Nato-Jens: – Thorvald ville vært glad i dag

1 month ago 37

Med Sverige endelig inne blant Natos medlemsland, fortsetter Jens Stoltenberg arbeidet med Ukraina som et mulig medlemsland nummer 33.

Alf Bjarne Johnsen

rapporterer fra Brussel mandag 11. mars kl. 18:03

Mandag ble dagen da det svenske flagget endelig fikk sin plass utenfor Natos hovedkvarter, med nasjonalsangen «Du Gamle, Du Fria» og kronprinsesse Victoria som æresgjest sammen med statsminister Ulf Kristersson.

Men for Natos generalsekretær var det også finalen i en 15 år lang prosess som hans far startet med den såkalte Stoltenberg-rapporten:

– Min far Thorvald ville vært glad i dag, sier Jens Stoltenberg til VG.

– Thorvalds store kongstanke var jo at man måtte ha dypere forsvarspolitisk samarbeid i Norden. Det lanserte han på et tidspunkt hvor det ikke var tillatt å diskutere sikkerhetspolitikk i Nordisk råd, minnes Stoltenberg junior.

Les også: Stoltenberg ut mot paven

Gjøre mer sammen

Thorvald Stoltenberg, som hadde vært både forsvarsminister og utenriksminister, lanserte sin store rapport i 2009 om nordisk forsvarssamarbeid. Han sa at landene kunne gjøre mye mer sammen hvis Sverige og Finland også ble Nato-medlemmer.

Stoltenberg senior døde i 2018 og rakk aldri å se hele Norden sammen inne i Nato.

– Men nå er vi der. Vi kan delta i det samme kollektive forsvaret. Vi kan samarbeide på alle måter fordi vi tilhører den samme forsvarsalliansen. Så for Norden er svensk og finsk medlemskap et historisk gjennombrudd. Norden har nå et dypere militært samarbeid enn noen gang siden Kalmar-unionen på 1400-tallet, sier Jens Stoltenberg.

– Hva kan Sverige i Nato endre norsk forsvar?

– Sett fra Norge kan vi ha felles forsvarsplaner. Vi kan ha kapasitetsmål som er avstemt til hverandre. Det blir ikke en så ekstrem arbeidsdeling som noen har sagt, at Norge tar seg av marinen, Sverige tar flyvåpenet mens Finland tar Hæren, sier han og fortsetter:

– Men når vi skal fastsette nye kapasitetsmål for Nato, i vår løpende forsvarsplanlegging, vil det bli tatt hensyn til hva slags styrker Sverige og Finland har, når det settes styrkemål for Norge, forklarer han.

Ukraina neste?

Stoltenberg vender nå sin oppmerksomhet mot alliansens mulige neste medlem, Ukraina, og hvordan Nato skal forsterke sitt løfte om å åpne dørene for Ukraina når tiden er inne. Dette blir en av de store sakene på Natos neste toppmøte i Washington i juli:

– Det jeg ønsker å få til, er at Ukraina skal være på et nivå som gjør at i det øyeblikket de politiske forutsetningene er til stede, så kan vi invitere dem, og de kan bli medlem raskt, sier Nato-sjefen til VG.

Må møte Natos standarder

Prosessen er ikke helt ulik den Nato nettopp har vært igjennom med Sverige og Finland, ifølge Stoltenberg:

– I det øyeblikket de søkte, så gikk det bare uker til de ble invitert. Fordi alle visste at Sverige og Finland var kvalifiserte, møtte Nato-standarder, og hadde styrker som var fullt ut i stand til å operere sammen med Nato-styrker.

Det samme håper han vil gjelde for Ukraina:

– Det Nato jobber med nå er jo egentlig å gjøre at Ukraina kommer i en posisjon der deres styrker kan samhandle med Nato-styrker, der de møter Nato-standarder og Nato-krav, så kan vi ta en beslutning veldig raskt, og de kan bli medlemmer raskt når forutsetningene er oppfylt, sier Stoltenberg.

Vesentlig nærmere

En av forutsetningene er at landet ikke lenger er i krig.

– Flere Nato-land inngår nå avtaler med Ukraina og sikkerhetsforsikringer. Det er satt i gang store programmer, og det er satt av 500 millioner euro (5,7 milliarder kroner) som skal hjelpe til med å gjennomføre reformer,
modernisere og nå Natos standarder. Og vi har etablert Nato-Ukraina-rådet der man kan ta beslutninger sammen.

– Summen av dette gjør at Ukraina kommer vesentlig nærmere medlemskap, sier Stoltenberg.