Når kommer rentekuttet? 11 økonomer svarer.

DNB og Nordea har allerede avlyst mars-kuttet. 11 økonomer svarer om når de tror Norges Bank setter ned renten.

Om to uker skal sentralbanksjef Ida Wolden Bache igjen komme med rentebeslutning. Om det blir det første kuttet, som mange har ventet på, er nå usikkert, mener økonomer. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Inflasjonssjokk har denne uken snudd opp ned på forventningene før rentemøtet om to uker.

Inntil nylig var det så godt som sikkert at Norges Bank ville kutte renten i mars. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sa så sent som i januar at det «trolig» blir kutt, og økonomene har ventet nettopp det.

Så kom prisveksten og satte en støkk i troen på rentekutt.

E24 har hentet inn svar fra 11 økonomer om hva de nå tenker om rentemøtet i mars og utviklingen videre. DNB Markets og Nordea Markets har allerede avlyst mars-kuttet, og flere andre tviler.

Uavhengig av om man tror på kutt eller ikke, understreker økonomene at det er økt sjanse for at kuttet droppes. De tror også at rentebanenrentebanenNorges Bank prognose for renten fremover. Den legges frem fire ganger i året, sammen med sentralbankens øvrige prognoser for økonomien i Pengepolitisk rapport. til Norges Bank uansett vil bli tydelig oppjustert og signalisere færre rentekutt.

I tvil

Dane Cekov, seniorstrateg for renter og valuta i Sparebank 1 Markets tviler sterkt på mars-kuttet, men vil se an Regionalt nettverkRegionalt nettverkNorges Bank-undersøkelse om hvordan det går med ulike norske bedrifter. Kommer fire ganger i året i forkant av rentemøter, og gir en pekepinn på farten i norsk økonomi.. Gitt den økonomiske utviklingen blir det «i verste fall ingen kutt i år, og i beste fall kun to kutt».

– Prisveksten er klart høyere, ledigheten litt lavere, boligprisene har steget raskere og rentene ute har steget betydelig. Det haster derfor ikke å kutte renten for Norges Bank.

Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand tror det er 50/50 sjanse for mars-kutt. Han venter at det blir to kutt i 2025.

– Inflasjon, arbeidsmarkedet, boligpriser, renter ute (EUR-renter) taler for utsettelse. Men Regionalt nettverk blir avgjørende. Svakt Regionalt nettverk vil føre til rentekutt. Sterkere krone spesielt mot dollar taler også for rentekutt.

Olav Chen i Storebrand, Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen, Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken, Kjersti Haugland i DNB Markets og Erica Dalstø i SEB. Foto: Adrian Nielsen

Erica Dalstø, sjefstrateg i SEB er i tvil, men heller mot kutt. Hun tror på to kutt i år.

– Vi heller fortsatt mot et mars-kutt, om det ikke kommer noen oppsideoverraskelse i Regionalt nettverk-rapporten. Det største usikkerhetsmomentet er faktumet at skiftet i konsensus og markedsprisingen gir Norges Bank en mulighet til avvike fra guidingen uten å miste kredibilitet.

Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i Sparebank 1 Sør-Norge heller mot at det blir kutt. Totalt venter han to 2025-kutt, mot tidligere anslag om tre.

– Det blir en close-call og ca. 50/50 for rentekutt eller uendret.

Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken er i tvil, men heller mot et «haukete» rentekutt.

– Alt i alt tror vi det er grunn til å være noe skeptisk til om det planlagte rentekuttet i mars fullt ut har blitt avlyst. Akkurat hva vi konkluderer vil bli avgjort når vi ser den oppdaterte rapporten fra Regionalt nettverk neste torsdag.

Tror kuttet kommer

Tore Vamraak, sjeføkonom i Sparebanken Sør tror det blir kutt i mars, og deretter ett rentekutt til senere på året.

– Norges Bank legger vekt på tydelig kommunikasjon rundt rentebeslutningene. Sentralbanken har lagt opp til en klar forventning om rentekutt nå, og det vil svekke troverdigheten dersom de nå går bort fra planen på grunn av ett overraskende tall for prisveksten.

Kjetil Martinsen, sjeføkonom i Swedbank:

– Selv om det varslede rentekuttet er tilbake i spill, holder vi oss til at vi ser Norges Bank kutte renten – da trenden for inflasjonen ikke har endret seg vesentlig.

Kjetil Martinsen i Swedbank. Foto: Cicilie S. Andersen, E24

Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen tror også på kutt i mars.

