Nå trener hun ni lag

Hun vant ni medaljer med det norske landslaget. Nå trener Else-Marthe Sørlie Lybekk ni håndballag.

MOR HÅNDBALL: Else-Marthe Sørlie sammen med en del av spillerne hun har treneransvaret for i Oslo-klubben Njård. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Njårdhallen på Oslos vestkant. 45-åringen blåser i fløyten. Økten er i gang. Hun styrer oppvarmingsmusikken fra mobilen. Hallen yrer av jenter med ball. To av dem har mamma som trener.

Døtrene Alva Louise og Vida Sofie har alltid hatt det slik.

– Jeg har trent mange av disse spillerne i åtte år. Jeg får et spesielt forhold til dem, og de får et spesielt forhold til meg. Jeg tror ikke jeg hadde vært i denne posisjonen om de ikke hadde kjent meg på denne måten, hatt denne tilliten til meg, sier Else-Marthe Sørlie Lybekk.

Gjennom et tiår brøt hun barrierer ute på banen. Else-Marthe gikk i bresjen for håndballjentenes første EM-gull, VM-gull og OL-gull.

Ute på gulvet er det knapt noen som kjenner til hennes fete merittliste. Trebarnsmoren bidrar også når hun kan som trener for laget til sønnen, Theo August.

HVER KVELD: Hele uken går med til å være håndballtrener. Her kjemper Sanna Hjelle-Damhaug seg gjennom mens Marte Serine Møller følger med. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Til sammen har hun ansvaret for idrettslivet til rundt 100 unge mellom 10 og 14 år.

– Hvor finner du gløden?

– Håndballen har gitt meg mye. Jeg har lyst til å gi andre den opplevelsen også. Ikke bare det å komme på landslaget. Håndball var en viktig del av livet mitt da jeg var barn også, svarer hun – oppvokst i bygda Øvre Snertingdal i Gjøvik kommune.

– Dette er en måte ikke bare å følge opp mine egne barn, men egentlig barna i hele nabolaget, sier hun og nyter nærheten til både egne og andres unger. En biltur til bortekamp sammen med fire fjortiser og høy musikk, er god nok betaling for den ulønnede treneren.

Else-Marte Sørlie Lybekk er tett på sine unge spillere. Her med Emmeli Victoria Enger:

Men hvordan får hun det til?

– Hvis jeg ikke er opptatt med jobb, så går alle ukens kvelder til dette. Men det er ikke bare å være på treningene, sier hun.

På telefonen har hun appen «Spond». Der har hun mange grupper.

– Jeg kan få 200 meldinger i løpet av en dag. De handler om alt mulig. Det er kamper, treninger, cuper og hit og dit. Det er så mange greier hele tiden. Jeg sørger for at til enhver tid det er nok spillere og trenere på plass til trening og kamper, forteller hun.

– Blir du ikke sliten?

– Jo, jo. Men samtidig må jeg bare brette opp ermene. Det er ikke synd på meg. Du får mer enn du gir. Jeg blir kjent med foreldrene til 100 barn og har et enormt nettverk. Det er verdifullt i andre sammenhenger også, mener hun.

OL-GULL: Else-Marthe Sørlie Lybekk avsluttet karrieren for Norge med OL-gull i 2008. Foto: SAEED KHAN / AFP / NTB

Smilende legger hun til at «det går en kule varmt av og til»:

– Jeg vet hva alle heter, men de er blitt kalt mye rart opp gjennom.

Denne treningskvelden er det 56 jenter på plass, fordelt på to økter. To assistenter bidrar ute på gulvet. På sidelinjen står det alltid en «foreldrevakt». Denne hjelper til med det praktiske rundt treningen. Der sitter også oppmannen, som hjelper til med å organisere aktiviteten.

I helgen kommer kampene.

Else-Marthe kommer rett fra en søndag hvor håndballen varte fra kl. 10 til kl. 19. Hun ledet lag i til sammen seks kamper.

