Anastasiia Parniuk plukker ned bildet som henger på kjøleskapet. Farens julekort til familien.
– Til og med når det er krig hadde de det litt kjekt. Pappa pyntet seg i lyslenke. Men hvis jeg besøker faren min i Ukraina, så mister jeg oppholdstillatelsen min, sier hun.

20-åringen bor sammen med sin mor og søster på Nærbø i Rogaland. Der har de lært seg norsk og begynt på skole og jobb.
Sist gang hun så faren er over to år siden.
– Det er en vanskelig situasjon i byen. Det er masse droner og rakettangrep hver natt, sier mor Olena Parniuk-Mazepa.
For familien er det Kharkiv som er hjemme, og byen er under stadig angrep fra Russland.

– Jeg vil gjerne reise til Ukraina, bare i en uke, for å klemme. Vi snakker på nett, men jeg kan ikke klemme.
Det må en helt ekstraordinær situasjon til for at hun skal kunne forsvare overfor Utlendingsdirektoratet at hun har vært på besøk i hjemlandet.
– Da må jeg vente til de er døde. Da kan jeg komme til Ukraina. For å gå i begravelse, sier hun.
Over 200 saker
Unntaket fra den såkalte «hjemreiseinstruksen» ble opphevet 12. desember 2023.
Kun «svært få formål vil godtas» skriver UDI selv på sine nettsider. De legitime formålene for utreise er for eksempel å besøke en nær slektning som er alvorlig syk, eller å dra i begravelsen til et nært familiemedlem.

Ifølge ferske tall TV 2 har fått av Utlendingsdirektoratet har det siden den gang blitt opprettet 213 saker om tilbakekall av kollektiv beskyttelse.
UDI oppretter saker på bakgrunn av informasjon fra for eksempel politiet. Dermed kan det være store mørketall på Ukrainere som tar risikoen og reiser hjem på besøk.
– Hjerterått
Stortingskandidat for Kristelig Folkeparti i Rogaland, Jonas Andersen Sayed, er kraftig motstander av at Ukrainere nektes å reise på besøk til hjemlandet.
– Det er utrolig sterkt å høre historiene til denne familien og andre familier i tilsvarende situasjoner, og jeg tror dette virker mot sin hensikt,

Sayed har selv vært i Ukraina en rekke ganger siden krigen brøt ut. Olena luftet sin frustrasjon med han da han besøkte arbeidsplassen hennes i Sandnes.
Han og KrF mener hjemreiseforbudet må vekk så snart som mulig.
– Det bryter opp familier, og det er hjerterått at ukrainere i Norge ikke får opprettholde kontakten med sine nærmeste og tilknytningen til hjemlandet. Denne regelen må fjernes, sier Sayed.
Les svaret til Justisdepartementet lenger nede i saken.
– Vanskelig å se hensikten
Oleksandra Deineko, som også er fra Kharkiv, er medforfatter i den ferske OsloMet-rapporten «Why return to Ukraine?».
– Funnene våre viser at det er utrolig viktig for ukrainske flyktninger å ha mulighet til å reise til Ukraina mens krigen pågår.

I den har forskerne gjennomført en spørreundersøkelse blant over 3000 ukrainske flyktninger i både Norge, Sverige og Finland, samt sett på flyktningers hjemreise etter lignende konflikter.
Anbefalingen fra forskerne er klar: Norge burde tillate ukrainske flyktninger kortere besøk til sine hjem og familier.
– Det nåværende besøksforbudet peker i motsatt retning. Folk mister kontakt og tilknytning til hjemlandet, og det gjør det vanskeligere å vende tilbake senere, sier Deineko.
Stiller ikke til intervju
Justisdepartementet vil ikke stille til intervju om hjemreiseforbudet. I stedet får TV 2 tilsendt et skriftlig svar fra kommunikasjonsavdelingen.
Blant annet peker justisminister Astri Aas-Hansens departement på at reglene bør være like for alle.

– I likhet med alle andre som har søkt asyl og fått beskyttelse i Norge, risikerer også personer med midlertidig kollektiv beskyttelse at oppholdstillatelsen kalles tilbake dersom de har reist tilbake til hjemlandet de flykter fra, skriver departementet.
Departementet mener at en hjemreise på generelt grunnlag kan «indikere at vedkommende ikke lenger har behov for beskyttelse av norske myndigheter».
– Departementet følger løpende med på behov for endringer i regelverket, men har for øyeblikket ingen planer om å gjøre endringer i regelverk og praksis som gjelder tilbakekall av oppholdstillatelser.
– Snakk om folks liv
Anastasiia Parniuk jobber som ungdomsleder i en lokal kristen menighet og går på lærerstudiet på UiS. Et ganske annet liv enn hverdagen hjemme i Kharkiv.
– Det skumleste er når det skjer noe i byen og venter på svar fra faren din. Du vet ikke om han kommer til å svare, sier hun.

Hun vil gjerne bidra så mye som mulig i Norge, men vil også hjelpe til hjemme i Ukraina, for eksempel som frivillig
Anastasiia er også tydelig på at hun forstår behovet for å hindre at folk utnytter den kollektive beskyttelsen, men håper det er mulig å gjøre det på en annen måte.
– Det må være rom for endringer, og vi må få lov å uttrykke at det er snakk om folks liv. Vi snakker om flere tusen ukrainere, sier hun.