Nesten 200 studenter felt for KI-fusk: – Det er ikke bra

190 studenter ble felt for fusk med mistanke om bruk av kunstig intelligens (KI) i 2025. 

Det viser tall TV 2 har hentet inn fra landets ti største studiesteder.

Mengden KI-fusk på eksamen har dermed doblet seg fra året før.

I 2024 ble bare 95 studenter felt for fusk ved de samme universitetene, ifølge Khrono.

Nå går debatten om hvorvidt eksamenssystemet bør endres.

Statsråden reagerer

– Det er ikke bra at antall studenter som felles for KI-fusk øker. Juks er ikke lov, og det er viktig at det får konsekvenser, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) når TV 2 presenterer tallene.

KRITISK: Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) tror studiestedene må omstille seg de kommende årene i møte med KI. Foto: Geir Johnny Huneide / TV 2

Hun understreker at eksamen skal teste hva studentene faktisk kan, og at det er essensielt at samfunnet har tillit til at eksamen og karakterene gjenspeiler studentenes kompetanse.

– Samtidig er det viktig å huske på at det store flertallet av studenter ikke jukser, fortsetter hun.

Må finne nye metoder

Nesten halvparten av all juks ved universitetene skjer nå ved hjelp av KI, viser tallene TV 2 har samlet inn. 

I mars oppnevnte Kunnskapsdepartementet et utvalg for å analysere hvordan kunstig intelligens påvirker høyere utdanning.

Rapporten er ikke ventet før i høst, men like før jul var likevel noen av rådene klare:

Utvalget fraråder universitetene å benytte hjemmeeksamen.

– Bruk av KI i eksamenssammenheng er et voksende problem. Studentene har sitt ansvar, men det er hovedsakelig utdanningsinstitusjonene som må på banen, sier utvalgsleder Anders Malthe-Sørenssen til TV 2.

I FRONT: Anders Malthe-Sørenssen leder utvalget som ser på KI-bruk i høyere utdanning. Foto: UiO

Tilbake til fremtiden

Utvalget mener institusjonene må utvikle gode eksamensformer som er til både universitetenes og studentenes gode.

Malthe-Sørenssen understreker samtidig at de ikke mener vi skal tilbake til skoleeksamener slik de var for 20 år siden. 

GODE GAMLE?: Det er lite sannsynlig at vi går helt tilbake papireksamener med det første, ifølge fagfolkene. Foto: Frederik Ringnes / NTB

– Det er store muligheter for å utvikle nye eksamensformer som både er kontrollerte og gir god vurdering av studentene læringsutbytte. Det finnes mye mellom skoleeksamen med blyant og papir og hjemmeeksamen med alle verktøy tilgjengelig, poengterer han. 

EN MELDING UNNA: I dag er det lett å få hjelp til å skoleoppgaver. Foto: Penelope Alida Larsen / TV 2

Statsråd Aasland viser også til KI-utvalgets anbefalinger om å kutte ned på de ukontrollerte eksamensformene og øke bruk av skole- og muntlig eksamen. 

– Jeg forventer at landets universiteter og høyskoler setter seg godt inn i utvalgets anbefalinger, og at de jobber kontinuerlig for å sikre forsvarlig bruk av KI i undervisning og vurdering, sier hun.

– Problematisk

KI-professor Morten Goodwin ved Universitetet i Agder er ikke overrasket over at fusketallene for KI-bruk øker. 

Han tror ikke det bare skyldes at studentene bruker KI mer enn før, men at universitetene har blitt bedre på å oppdage KI-fusk. 

EKSPERT: Professor Morten Goodwin møter KI både i forskningen og i forelesning med studentene på UiA. Foto: Torstein Wold / TV 2

– En stor utfordring er at det er vanskelig å avsløre fusk med bruk av KI. Jeg har vært borti studenter som fjerner alle bindestreker og semikolon i oppgavene sine for å ikke feilaktig bli tatt for KI-juks. Verktøyene for å oppdage KI-juks er problematiske, sier Goodwin, og fortsetter:

– Det er både vanskelig å finne ut om studenter har brukt KI til å jukse, og å finne ut om de ikke har brukt KI til å jukse.

Det sier også utvalget til Malthe-Sørenssen. De er imot automatiske KI-deteksjonsverktøy, som de mener putter studentenes rettssikkerhet i fare.

Må brukes rett

KI-professor Goodwin tror riktig steg fremover er at universitetene har større aksept for bruk av kunstig intelligens. 

– Noen professorer og fageksperter mener KI ødelegger alt. Til mine studenter sier jeg «bruk KI for alt det er verdt», men de må forstå hva de gjør og lærer. Vi følger heller opp med muntlig eksamener og kritiske spørsmål for å sikre oss at de har forstått, forklarer han. 

GREIT: Ved Universitetet i Agder får noen studenter bruke KI fritt – så lenge de gjør det på riktig måte, og ikke til å fuske. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Han mener det er viktig at studentene får kreativt spillerom på universitetene.

– Vi må huske at studentene først og fremst skal mestre faget sitt. KI kan være et støttende verktøy for å klare det. Universitetene må legge til rette for at studentene bruker verktøyene de har tilgjengelig på riktig vis. 

Ser på universitetene

Denne oppfatningen deler også Norsk Studentorganisasjon (NSO). 

– Helt siden KI gjorde sitt inntog, har vi vært opptatt av at studentene må få opplæring i hvordan det skal brukes på en pedagogisk og forsvarlig måte, sier leder Sigve Næss Røtvold.

TYDELIG: Det står på universitetene å gi gode retningslinjer og opplæring i kunstig intelligens, mener NSO-leder Sigve Næss Røtvold. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / NSO

NSO mener utdanningsinstitusjonene må ha tydelige retningslinjer for KI-bruk, både i undervisningen og på eksamen. 

– KI er en stor del av fremtiden og må dermed bli en naturlig del av undervisningen. Eksamensformene må på samme måte være tilpasset det vi har lært oss i fagene våre, sier han. 

– Vi forventer at studiestedene gir gode rammer og opplæring i KI, slik at studentene kan bruke det – ikke bare på en etisk forsvarlig måte og i tråd med universitetets forventninger – men til å kunne lære mest mulig.