Nå reiser de til månen

For første gang siden 1972 skal mennesker tilbake til månen.

De setter kursen slik at de svinger rundt månen. Den vil automatisk sende dem tilbake til jorden. Det er tryggere enn de tidligere romferdene.

Det er likevel mye risiko knyttet til ferden. Dette vil være første gang mennesker bruker det nye romfartøyet Orion. Ikke alt gikk bra under den siste testen av fartøyet.

Varmeskjoldet fikk store skader. Dette skjoldet har ikke blitt endret. Det har fått eksperter til å være kritiske, men Nasa mener at sikkerheten er god.

Første kvinne

Det er mye som skal skje for første gang under ferden.

Dersom det ikke dukker opp en fatal feil med raketten eller romfartøyet, så vil astronaut Christina Koch bli den første kvinnen som drar til månen.

De fire astronautene ligger også an til å bli de menneskene som har vært lengst vekk fra jorden. Banen romfartøyet Orion skal følge, vil bringe det høyt over månens bakside.

Første svarte

Astronaut Victor Glover blir også den første svarte personen som drar til månen. Alle de 24 andre som har reist, har vært hvite menn.

De har også alle vært amerikanere. Nå blir Jeremy Hansen den første canadier og «utlending» som tar turen.

Sjefen for oppdraget, Reid Wiseman, har ikke noe med noe første å gjøre. Han er standardvare med militær bakgrunn, testpilot og solid utdannelse innen ingeniørfag.

Første toalett

Slikt må også markeres. Da apolloprogrammet gikk av stabelen på 1960- og 70-tallet var det mildt sagt primitive forhold astronautene måtte leve under.

De urinerte inn i et vakuumrør. Nummer to ble foretatt ved hjelp av en plastpose.

Den hadde en lomme for en finger som skulle brukes til å hjelpe greiene ut av kroppen. Posen måtte så masseres manuelt for å spre et bakteriedrepende middel. Det skulle sørge for at posen ikke eksploderte på grunn av gasser. Noe som hadde vært ugreit inne i det lille romfartøyet.

Skal teste fartøyet

Formålet med ferden er at deler av utstyret som skal brukes til å lande på månen får en skikkelig test. Fartøyet Orion må greie å holde menneskene om bord i live. Besetningen må også vise at de kan betjene fartøyet i vektløs tilstand.

Neste ferd, Artemis III, skal utføre flere tester. Hovedoppdraget blir å bruke ett eller to av de mulige landingsfartøyene. Det er SpaceX og Blue Origin som har kontrakt om å levere hvert sitt fartøy.

Artemis IV skal være selve månelandingen. Planen er å gjøre det i 2028. Den planen kan ryke.

Kina kan vinne den store prisen

Det nye romkappløpet handler om å lande mennesker på månen. Det kappløpet kan Kina vinne.

Målet til kineserne er landing enten i 2029 eller 2030. Kineserne har til nå oppnådd alle målene i det langvarige programmet.

Det er landingsfartøyet som blir sett på som den store flaskehalsen. Elon Musk og hans selskap SpaceX skal bruke Starship som månelander. Det er fortsatt under utvikling.

Jeff Bezos og hans Blue Origin skal levere fartøyet Blue Moon. Til nå er det ikke mye som er sett til den.

Det nye kappløpet

Den politiske ledelsen i USA snakker nå åpent om det som kalles det nye romkappløpet. Det handler om å være de første til å lande mennesker på månen siden 1972. Det er bare to deltagere: USA og Kina.

– Dette kappløpet handler ikke bare om å vinne en kortsiktig seier. Det er det første steget i å få en permanent tilstedeværelse på månen. Det er viktig for økonomien og nasjonal sikkerhet, sa senator Ted Cruz under en senatshøring.

Ordene falt under senatshøringen til Jared Isaacman. Mannen som nå er den nye sjefen i Nasa.

– USA vil komme tilbake til månen før vår store rival, sa Isaacman.

Det første romkappløpet

I 1968 konkurrerte daværende Sovjetunionen og USA om hvem som ville bli de første til å sende mennesker til månen.

Sovjetunionen slo USA grundig under den tidlige fasen av romkappløpet.

USA hadde bestemt i 1961 at de skulle vinne månen. Målet var en månelanding innen 1970. Årene gikk. Fristen nærmet seg. Frykten for at motstanderen ville innkassere enda en seier økte.

Stor risiko

Amerikanerne trodde sovjeterne ville forsøke å vinne en propagandaseier. At de kom til å sende folk til månen uten å lande.

Dette var i 1968. Det Nasa da gjorde, er noe som ligner mye på det som nå skjer med Artemis II.

Apollo 8 skulle egentlig bare fly rundt jorden. Nå ble månen målet. Amerikanerne visste de tok en stor risiko. Det relativt uprøvde romskipet skulle fly rundt månen ti ganger.

Skjedde det noe galt med motoren i månebane, ville det være en dødsdom for de tre astronautene. De kunne ikke komme hjem.

Det kan ikke skje med de fire nå. Det øyeblikket de starter motoren som skal bringe dem til månen, så er de også på vei hjem. Det sørger banen for.

For opplysningens skyld. Den første månelandingen var i 1969.