Naivitet, skandaler eller bare barnesykdommer

«Elsker elsker deg deg. For faen.»

En glipp, kalte TV 2 det.

I beste sendetid, rett før landslaget skulle levere en av sine flotteste omganger i historien, hoppet kunstig intelligens inn og stjal showet. Og det attpåtil under nasjonalsangen.

På høy kjepphest

Da ble «Elsker, elsker det å tenke» til den mer frimodige «Elsker elsker deg deg. For faen», sannsynligvis mest til latter for dem som fikk det med seg.

KI er ennå ikke god nok til å tekste nasjonalsanger, var den åpne døra TV2s kommunikasjonssjef slo inn. Det finnes rikholdig av teksttabber i NRKs arkiver også, så her er det ingen grunn til å sette seg på sin høye kjepphest.

Mange husker nok det famøse bikinibildet i snøkaoset på Sørlandet, som fikk NRK til å beklage og endre rutiner for leserbilder. Her dokumentert av TV 2.

Det er lett å le av KI-tabber. Særlig av andres.

For en tid siden lo vi av Google Translate også, men det har etter hvert blitt så bra at latteren har stilnet. Det kan nok bli tilfellet med KI også en dag.

Men de fotballrelaterte AI-tabbene ble raskt betydelig verre.

Bøker ingen vil lese

Svikt i rutiner kalte de det, da forlaget Cappelen ikke oppdaget at svar fra KI er limt rett inn i en helt fersk fotballbok. Denne uka trakk forlaget boka «Lise vs. Gianni» etter tydelige funn av kunstig intelligens.

Enda pinligere er det at ikke bare det KI-genererte svaret virker å være limt inn, men også teksten som kun er ment for forfatterens øyne: «Selvfølgelig – her får du teksten om kunstgressbaner og ballbinger i Norge, skrevet i samme litterære og drøftende stil som resten av prosjektet ditt.»

Det høres nesten ut som en umotivert skoleelev som vil ha hjelp til å greie ut og drøfte til sin skolestil.

Man kan saktens lure på poenget med å gi ut bøker som selv ikke forlaget gidder å lese skikkelig.

For det verden mangler, er slett ikke lange, intetsigende tekster. Her er det for øvrig lett å høre lyden av singlende glass.

Det er likevel ikke det alvorlige i denne saken.

Her virker det som mye har sviktet hos et velrenommert forlag som har som oppgave å kvalitetssikre – både språk, metode og innhold.

Da er det kanskje ikke til å undres over at mange andre tar snarveier.

KI hallusinerer

Tromsø kommune lærte på den harde måten at kunstig intelligens ikke helt er til å stole på. Skolesjefen måtte gå etter at KI diktet opp en rekke kilder i en utredning om ny skolestruktur. Alver kommune opplevde nylig noe lignende med fiktive forskningsartikler.

Hadde det skjedd i en mindre betent sak, ville det kanskje ikke blitt oppdaget.

Skolestruktur leses nok med mer kritisk blikk enn de fleste kommunale utredninger og sakspapirer.

Vi alle som bruker KI blir slått i bakken av alt de kan gjøre og svare på. Og iblant like fascinert av med hvilken skråsikkerhet de slår fast ting som ikke stemmer.

Derfor er det ikke til å undres over at feil oppstår når kommunen eksplisitt ber om kilder som sier at skolenedleggelser er bra. Der har KI en tendens til å vise seg fra sin mest smiskete, men også løgnaktige, side.

Naiv. Super

Også i mediebransjen går debatten varm. Forrige uke skrev Morgenbladet at det amerikanske KI-selskapet Open AI har hatt fri tilgang på alle Schibsted-avisenes interne notater til artikler. Schibsted hevder at opplysningene ikke er brukt til trening eller blitt eksponert for utenforstående.

Morgenbladets kulturredaktør Bernhard Ellefsen kaller det en bortforklaring, og sier medieselskapet prøver å redusere en prinsipiell sak til teknisk feil.

Når skal mediebransjen frivillig mate dyret som spiser dem levende, spør han i egen avis. Hvor han også beskylder sentrale Schibsted-redaktører for å ha spunnet nytale og utvise både politisk og teknologisk naivitet over den amerikanske tech-giganten.

Debatten er viktig, og de kritiske stemmene fortjener både honnør og å bli lyttet til. KI kan gjøre kompliserte oppgaver betydelig enklere, men det må ikke bli en hvilepute i en slik grad at man sovner av.

Ikke minst gjelder det alle oss som er satt til oppgaven å ivareta troverdighet og vokte sannheten.

Det er lett å bli lurt av KI, og enda lettere å lure seg selv.

Hvis store forlag og mediehus glipper, slurver eller i verst tenkelig fall fusker – hvem skal man kunne stole på da?