Nå strømmer unge ukrainske menn til Norge: – Ønsker å leve

Ukrainske Maxim gjør seg klar før han tar farvel med familien sin i Ukraina. 

Han aner ikke når han kan komme hjem igjen, men han er sikker på én ting:

Den 21 år gamle mannen ønsker ikke å leve i Ukraina lenger. 

Maxims mål er å komme til Norge og søke asyl.

– Jeg har blandede følelser. Det vil bli vanskelig å si farvel til familien min, men samtidig gleder jeg meg over at jeg kommer til å leve i et trygt land, sier han til TV 2.

SOLDATER: Ukrainske soldater i Donetsk-regionen i 2022. Foto: Anatolii Stepanov / AFP

Maxim ønsker bare å stille med fornavn, av sikkerhetsårsaker. 

Når han snakker med TV 2, er det fire dager til han kommer til Norge. 

Etter ankomsten vil han altså søke om beskyttelse. 

Vedtok ny lov for unge menn

Hundrevis av ukrainere gjorde det samme i september, etter at den ukrainske regjeringen i slutten av august vedtok en ny lov som nå gjør det mulig for menn i alderen 18 til 22 år å forlate landet.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa at beslutningen ville holde flere unge menn i Ukraina, ved å gi dem friheten til å reise ut og inn av landet som de selv ønsker.

Han var tydelig på at den nye regelen ikke ville svekke landets forsvarskapasitet.

Strømmer til Norge

Dette har ført til at hundrevis av unge ukrainske menn har forlatt landet og søkt asyl i europeiske land, deriblant Norge.

Det bekrefter UDI i en pressemelding.

– Tidligere kom det rundt 100 menn i måneden i aldersgruppen 18-22 år, mens tallet for september er på over 700. Det rapporteres også fra andre europeiske land at de opplever en økning av asylsøknader fra ukrainske menn i denne aldersgruppen, står det i pressemeldingen. 

KOMMER HIT: Nasjonalt ankomstsenter tar imot flyktninger som kommer til Norge. Her blir de registrert og innlosjert før de sendes videre. Foto: Frode Sunde / TV 2

Øker kapasitet

Økningen i antall ukrainere som kommer til Norge har ført til at antall beboere på Nasjonalt ankomstsenter på Råde er blitt høyt. 

UDI har derfor bestemt å øke kapasiteten med 750 tilleggsplasser i eksisterende mottak – derav 150 umiddelbart, skriver UDI i pressemeldingen. 

Aadne Aasland er en Ukraina-forsker ved OsloMet. Ifølge han er det naturlig at mange unge menn velger å reise ut etter at loven ble vedtatt i august. 

– Unge benytter sjansen når det er mulig, sier Aasland til TV 2.

FORSKER: Aadne Aasland forsker på sosial velferd, migrasjon og integrering, etnisitet og mangfold, og har hatt utstrakt prosjektarbeid i Russland og Ukraina ved OsloMet. Foto: OsloMet

– Sammensatte grunner

Aasland forteller at selv om en god del unge ukrainere flykter for å unngå fremtidig mobilisering, så tror han det er en fare for å tolke økningen kun som et ønske om å unngå å bli mobilisert.

Han sier grunnene er sammensatte. 

– Noen tenker kanskje at det å komme seg ut nå vil være lurt, for da slipper de å krige når de fyller 25 år, sier eksperten og fortsetter:

– Belastningen med å leve med daglige trusler, bombetokt og usikkerhet er enorm. Så krigstretthet og stress knyttet til krigen kan være en årsak. 

Eksperten sier det også kan være økonomiske grunner til å reise. 

MOBILISERING: Aldersgrensen for obligatorisk mobilisering i Ukraina er 25 år. Menn som er mellom 18-25 år kan verve seg frivillig. Foto: Leo Correa

– Ukraina hadde allerede før fullskalainvasjonen høy utvandring av folk som utvandret for å skape seg en bedre fremtid. I den aktuelle aldersgruppen har ikke dette vært mulig før nå – men når muligheten åpnes, er det ikke så rart at en del benytter seg av den, sier eksperten. 

Aasland legger til at det også er mange som ønsker å bli gjenforent med familien som flyttet ut i begynnelsen av krigen. 

– Folk er forferdelig slitne

I Ukraina er det fortsatt ubestemt tjenestetid. Det har ført til kritikk mot Zelenskyj. 

Aadne Aasland sier det er ulike synspunker om dette. Hvis man skal stå imot Russland, så er man nødt til å ha gode soldater og militære til stede, mener han.

– Jeg vil tro at det er en del som kritiserer fordi folk er forferdelig slitne og har vært ved fronten i mange år. I tillegg er det ikke de utskiftningene de hadde håpet på. 

– Samtidig er det stor forståelse i folket om at man trenger å stå imot de russiske angrepene. Og da er man avhengig av at det er folk ved fronten. Så det er et stort dilemma som er kjempevanskelig å løse, sier eksperten. 

DØR: Verken Russland eller Ukraina offentliggjør hvor mange soldater som er drept i krigen. Foto: Roman Pilipey

– Blir tatt på gata

I Ukraina blir menn tvangsvervet til militæret fra gata. Mange gjemmer seg derfor for å unngå å bli stoppet og vervet.

Noen av dem er Maxims venner. Til TV 2 forteller Maxim at han ikke ønsker å bli en av dem. 

– Noen av vennene mine prøvde å flykte før august, men de klarte det ikke da, sier 21-åringen og fortsetter: 

– Menn blir tvangsført fra gata og inn i en buss og kjørt til en treningsleir, folk drar på jobb om morgenen, og etter to måneder er det begravelse. Jeg ønsker ikke å bli en av dem.

KRIG: Ukrainske soldater ved fronten. Foto: Roman Chop /AP

Ønsker å leve i fred

Maxim sier til slutt at krigen har gjort ham sliten og at han ønsker å leve i et trygt land. 

– Krigen har skapt mye stress hos meg. Jeg husker ikke lenger følelsen av å legge meg uten tanken på at det vil bli et luftangrep. Mange som lever i fred, kan ikke forstå meg og andre ukrainere når det gjelder hvordan det er å leve under missilangrep, sier han og fortsetter: 

– Dette er veldig skremmende. Sikkerhet er derfor det viktigste for meg nå, for jeg ønsker å leve i fred og ikke dø av et missil eller en bombe i en ung alder.