– Nå gjelder det å holde stø kurs. Dette er ingen stund hvor prisen på sjokolade og kaffe bør styre norske monetære forhold. Alt er i endring, men nettopp derfor bør Norges Bank holde stø kurs.

Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank:

– Om Regionalt nettverk viser at kapasitetsutnyttelsen ikke øker og/eller at lønnsoppgjøret (om det blir ferdig) viser en lønnsvekst nærmere 4 prosent enn 4,5 prosent, tror vi det blir kutt.

Har snudd

Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Markets tror ikke det blir rentekutt hverken i år eller neste år.

– Med fallende arbeidsledighet i det siste og inflasjon mye høyere enn ventet og langt over målet, forsvinner behovet for å stimulere økonomien med rentekutt.

Kjersti Haugland tror som Kjetil Olsen at Norges Bank dropper å kutte renten om to uker. Foto: Agnete Brun

Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets holder en knapp på at Norges Bank lar renten ligge i ro. Hun tror første kutt skyves til september.

– De klare tegnene til at den underliggende inflasjonen er på vei opp igjen, fra et nivå som i utgangspunktet var klart høyere enn målet, vil veie tungt i denne beslutningen. Fortsatt lav arbeidsledighet og sterk vekst i boligprisene indikerer dessuten at det ikke haster med å levere rentekutt. Merk at prognoseendringen satt langt inne for vår del, ettersom Norges Bank så sent som den 22. januar leverte krystallklar guiding.

– Trenger ikke mange kutt

Regionalt nettverk er det siste viktige momentet økonomene venter på før rentemøtet. Norges Bank-undersøkelsen om hvordan det går med ulike norske bedrifter kommer fire ganger i året, og gir en pekepinn på farten i norsk økonomi.

Utover det er det en rekke faktorer som taler for å utsette rentekuttet, og legge opp til færre rentekutt, ifølge økonomene:

• Prisveksten ligger over målet på to prosent, og hoppet i februar til 3,6 prosent var mye høyere enn ventet.
• Arbeidsledigheten holder seg lav. Den justerte ledigheten falt til 2 prosent i februar. Ledigheten og prisveksten er to av de viktigste tingene Norges Bank ser på.
• Lønnsveksten er høy, og det ligger an til at 2025 blir et nytt år med solid reallønnsvekst. Det kan gi folk mer penger å bruke, og økte lønnskostnader kan bidra til at bedrifter setter opp prisene sine.
• I Europa har flere, inkludert EU og Tyskland, varslet om økt offentlige pengebruk. Det er blant annet snakk om investeringer i forsvar, i kjølvannet av Donald Trumps inntog i USA. Det kan bidra til økt økonomisk vekst både i Europa og Norge.
• Det har vært oppgang i rentemarkedene i Europa etter denne siste utviklingen, og troen på rentekutt ute har minket.
• Boligprisene i Norge har steget kraftig i starten av året. Veksten har vært langt høyere enn Norges Banks anslag.

Dane Cekov i Sparebank 1 Markets. Foto: Adrian Nielsen

– Det går godt i norsk økonomi sett under ett, selv om renten nok er noe innstrammende. Men inflasjonen er for høy. Norsk økonomi trenger ikke mange kutt for å holde seg i balanse, oppsummerer Dane Cekov i Sparebank 1 Markets.

Usikkerhetsmomenter

Samtidig er det flere usikkerhetsmomenter, og enkelte ting som taler for at det blir kutt:

• Norges Bank vil normalt ikke avvike så tydelige signaler om rentekutt som de ga så sent som i januar. Kjersti Haugland trekker frem den siste rentehevingen i 2023 som eksempel. Mange norske økonomer endret sin prognose i forkant, mens Norges Bank likevel satt opp renten i tråd med tidligere signaler.
• Er hoppet i prisveksten kortsiktig «støy» eller et tegn på varig høyere inflasjon? Det er avgjørende for hvor mye økningen har å si for renten.
• Kronekursen har lenge vært svak, noe som blant annet trekker prisveksten opp. Men i det siste har kronen styrket seg noe, spesielt mot dollaren.
• Det er fortsatt stor usikkerhet om hvordan Donald Trumps økonomiske politikk og tolløkninger vil påvirke økonomien i USA og resten av verden, inkludert prisveksten, den økonomiske veksten, valutakurser og aksjemarkeder.
• Markedsprisingen har endret seg raskt etter de siste norske inflasjonstallene, til at markedsaktørene nå ser rundt 50 prosent sjanse for rentekutt i mars.