opp håpet om Nato-medlemskap, og gir slipp på full kontroll over eget atomkraftverk. De gir antagelig vekk verdifulle naturressurser.

Og ærlig talt, ukrainerne ber ikke om mye nå. En fredsavtale må garantere at Ukraina består som selvstendig stat.

Ukraina vil ha garantier som sikrer at hvis de legger ned våpnene, gjør Russland det samme. Og at en fredsavtale ikke bare blir en midlertidig pause, som Russland kan bruke til å ruste opp for å angripe igjen.

De vil ikke gi fra seg land som ikke Russland har klart å okkupere. Noe annet ville vært for mye å forlange. Det ville dessuten ville skapt en helt forferdelig presedens med tanke på fremtidige kriger andre steder.

Men Trump har et annet syn på den saken, han mener fortsatt ukrainerne må gi slipp på hele Donetsk. Dermed er dette et av de aller vanskeligste punktene å komme videre på.

Så, når det både fra Ukraina, USA og EU nå sies at det skjer fremskritt, er det grunn til å tro på det.

Den senere tiden har Ukraina fått sikret finansiering til å forsvare seg mot Russland, gjennom en viktig enighet i EU, og i tillegg støtte fra blant andre Canada og Japan. Dette er ekstremt viktig.

Våpenstøtte til Ukraina handler selvsagt ikke om et ønske eller et press fra disse om at ukrainerne bør fortsette å krige lengst mulig. Det handler om at ukrainerne skal slippe å kapitulere, gi opp selvstendigheten, mot egen vilje.

Hvis det er noen som vet hva Russlands krig koster av lidelse og tap, er det jo nettopp ofrene for den.

Den økonomiske støtten til å forsvare seg videre, sikrer at det ukrainske folket ikke skal tvinges til å gå med på totalt uakseptable betingelser.

Fremskrittene i arbeidet med en fredsavtale, sammen med at den økonomiske støtten er sikret, bygger opp et press mot Russland.

Usikkerheten nå ligger i hva Trump gjør med et fortsatt motvillig Russland. Endrer Trumps utsagn om at «Putin wants peace» seg fra en påstand til en trussel? De helt nødvendige sikkerhetsgarantiene stikker nødvendigvis kjepper i hjulene for deres plan, for å nevne noe.

Det må tolkes positivt at USAs president har en mer realistisk beskrivelse av situasjonen en før. Han synes å ha innsett at det er komplisert.

Og det er det virkelig. Ukrainas president ikke myndighet til å gå med på en del av det amerikanerne insisterer på. Det krever en folkeavstemming, som er praktisk umulig mens kampene ved fronten pågår og mens ukrainske byer angripes.

Det er lett å bli motløs, og svært mye skal falle på plass før det blir noe som minner om en fred i Ukraina. Men i øyeblikket går det i alle fall ikke feil vei. Da er det litt håp.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article