For Lars Christian er det ett øyeblikk som overgår alt.

Å få øye på villreinen i kikkerten. Og dvele ved synet.

Så dreper han urdyret han elsker.

Publisert: Publisert:

For mindre enn 30 minutter siden

– Her bør det være gode muligheter for å se dyr.

Vi har akkurat tatt oss opp et bratt skar.

Lars Christian Benninghoff Øystad har mer bykset opp. Han liker å gå fort på strekninger der han ikke forventer å finne noe. Han haster forbi vister som hunden Lilja ikke viser interesse for.

Han kan se det på henne.

Sporet er gammelt.

Når hun stopper ved en fersk lort fra rev, er det han som bare klyver videre.

Det er vanskelig å holde følge.

Nå krøker han seg ned rundt kanten, hvor det nakne heilandskapet åpner seg. Han vil ikke havne i berrljoset, som de sier. Vil ikke komme i silhuett.

Så tar han fram kikkerten.

Han ser ut over villreinens rike.

På en klar dag ville han sett Hilleknuten i Sirdal her. Fra den siste istiden har mennesker jaktet på dyret i disse heiene. I 10.000 år.

På noen få tiår har vi skrumpet leveområdet deres. Splittet flokker. Hindret dem i å finne mat.
Nå har menneskene trykket på den store røde knappen.

Nå kommer tiltakene.

Også for de mest populære skiløypene rundt Hilleknuten.

Dette er en historie om villrein.
Og den historien er lang.

Les hele saken med abonnement