Nå skal Høyesterett definere «særlig uavhengig stiling»

Arbeidstakere i ledende og særlig uavhengige stillinger kan unntas arbeidsmiljølovens arbeidstidsregler, og dette er en ordning som omfatter mer enn 10 prosent av alle ansatte i Norge. Hva som skal til for å falle inn under unntaket har imidlertid i liten grad blitt behandlet i rettspraksis.

Da Gulating lagmannsrett behandlet en slik sak i fjor høst, viste retten til et knippe avgjørelser fra lagmannsretter, men ingen av disse fant noen gang veien til Høyesterett. Nå skal dette endre seg, for sist uke besluttet ankeutvalget å fremme denne saken til behandling i avdeling.

– Viktig for norsk arbeidsliv 

– Unntaket fra arbeidstidsreglene for ansatte i særlig uavhengig stilling er viktig for konkurransekraften til norsk arbeidsliv. SMB Norge har derfor gått inn i saken for å sikre at unntaket ivaretas og at vilkårene tolkes på en forutsigbar måte, sier SMBs advokat Nicolay Skarning fra Simonsen Vogt Wiig.

Forhistorien til den aktuelle saken er at et entreprenørselskap på Vestlandet gikk konkurs. En prosjektleder som hadde arbeidet i selskapet over flere år, rettet da et krav mot eieren, basert på timer han hadde arbeidet ut over den i avtalen fastsatte normalarbeidstiden på 40 timer i uken.

Prosjektlederen pekte på at det ikke noe sted i arbeidsavtalen uttrykkelig var nedfelt at stillingen skulle anses som særlig uavhengig. Det som derimot sto i avtalen, var at overtidsbetaling var inkludert i lønnen.

Fikk ikke medhold

Lagmannsretten var enig med tingrettens beskrivelse av faktum, som lød:

«A hadde en fri arbeidsordning, selv om arbeidsavtalen angir «alminnelig arbeidstid» til 40 timer og «normal arbeidstid» fra kl. 0700 til kl. 1500. (Daglig leder) forklarte at han «aldri» la seg opp i «hvor og når» A møtte til arbeid. A førte heller ikke timer. «Timelistene» i saken er tatt fra en dagbok A førte for å holde orden med fremdrift i prosjektene. Foruten angivelse av prosjekt, fremdrift m v noterte han antall timer han hadde arbeidet angjeldende dag. Tid for arbeidets start og slutt ble imidlertid ikke ført.»

Lagmannsretten fremhevet også at prosjektlederen selv bestemte hvilke arbeidsoppgaver som skulle utføres, og hvordan. 

«På denne bakgrunn vurderer lagmannsretten at A som prosjektleder hadde en særlig uavhengig stilling. Stillingen omfattes av unntaksreglene fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven», heter det i dommen. Tingretten kom til samme konklusjon.

Den forhenværende prosjektlederen representeres av Thorkil H. Aschehoug fra SANDS. Han har ikke kunnet kommentere henvendelse fra Rett24.

Lagmannsrettens dom finner du her.