Nammo roper varsko: Mangler milliarder for å møte ekstremt behov for missiler

To kriger trekker nå på de samme vestlige lagrene av avanserte missiler. Årsproduksjon skytes vekk på noen dager.

Nammo-sjef Morten Brandtzæg foran et nytt produksjonsanlegg for artilleriammunisjon. Det kostet 1,8 milliarder kroner og skal produsere 60.000 granater årlig. Foto: Gunnar Johnsen

Til tross for milliardinvesteringer og firedoblet produksjon, er det langt igjen før Vesten har nok ammunisjon og missiler. Sjefen for forsvarsprodusenten Nammo mener vi nå står midt oppe i en industriell krig kapasitet og teknologi. Morten Brandtzæg etterlyser store harde investeringer og langsiktig innsats.

– Dette kan ikke løses med dugnad eller skippertak, sa han da han tok imot ukrainske parlamentarikere på Raufoss torsdag. Og han kom med en beklagelse.

«Skilpadde-race»

– Vi har brukt altfor lang tid på å bygge opp produksjonen, erkjente han overfor Galyna Mykhailiuk. Hun representerer president Volodymyr Zelenskyjs parti Servant of the People og er hans representant i nasjonalforsamlingen. Brandtzæg kalte den vestlig industrielle opprustningen siden Russlands storinvasjon i 2022 som et «skilpadde-race».

Han peker på at debatten har gått rundt hvorvidt staten skal investere i forsvarsindustri, eller om markedet skal ordne det?

– Uten langsiktige kontrakter fungerer ikke markedet. Nå begynner disse kontraktene å komme på plass. EU kommer med programmer og lån, men vi er nå inne i det femte året med krig. Vi bruker like lang tid på å beslutte som hele andre verdenskrig varte, sier konsernsjefen.

– Det vi står i nå er en industriell krig om kapasitet og teknologi. Da trengs det harde investeringer og langsiktig arbeid. Dette kan ikke løses med dugnad eller skippertak.

Kraftig opprustning på Raufoss

Nammo står midt i en kraftig oppbygging av kapasiteten. Selskapet er storprodusent av artillerigranater. Den er en av to europeiske produsenter av rakettmotorer.

Og den eneste som forsyner amerikanske Raytheon (RTX) med motorer til Amraam-missiler. Amraam er hovedvåpenet i det Kongsberg-produserte Nasams-luftvernet og vestlige kampfly som F-35.

Ett slikt missil koster 2,5 millioner dollar (drøyt 23 mill. kroner).

En tredje produksjonslinje for rakettmotorer skal i drift i løpet av året. Det er planer for linje fire og fem. Linje tre koster ca. 650 millioner kroner. Linje fire og fem vil koste rundt 7 milliarder til sammen.

Mangler 10 milliarder

– Vi har hittil godkjent investeringer på 12 milliarder kroner, sier Brandzæg.

3,7 milliarder av dette kommer fra EU og nasjoner som Norge, Sverige, Finland og Tyskland. Selv bruker selskapet 8–9 milliarder.

Men i tillegg må de investere 10 milliarder, hvorav 7 milliarder på Raufoss.

– Har dere de pengene?

– Vi har ikke alle pengene, nei. Vi satser stort på å få dem. Vi er takknemlige for støtten vi har fått fra noen nasjoner. Samtidig satser vi på å få vår andel av subsidiene fra EU. Og vi har eiere som også har mulighet til å bidra.

– Raytheon har økt produksjonsmålet for Amraam-missiler fra 1300 til 1900. Klarer dere å matche det?

– Ja, det klarer vi.

– Når?

– Innen halvannet år skal vi klare det som forventes av oss, sier konsernsjefen.

Burde hatt en tidobling

Men egentlig er behovet langt større, erkjenner Brandtzæg.

– Hvor mye burde dere egentlig produsert ut fra etterspørsel og forbruket av missiler i verden nå?

– Jeg tror vi burde vært oppe i minst en tidobling.

Midtøsten-krigen rammer Ukraina hardt

Krigen i Midtøsten betyr missilmangel for Ukraina, varslet Ukrainas president Volodymyr denne uken. I et BBC-intervju denne uken pekte Zelenskyj på at mer enn 800 Patriot-missiler ble brukt i løpet av de første dagene av krigen. Og ingen vet når fiendtlighetene stanser.

– Tenk på det: 65 missiler i måneden er omtrent 700–800 missiler i året – altså det som produseres i løpet av et helt år», sa han.

Advarselen speiler det forsvarsbedriften Nammo på Raufoss har advart om i flere år: Vestlige lagre tømmes raskere enn industrien klarer å fylle dem.

Og eksemplene er mange (se fakta).

Dyrere å forsvare seg enn å angripe

Ett luftvernmissil kan koste millioner av dollar. Men det er ikke hovedproblemet, i følge den amerikanske tenketanken CSIS. Den påpeker at sammenligninger mellom angreps- og forsvarsvåpen kan være misvisende: Forsvarsmissiler er teknologisk langt mer krevende enn angrepsvåpen, og brukes for å beskytte store verdier, som befolkningssentra, skip og infrastruktur.

Det virkelige problemet er når volumet blir for stort. Luftvern kjøper tid, men vinner ikke nødvendigvis en krig hvis lagrene blir tømt raskere enn industrien klarer å lage nye missiler.

Hundre ganger så mye

I en høringsuttalelse fra 2023 fastslo Nammo at investeringene på Raufoss allerede da var tidoblet. For selskapet som helhet var de rundt fem ganger større enn vanlig.

«Men om vi skal ha noen realistisk ambisjon om å komme til målet, må investeringene kanskje være hundre ganger større», fastslo selskapet.

Nammo pekte samtidig på at det finnes historisk presedens for å ta slike krafttak. Men at dette forutsetter at regjeringer har grepet direkte inn og kanalisert store ressurser til produksjon av krigsmateriell.

Dette har bare skjedd i liten grad.

Vesten har ikke lenger evnen

Vesten sliter med å kunne håpe på å vinne en langvarig krig. Den britiske tenketanken RUSIRUSIRoyal United Services Institute for Defence and Security Studies, grunnlagt i 1831. påpekte i 2022 følgende:

«Vinneren i en langvarig krig mellom to tilnærmet jevnbyrdige stormakter avgjøres fortsatt av hvilken side som har det sterkeste industrielle grunnlaget. Et land må enten ha produksjonskapasitet til å fremstille enorme mengder ammunisjon, eller ha annen industri som raskt kan legges om til ammunisjonsproduksjon. Dessverre ser det ikke lenger ut til at Vesten har noen av delene».