Nesten én av tre fødsler blir igangsatt. Her er to enkle og billige grep for å forbedre forløpet.

Ida Aalen sa nei til å sette i gang fødselen. Hun tror mange gravide ikke vet at deres ønsker er noe som skal vektlegges, og at de har rett til å takke nei til behandling. Foto: Siri Øverland Eriksen

Å gi informasjon og å stille åpne spørsmål vil hjelpe alle.

Aftenposten skriver torsdag at det snart er én av tre fødsler i Norge som blir satt i gang (såkalte induserte fødsler). Både Norsk gynekologisk forening og Norsk Jordmorforening ønsker debatten velkommen.

Det er en debatt som bør gjøres grundig, både av fagmiljøene og fra et pasientperspektiv. Likevel er det grep som helsevesenet kan gjøre allerede i dag for å forbedre forløpet ved induserte fødsler.

De grepene er enkle, billige og i tråd med dagens retningslinjer.

Trivselskontrollene kan enkelt bli bedre

Før en fødsel blir satt i gang, er den gravide som regel på en trivselskontroll. Da gjør fødselslegen en vurdering av hvorvidt barnet fortsatt har det best i magen, eller om det vil være bedre for mor og barn om fødselen blir satt i gang.

Det er disse trivselskontrollene som det er enkelt og billig å gjøre forbedringer ved.

Tiltak 1: Gi den gravide et A4-ark mens hun venter

I Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen står det følgende om igangsatte fødsler når termin er passert:

«God informasjon til den gravide om fordeler og ulemper ved igangsettelse fremfor å vente på spontan fødsel er viktig. Dette inkluderer informasjon om hvordan en eventuell igangsettelse kan påvirke fødselsforløpet. [ ...] Generelt er risikoen for uheldige utfall for mor og barn i Norge lav for ukompliserte svangerskap som har passert termin. [ ...] Denne informasjonen er også viktig å gi til den fødende som grunnlag for et informert valg mellom planlagt fødselsinduksjon eller avventende behandling.»

Selv fikk jeg ikke denne informasjonen på noen av mine to trivselskontroller, og norske studier viser dessverre at jeg ikke er alene.

Heldigvis finnes det enkle og billige grep som kan forbedre situasjonen.

En trivselskontroll innebærer nemlig mye venting. Mange gravide blir kalt inn til samme tid. Den gravide skal gjennom både en CTGCTGCTG er et apparat som brukes til undersøkelse av fosteret under svangerskapet, og til fosterovervåking under fødselen. og en ultralydundersøkelse. Det er ikke uvanlig å vente i en halvtime, en time eller mer.

Hva om de gravide fikk utdelt et A4-ark eller to som de kunne lese mens de ventet? På dette A4-arket kan man da sørge for enhetlig, faglig forankret og forståelig informasjon om igangsettelse sammenlignet med å vente på at fødselen starter av seg selv.

I stedet for at fødselslegen skal forklare alt, kan hen i stedet svare på eventuelle spørsmål den gravide har om informasjonen hun har fått.

Tiltak 2: Still den gravide et spørsmål om hva hun tenker

I Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen heter det videre:

«Kvinnens ønske vektlegges i helhetsvurderingen for igangsettelse.»

I Metodebok for fødselshjelp står det også at kvinnens ønsker skal tas med i vurderingen.

I en trivselskontroll er det fødselslegen som er på hjemmebane og er eksperten. Kanskje vet ikke den gravide at hun kan stille spørsmål, og kanskje tør hun ikke spørre heller. Mest sannsynlig vet hun ikke at hennes ønsker er noe som skal vektlegges, og at hun har rett til å takke nei til behandling.

En enkel måte å tydeliggjøre dette for den gravide på kan være å snakke om hennes ønsker før man gjør den medisinske vurderingen.

Kunne fødselslegen sagt noe i denne duren?

«Jeg skal nå gjøre en ultralyd slik at jeg kan vurdere om barnet har det best i magen, eller om det kan være lurt å sette i gang fødselen. En av tingene jeg også skal ta med i vurderingen min, er om du ønsker å sette i gang fødselen eller vente og se. Har du noen tanker om hva som er viktig for deg, før jeg setter i gang med undersøkelsen?»

Bedre for alle parter

I et debattinnlegg i Tidsskrift for norsk legeforening ble det nylig slått fast at norsk fødselsomsorg har godt av å forbedre seg når det gjelder informasjon, medvirkning og samtykke. Siden trivselskontroller og induksjoner er planlagte og ikke skjer i hui og hast, er dette et godt sted å starte dette forbedringsarbeidet.

Å gi informasjon og å stille åpne spørsmål vil hjelpe alle.

De gravide som ender opp med en igangsatt fødsel, vil være mer forberedt på hva de går til.

Fødselslegen kan føle seg tryggere på at den gravide har fått informasjonen hun har krav på, og at den gravide har fått muligheten til å fortelle hva hun ønsker.

Den gravide som tenker: «Jeg mener ingenting om induksjon, jeg vil gjøre det du anbefaler», kan si det. Den gravide som tenker: «Jeg vil helst settes i gang, i hvert fall hvis du er i tvil», kan si det. De av oss som tenker: «Jeg vil gjerne vente og se hvis det er forsvarlig», kan si det.

Det er enkelt, det er billig, og det er i tråd med retningslinjene.