– Det hender jeg føler meg litt svimmel, smiler hun.

Når terminlisten med kampoppsettet kommer, har hun en uke på seg til å få omberammet kamper uten at det koster Njård penger.

MAMMA OG TRENER:  Alva Louise Lybekk (13 år,) og Vida Sofie Lybekk (11 år) har mamma som trener i Njård. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

– Jeg prøver å legge en kabal for å få være med på flest mulig kamper. Men det har jeg gitt litt opp. Jeg må bare innse at det ikke går å stille på alle kamper. Det går fint. Vi har assistenter.

Det kommer likevel overraskelser.

Nylig var hun på vei til kamp mot Torp i Fredrikstad. Plutselig fikk hun en telefon fra en av de andre bilene på vei til kamp. De var i Sandefjord. På vei til flyplassen Torp.

Else-Marthe Sørlie Lybekk ler. Feil skjer.

Det hender at hun møter sliten på jobb mandag morgen.

– Der møter jeg heldigvis forståelse, sier hun med et smil.

I det daglige er hun assisterende generalsekretær i Norges idrettsforbund. Else-Marthe Sørlie er en viktig premissleverandør for Norges største frivillige organisasjon med mer enn 1,8 millioner medlemskap.

– Det er «kjempegull» å være trener i den sammenheng, mener hun.

– Her ser jeg i praksis de utfordringene vi jobber med. Hvor mye kan du egentlig forlange av en frivillig trener? Hva kan du forvente av foreldrene? Dette er folkehelse, psykisk helse, inkludering. De samme skjebnene som er i skolen finnes her også. Som frivillig trener må du også håndtere barn med ADHD eller andre utfordringer og problemer. Kravene fra foreldre er like store som på skolen.

Hun ramser opp temaer som problematikken rundt politiattester, trenerutdanning, mangfold, likestilling og inkludering.

– Fra et kontor kan det være lett å tro at alt dette er enkelt å håndtere, men det er annerledes i praksis, slår hun fast.

Else-Marthe Sørlie Lybekk slo gjennom som spiller med syv mål i EM-finalen da Norge vant sitt aller første gull i 1998. Hun avsluttet med syv mål i OL-finalen ti år etter.

Hun la opp i 2010 og fikk sitt første barn året etter. Fem år etter var Else-Marthe Sørlie Lybekk på plass som barnetrener i Njård.

– Jeg var på ingen måte verdensmester i trening av barn, sier hun.

Ved siden av alt det andre har hun de siste årene tatt tre av de fire gradene i trenerutdannelsen til Norges Håndballforbund. Landslagssjefen ville ha henne som VM-reserve tre år etter at hun la opp. Senere har Thorir Hergeirsson ønsket henne som trener på yngre landslag.

Hun takket nei.

– Jeg ville ha vært i en mye bedre posisjon til det om fem år. Da vil jeg ha mye erfaring både som trener og spiller. Men da er det neppe aktuelt. Litt synd, sier hun.

BREDDEKLUBB: Njård har tidligere hatt lag i eliteserien for både kvinner og menn, men Else-Marthe Sørlie Lybekks klubb satser nå kune på bredden. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Else-Marthe Sørlie Lybekk er usikker på hva det betyr at hun har dominert de aller største kampene som er å oppdrive i håndball.

– Ja, hva betyr det? Egentlig ikke så mye. Men jeg vet hvor endestasjonen kan være. Og er veldig nøye på det grunnleggende, som riktig teknikk. Uten den blir alt veldig vanskelig etter hvert.

Men en gang dro den tidligere landslagskapteinen opp CV-enCV-enOL: gull og bronse. VM: gull og to sølv. EM: Tre gull og ett sølv. fra 215 landskamper og 11 mesterskap med Norge:

– Njård fikk et spørsmål om hvilken kompetanse treneren har. Da sendte jeg oversikten over medaljene og trenerutdanningen. Det er i hvert fall ikke det det skal stå på!