Nato-vekst i nord: Forsvaret og Sametinget inngår fast samarbeid

– Det har vært et veldig viktig og nyttig møte, sier sametingspresident Silje Karine Muotka.

Hun er krystallklar på at allierte styrker må informeres om at de befinner seg i et urfolksområde når de opererer i nord.

– Når de gir beskjed om at det er en stor øvelse med soldater fra andre områder, så er det viktig at vi forteller dem hva slags skikker og interesser vi har her lokalt. Vi har internasjonale konvensjoner som forplikter dem til å ta hensyn til at dette er et samisk kjerneområde, sier Muotka.

Forsvarssjefen forteller at Nato-dokumenter er klare på at soldater skal ta hensyn til blant annet kulturminner.

– Og så må vi sørge for at det også blir gjort kjent for de utenlandske soldatene, sier han.

Dersom uhellet først er ute, og allierte kjører i stykker et reinbeite eller et kulturminne, lover forsvarssjef Eirik Kristoffersen at staten vil ta ansvaret.

– Når vi har store øvelser, er det Forsvaret som rydder opp etter de allierte også. Så tar vi en diskusjon med de allierte i etterkant om hvem som til slutt skal betale regningen. Men Forsvaret er ansvarlig for militær aktivitet på norsk jord, slår forsvarssjefen fast.

Økt aktivitet i nordområdene

Møtet skjer i en tid hvor sikkerhetspolitikken i Norden er i endring. Etter at Sverige og Finland ble medlemmer i Nato, har Norge fått en ny og forsterket strategisk rolle.

I regjeringens ferske forsvarsplaner slås det fast at Norge blir et stadig viktigere mottaks- og transittland for allierte styrker.

Det innebærer en opptrapping i den militære aktiviteten i nord.

Den økte aktiviteten har vakt bekymringer på Sametinget. Særlig i sårbare perioder, som den pågående reinkalvingen og vårflyttingen, frykter Sametinget at allierte styrker mangler kunnskap om samisk naturbruk.

Det var nettopp de bekymringene som ble diskutert på møtet mellom sametingspresidenten og forsvarssjefen i dag.

Etablerer årlig møte

Sametingspresidenten og forsvarssjefen ble enige om å etablere årlige møter for å styrke samarbeidet.

– Vi har blitt enige om å ha et årlig møte på ledernivå. Dette medfører at vi lettere kan kommunisere, utvikle prosjekter sammen, og i tillegg diskutere vanskelige saker når de dukker opp, forteller Muotka.

Både Muotka og Kristoffersen er enige om at Forsvaret og Sametinget har sammenfallende interesser, og at et godt samarbeid er viktig.

– Mitt hovedbudskap er at vi sammen må finne gode løsninger, og sammen styrke både beredskapen og motstandskraften i nord. Det opplevde jeg at jeg og sametingspresidenten var veldig enige om, sier forsvarssjefen.

Kristoffersen understreker at god dialog er avgjørende for å unngå uønskede hendelser.

– Det kan bli hendelser der Forsvaret, eller allierte som trener sammen med oss, gjør feil hvis vi ikke har god nok dialog. Vi vet for eksempel at klimaendringene gjør at reinens forflytningsmønster endrer seg. Det kan være endringer som skjer i siste liten. Selv om vi har planlagt og koordinert godt, må vi ta hensyn til det oppdaterte bildet, sier Kristoffersen.

– Det er den gode, tette dialogen som da er avgjørende for å bevare tilliten mellom folk og forsvar, legger han til.

Vil tilby kurs

Som et ledd i å øke forståelsen har Muotka tilbudt Forsvaret et kurs i samisk tradisjonskunnskap og overlevelse, på samisk «árbediehtu».

Forsvarssjefen stiller seg positiv til initiativet.

– Jeg har fått et nytt favorittord når jeg har forberedt meg på dette, og det er «árbediehtu». Og nå har sametingspresidenten tilbudt oss å lage et sånt kurs, som vi kan inkorporere i Forsvaret. Det var bra, sier Kristoffersen.