Nei, selv ikke Norge er tjent med at oljeprisene fyker i være

AFTENBLADET MENER: Nei, ikke engang Norge er tjent med at oljeprisene fyker i været.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) ønsker seg tøffere prioriteringer i statsbudsjettet. Det er det gode grunner til. Foto: Jarle Aasland

Når oljeprisene går opp, blir Norge rikere. Stemmer det? Tja, når olje- og gassprisene går opp, tjener oljeselskapene mer, og mer penger kommer inn på Oljefondet.

På det høyeste, etter USA og Israels angrep på Iran, har oljeprisen vært oppe i nesten 120 dollar per fat. Etter å ha falt noe, var den på fredag igjen over 100 dollar per fat. Før angrepet lå den på rundt 60–65 dollar fatet.

Men alle disse pengene havner ikke rett inn i regjeringens budsjetter. De kan ikke brukes direkte. Norges inntekter fra olje og gass havner i Oljefondet.

Det er mer enn en ren sparekonto, det er et gigantisk fond, der rundt 70 prosent av verdiene er investert i aksjer. Verdiøkningen på aksjene Oljefondet har investert i, har også økt verdien i fondet, i tillegg til inntjeningen fra olje- og gassinntektene.

Men når oljeprisen går opp, synker verdiene på aksjene over hele verden. For en høy oljepris øker faren for global økonomisk ustabilitet og mulig nedgang i økonomien.

Dette er det vi har sett de siste to ukene.

Ved utgangen av 2025 var verdien av Oljefondet anslått til rundt 21.000 milliarder kroner, ifølge Norges Bank. Onsdag lå verdien på Oljefondet på rundt 20.000 milliarder kroner. Altså har krigen ført til et fall i Oljefondets verdi på rundt 1000 milliarder kroner.

Hva om krigen i Midtøsten fører til en massiv nedgang i aksjemarkedene globalt, der Oljefondet er investert?

I fjor, da Trump forkynte tollplanen sin, sa oljefondsjef Nikolai Tangen at «vi må være forberedt på at tiden framover kan bli krevende. Vi har stresstester som viser at fondet kan falle 40 prosent i verdi i et scenario med en mer fragmentert verden». I kroner utgjorde det da over 7000 milliarder.

Nå er verden enda mer fragmentert.

Hver fjerde krone på statsbudsjettet kommer nå fra Oljefondet. Hvis verdien av fondet faller betydelig i verdi, vil vi ikke lenger ha like mange kroner og øre å bruke på statsbudsjettet fra fondet.

Da hjelper det ikke så mye å sitte og vente på at verdien av Oljefondet kan stige igjen om noen år. Et fall vil slå direkte inn på hvor mye vi kan bruke på statsbudsjettet, og føre til virkelige kutt.

Finansminister Jens Stoltenberg, som denne uken var med regjeringen på den årlige budsjettkonferansen, ønsker seg tøffere prioriteringer.

Det er det – forsiktig sagt – svært gode grunner til.

Og her bør - forsiktig sagt - Stoltenberg være den første til å handle, og stramme inn det budsjettet som regjeringen i høst skal fremme for Stortinget.

På Stortinget er det selvsagt politisk uenighet om hva som bør prioriteres, hva som bør kuttes, om det er staten som skal omfordele penger, eller om mer av pengene skal beholdes hos hver av oss.

Men også fra Stortinget trenger vi å høre en slags felles oppfatning av hvordan terrenget rundt oss ser ut, før budsjettet skal endres, justeres og vedtas.