Når fødeavdelinger legges ned, går det stort sett bra

Det er ingen endring i dødelighet hos nyfødte, ingen endring i alvorlige komplikasjoner hos mor og ingen endring i akutte inngrep som keisersnitt, skriver innleggsforfatterne om nedlagte fødeavdelinger. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB

Når fødeavdelinger legges ned, går det stort sett bra. Vi finner likevel enkelte effekter.

Vi har gjennomført en ny studie av sentralisering av fødetilbudet i Norge. Den inkluderer over én million fødsler over nesten fire tiår, fra 1981 til 2019. Det gjør dette til den mest omfattende analysen av fødeavdelingsnedleggelser i Norge til nå.

Spørsmålet vi undersøker, er enkelt, men viktig: Hvordan påvirkes mor og barn, på kort og lang sikt, når fødeavdelinger legges ned?

Dette er egentlig ikke en akademisk øvelse. Hver gang en fødeavdeling vurderes lagt ned, raser debatten. Lokalsamfunn mobiliserer, og jordmødre, leger og mange gravide blir tydelig bekymret.

Intensiteten i reaksjonene forteller oss at fødselsomsorgen ikke bare handler om logistikk og beredskap, men om trygghet, tilhørighet og livets mest sårbare øyeblikk. Nettopp derfor trenger vi kunnskap om hva som faktisk skjer i praksis.

Har manglet kunnskap

Tidligere studier har fremhevet at når fødeavdelinger legges ned, skjer det flere ting samtidig: Avstanden øker, slik at kvinner må reise lenger for å nå et fødetilbud. Men samtidig vil flere kvinner føde ved større sykehus med høyere fødselstetthet og mer spesialisert kompetanse. Nedleggelsene har altså både en geografisk konsekvens (lengre reisevei) og en strukturell konsekvens i form av kompetanse- og ressurskonsentrasjon.

Studier fra Skandinavia peker stort sett på at økt avstand til fødeavdelinger etter nedleggelser i seg selv ikke gir dårligere fødselsutfall. Samtidig indikerer noen, men ikke alle, studier at større enheter kan gi mer robust bemanning og høyere ressurs tilgjengelighet og forbedre utfallene ved fødsel.

Men vi har manglet kunnskap om en rekke kort- og langtidseffekter for mor og barn ved nedstenging.

Hva finnes vi?

Å studere nedleggelser er utfordrende. De skjer ikke tilfeldig. Som regel legges små enheter ned fordi fødselstallene faller, rekruttering er vanskelig eller kompetansebehov endrer seg. Det betyr at man ikke bare kan sammenligne kommuner med og uten fødeavdeling. I vår studie bruker vi derfor en metode som tar hensyn til samsatte og ofte umålbare faktorer som påvirker utfallene. Slik forsøker vi å isolere effekten av selve nedleggelsen fra andre utviklingstrekk.

Hva finner vi? Kort sagt finner vi ingen tydelige negative eller positive effekter. Mødre og deres nyfødte kommer generelt sett hverken bedre eller dårligere ut på de indikatorene vi har tilgjengelig. Det er ingen endring i dødelighet hos nyfødte, ingen endring i alvorlige komplikasjoner hos mor og ingen endring i akutte inngrep som keisersnitt.

Vi finner heller ikke spor av langsiktige konsekvenser hos barna. De gjør det like godt i utdanning senere i livet, og blant jenter ser vi ingen økt eller redusert risiko for helseproblemer i egne graviditeter senere i livet.

Vi finner likevel enkelte effekter.

Følges tett opp

Når fødeavdelinger legges ned, øker reiseavstanden for mange. Det fører til en liten økning, mindre enn ett prosentpoeng, i sannsynligheten for å føde utenfor institusjon, som hjemme eller under transport.

Slike hendelser er fortsatt svært sjeldne og ser ut til å skje stort sett blant lave, og ikke høye, risikotilfeller. Selv om vi ikke har muligheten til å følge med alle potensielle konsekvenser i slike situasjoner, finnes det ikke tegn til dårligere fødselsutfall.

Hvordan kan det ha seg?

Våre resultater peker på at grunnmuren i norsk føde- og svangerskapsomsorg fungerer godt. Gravide følges tett opp i svangerskapet. Mulig risiko fanges tidlig, og de som trenger spesialisert hjelp, henvises i tide. Ambulansetjenesten og transportberedskap bidrar til trygg håndtering ved lange avstander.

Det betyr ikke at avstand er irrelevant, eller at bekymringene er uberettigede. Opplevelsen av trygghet i fødsel er viktig i seg selv. Lang reisevei kan være krevende, og nedleggelser påvirker både lokalsamfunn og fødselsopplevelser. Dette bør tas på alvor. Men tallene viser at sentralisering slik den er gjennomført i Norge i denne perioden, stort sett ikke har hatt konsekvenser helsen for mor og barn.

Fødselstjenesten vekker følelser, og det skal den gjøre. Nettopp derfor er empiriske studier viktige i debatten.

Norge har et sterkt svangerskaps- og fødetilbud, og våre funn viser at gravide ivaretas godt, også når fødeavdelinger legges ned. Det er et resultat av kompetanse, systematisk risikovurdering og et helsevesen som ansvarlig håndterer endringer, både på et lokalt og et regionalt nivå.