Når Toje advarer andre konservative mot å ta debatten i Aftenposten, er det verdt å stoppe opp litt

Når fakta korrigeres og synspunkter møter motargumenter, blir debatten bedre, skriver Sylo Taraku.

I Norge har vi fortsatt en felles offentlighet. Den bør vi ta vare på.

På Facebook skriver Cecilie Hellestveit – med referanse til debattene rundt Asle Toje – «at vårt demokrati og vår tidvis klamme konsensuskultur er avhengige av at noen tør å tenke annerledes. Ikke brenn dem på bålet!» Jeg er enig i det.

Når Asle Toje går ut og advarer andre konservative mot å ta debatten i Aftenposten, er det verdt å stoppe litt opp og tenke på hva dette kan bety for vår offentlige debatt. Her tenker jeg først og fremst på debatten som startet i Aftenposten rett før jul, og som har pågått i flere uker.

Hos Wolfgang Wee og andre lignende podkaster snakker Toje fritt og uten noen særlig motbør. Når han derimot skriver i Aftenposten, blir han utfordret. Vi ser hvordan det tvinger frem moderasjon. Det er akkurat der verdien av en felles offentlighet ligger: Når fakta korrigeres og synspunkter møter motargumenter, blir debatten bedre.

Flere perspektiver kommer på bordet, og ikke sjelden fører det også til en viss moderasjon av synspunktene. Jeg var en av dem som skrev en kritisk tekst i Aftenposten, både for å utfordre Tojes alarmisme og for å få frem noen andre perspektiver. I sine svar til mange av oss kom Toje med flere viktige presiseringer og nyanser. Når man deltar i slike diskusjoner, forsvarer man ikke bare sine opprinnelige posisjoner, men man utvikler dem videre.

Det er på mange måter idealet. Men hvis opplevelsen er at kritikken blir for massiv, og tipper over i diskrediterende personangrep – kombinert med hatske innlegg på Facebook – er det ikke så rart at man trekker seg unna. Da ender man fort tilbake i «safe spaces», hvor man snakker til sine egne. Og skyter mot andre derfra.

Noen vil kanskje juble hvis Toje og andre konservative som ham forsvinner fra Aftenpostens spalter. Jeg har også sett skriverier som protesterer mot at Aftenposten i det hele tatt slipper ham til. Men dette er en pyrrhosseier. Da har man misforstått noe grunnleggende.

Meningene som Toje målbærer, finnes der ute. De forsvinner ikke bare fordi man rydder dem bort fra tradisjonelle medier. Tvert imot. Resultatet er at offentligheten blir fattigere og mer uforsonlig. Man gjør det også lettere for de konservative som strategisk går i offerrollen, å få bekreftet fortellingen om at de ikke kommer til orde.

Noen vil sikkert reagere med sterk indignasjon og mene at jeg «forsvarer Toje». Da har man misforstått poenget og hva som står på spill. I Norge har vi fortsatt en felles offentlighet. Den bør vi ta vare på, og ikke risikere å miste.

Innlegget er først publisert på Tarakus Facebook-side.